Bokelskere.no

Verten er helt klart bedre:-) Har lest den to ganger og synes i grunn karakterene var mer komplekse enn i Twilight. Jeg var 15 da jeg leste Twilight, så jeg skjønner hva du mener;-)

Som om jeg skulle sagt det selv. Synes riktignok verten er mye bedre. Å den leste jeg for bare 1-2 år siden. twilight leste jeg derimot da jeg var 13, men eeeeelsket dem da. Kanskje ikke så rart, for da har man jo ikke lest så mye sammenlignet med en alder på 19 år :)

Da jeg leste «Twilight» serien for noen år siden, ble jeg rett og slett hektet. Jeg syntes den var fantastisk. Nå, flere år senere, så har bøkene mistet sin appell hos meg. Jeg vet ikke helt om alderen har skylden for min overgang fra å like serien til å mislike den, eller om det skyldes at jeg har lest flere anmeldelser som har kritisert serien. Uansett så tror jeg at jeg skal holde meg unna sjangeren «paranormal romance» i framtiden. Denne sjangeren har skuffet meg gang på gang.

Kom akkurat på at det var fredag. Jeg visste det i morges da jeg våknet, men så glemte jeg det:)I Huff, kjipt å være kronisk døgnvill, men sånn har det altså blitt.

Så langt har jeg bare lest en bok denne uka noe jeg ikke er fornøyd med. Vanligvis leser jeg tre bøker i uka og heldigvis har jeg vel helga på å lese ferdig to bøker, håper jeg. Vi får se. Noen dager, uker og helger blir bare så ymse.

Så langt denne uka har jeg lest ferdig Livredd av S.J. Bolton som var en meget kjedelig thriller i grunn. Ikke akkurat noen spenningsbok, men, men, kan jo ikke bli fornøyd med alt man leser heller.

Og jeg skal lese videre i De 500 av Matthew Quirk, Min kamp 6 av Knausgård og jeg skal begynne på Hypnotisøren av ekteparet Lars Kepler. Så her er det både roman og thrillere. Liker litt variert lesestoff selv om mørk litteratur som er nærmest mitt hjerte. Hvis jeg i det hele tatt har hjerte da:)

Ellers ser jeg veldig lite på tv. Ser på litt søppel tv på dagtid (styrer alt som har med OL å gjøre). Så ender opp som oftest på en av filmkanalene jeg har og i det siste har jeg bestilt meg en del skrekkfilmer. Har ikke sett en god skrekkfilm de siste ti årene (min favorittsjanger siden barndommen). Men etter at jeg så The Conjuring og Sinister for noen uker siden har jeg endelig begynt å få troen på den sjangeren igjen. De filmene anbefales hvis du liker snikende skrekk i stedet for slashere. Jeg foretrekker skrekkfilmer med snikende uhygge og god historie fremfor slashere. The Conjuring og Sinister anbefaler jeg virkelig. Og i natt når jeg legger meg skal jeg se en ny film jeg har bestilt. Dark skies og håper den er like spennende som filmtraileren:)

Så i helga blir det nok både en del lesing og litt filmtitting:)

God helg til deg også:)

Ikke alle thrillere kan være like spennende ...

Lacey Flint er en ung og lovende politietterforsker som får et viktig oppdrag. Oppdraget går ut på å jobbe undercover ved universitet i Cambridge for å oppklare en serie selvmord som har skjedd der de siste årene. I de siste fem årene har flere kvinnelige studenter tatt livet av seg på svært brutale måter. Hva er det som gjør at disse kvinnene tar sitt eget liv og er det noe mer bak? Er det noen som tvinger dem til å gjøre det? Det er Lacey Flint nødt til å finne ut av uten å avsløre seg selv.

I boka Livredd er det faktisk ikke mye som skjer til tross for at boka er på nesten 500 sider. Det er mange forklaringer, om Laceys redsel for å avsløre sin egentlige identitet, og komplikasjoner innen nye relasjoner. Alt i alt er det veldig lite som skjer. Det tar altfor lang tid før litt spenning dukker opp og det er over på noen sider. Boka var ikke særlig grøssende heller så syns ikke innholdet levde opp til tittelen på noen måte. Syns heller ikke at hovedpersonen eller bipersonene var særlig spennende eller levende. Jeg brydde meg ikke noe særlig om hva som skjedde med dem, egentlig. Syns bare innholdet var ekstremt tam til thriller å være. Det var ikke mye som skjedde underveis. Det var som å se en lang såpeopera hvor de samme scenene gjentar seg om og om igjen.

Dessuten ergret jeg meg over dårlig korrektur fra oversetterens side. Navnet til en av bipersonene; Evi ble mange ganger skrevet med liten forbokstav, og i mange setninger var noen ord stokket om feil. Det virket som om oversetteren hadde det travelt med å bli ferdig med oversettelsen i tide (siste liten innlevering) eller kanskje oversetteren var like uengasjert i innholdet som meg og ville bare bli ferdig med det? Uansett. Det virket litt sløvt siden mange korrekturfeil dukket opp underveis. De gangene jeg leser oversettelser, og oppdager korrekturfeil, lar jeg meg ikke irritere meg over det, men når det gjentar seg ofte underveis, så klarer jeg ikke å la være å ergre meg over det. Jeg vet at skrivefeil kan fort skje og det skjer meg også det, men i bøker burde det likevel ha blitt tatt mer alvorlig.

Alt i alt var dette en kjedelig "spenningsbok". Det var lite driv, kjedelig persongalleri, og jeg savnet den store intensiteten som thrillere skal ha, men det fant jeg dessverre ikke i denne. Skuffet!

Denne boken leste jeg i forbindelse med en semesteroppgave i faget SOS1001-Samfunnsteori, og jeg må si at jeg er så glad for at jeg valgte denne boken. Nå skal jeg bare skrive en sosiologisk bokanmeldelse av den, og det kommer nok til å bli spennende.

Boken ga et veldig godt og ikke minst realistisk bilde av arbeidshverdagen til en vanlig renholder på Thon hotell. En arbeidshverdag som sjokkerer oss lesere, men som vi samtidig vet er sann. Elstad gir samtidig statistikk, utsagn fra politikere og ekte leserbrev osv. Hun ga gode argumenter, men lot oss lesere få vurdere selv ved å for eksempel bruke direkte sitat fra politikerne uten at hun analyserte utsagnene deres på forhånd.

Jeg anbefaler på det varmeste at dere leser denne boken, og det vil ikke ta så lang tid heller. Denne søte lille boken er nemlig kun på 201 sider.

Underholdende og banalt gjenkjennelig. Ofte slår dette gjenkjennelsesprinsippet mer kunstferdige utforminger rett ned i støvlene. Rocky er den hverdagslige drittsekken av en mann , i hundeform, som er i menneskeform.

Hvordan kan man ikke like en kverulerende katt som plutselig kan snakke fordi han spiste en masete papegøye? At katten ønsker å bli jødisk i tillegg til at han lyver så det renner av ham er opphav til en interessant begynnelse og gode/merkelige diskusjoner. Senere domineres historien i større grad av kattens eierinne(rabbinerens datter), og den er for så vidt underholdende nok, men jeg likte den første delen best.

Da jeg plukket opp "Alice in Zombeiland" forrige sommer, forventet jeg en gjenfortelling av eventyret om Alice i eventyrland. Hvis du plukker opp denne boken med de samme forventningene, så tro om igjen. Jeg leste halvparten av boken før jeg la den fra meg. Dette er ikke en gjenfortelling av det velkjente eventyret om Alice, men rett og slett "high school drama". Både tittelen på denne romanen så vel som coveret indikerer noe helt annet enn det jeg så for meg. Bortsett fra tenåringer med helt meningsløse samtaler (som ikke henger sammen med plottet), fryktinngytende maskuline gutter, og jenter som blir fremstilt som komplett dumme, så er det et innslag av zombier( det eneste interessante). Begynnelsen er helt klart lovende, helt til nye karakterer blir introdusert og hovedpersonen begynner på en ny skole.

Når man har en bokserie som har fulgt deg opp gjennom oppveksten og betydd alt. :)

Fortiden kan dukke opp når som helst ...

En gruppe studenter tilbringer tid sammen i en hytte på et øde sted sommeren etter avgangseksamensåret på college. Men dessverre dør en av dem før sommeren er over. Mange år senere gifter to av dem seg, Henry og Tess og sammen får de en datter. Og omtrent ti år etter den sommeren på hytta med vennegjengen fra college får de et postkort som hinter dem om fortiden. Merkelige ting begynner å skje ...

På forhånd hadde jeg forventet meg mystikk og spenning med en dose horror, men dessverre fikk jeg ingen av delene. Det ble nærmest tvangslesing bare for å bli ferdig med boka. Jeg avbryter ikke bøker, selv ikke de jeg ikke liker, så jeg var lettet og det var godt å være ferdig med denne. For det er slitsomt å komme seg gjennom bøker hvor sidene er klistret med sirup, i alle fall føltes det slik ut da jeg leste Girl in the woods. Det var andre bøker som fristet mer og denne ble da ofte satt på sidelinjen. Derfor brukte jeg så lang tid på å bli ferdig med boka. Ikke fordi den var tung å lese, men den var bare fryktelig kjedelig og jeg hatet skrivemåten. Syns forfatteren hadde litt vel barnslig skrivemåte som irriterte meg i lengden.

Dessuten besto også boka av et kjedelig og platt persongalleri. Det var ingen som skilte seg spesielt ut, det manglet dybde og selve miljøet var beskrevet på en kjedelig og meget tam måte. Det var på ingen måte den mysterieboka jeg hadde forventet meg og ønsket den ville være. Det var ikke noe som helst driv i handlingen og på mange sider virket det som om det hele hadde stoppet opp. Jeg bare ventet på at det skulle skje noe, men dessverre tok det lang tid før det endelig skjedde noe som helst. Så farten i handlingen var forfatteren dessverre svært sparsommelig og grådig på. Skjønner ikke hvordan det går an å skrive en bok på over 400 sider hvor det skjer så lite.

Den kjedeligste og kanskje også den tåpeligste boka jeg har lest så langt i år. Dermed blir dette en kort anmeldelse for jeg gidder ikke å kaste bort mer tid på å skrive om denne boka. Det er ikke verdt det.

Takk for det og jeg vil gjerne delta på disse innleggene for jeg savner det og det føles ut som om det mangler noe de gangene jeg ikke har deltatt:) Litt rar sådan:)

Jeg lever også av glutenfrie--varer så jeg vet hvordan det er. Det er ikke bare, bare på noen steder finner jeg ferdigvarer som er glutenfrie. Så lever stort sett av det og andre varer som ikke består av mel som er lett å fikse. Men skulle gjerne ha hatt en spesialkokk i huset:) Vært mye enklere. Selv hater jeg å lage mat. Det er det verste jeg gjør. Det er så kjedelig. Foretrekker å vaske kopper:)

Og du har helt rett i at det er ikke alltid like lett å mikse setninger når tanker går i spinn. Skulle gjerne ha klart å slå av hjernen en gang i blandt for jeg har alltid vært en person som grubler mye. Har en tendens til å reflektere over det meste. Selv de minste ting. Helt idiotisk:) Og ikke alle dager er like gode, men sånn er det jo for alle:)

Jeg burde egentlig ikke ha lest denne romanen. Jeg hadde forventninger til hvordan den ville være. De samme elementene som man finner i mange andre ungdomsbøker går igjen her. Du har en jente som føler at livet hennes ikke gir noe mening helt til hun treffer den kjekke mystiske gutten med det "blendende" utsende. Jenta våkner etter en lang dvale i sorg og kan ikke fatte at den perfekte, fantastiske gutten viser en interesse for en som henne etter deres første møte. Plutselig er livet hennes fullkomment. Konseptet og settingen er helt klart interessant, men i lengden så synes jeg plottet og karakterene var påfallende storetypisk, slik det er i flere ungdomsbøker.

Heldig du som har noen til å lage mat. Høres koselig ut. Selv hater jeg å lage mat, men man må jo ha noe å spise. Men det blir ofte bare noe lettvint. Er ingen kjøkkenkjerring:)

Har aldri vært interessert i sport. Aner ikke hvorfor. Har bare ikke blitt bitt av basillen. Men, men, man kan i være glad i alt:)

Takk for det og godt å være tilbake igjen. Er ikke meningen å ha vært så fraværende i det siste, men har bare opplevd litt motgang i det siste og har ikke vært i humør til å delta. Men har savnet å delta og det har ikke alltid vært lett å huske hvilken dag det er:) Men har savnet disse innleggene så skal delta på det oftere:)

Helg nok en gang og jeg savner denne helgefølelsen som mange av dere får, men når man trør hjemme så lenge som jeg har gjort så forsvinner den magiske følelsen. Dessverre.

Så langt i uka har jeg lest ferdig: Brente barn skyr ilden av Maren Westlie Mathisen & En smak av zommer av Tor Arve Røssland.

I helga skal jeg konsentrere meg om disse bøkene: De 500 av Matthew Quirk, Min kamp 6 av Knausgård & Girl in the woods av Jennfier McMahon. Så jeg går ikke tom for lesestoff denne helga heller ser det ut som:)

Skal unngå OL mest mulig, men skal selvfølgelig få med meg åpningsseremonien. Det er det eneste jeg ser med OL, åpningen og avslutningen hehe. Temmelig sær. Forrige helg satt jeg oppe hele natta og så Super Bowl uten å skjønne så mye av spillet, men syns det er fascinerende å se amerikanerne gjøre så mye big deal ut av den sportssjangeren:)

Ellers er jeg ikke opptatt av sport i det hele tatt. Totalt allergisk. Syns det blir for langtekkelig og jeg får ikke den innlevelsen mange har når de ser på, så jeg er ikke den som blir revet med, men heller den som irriterer seg over at det er altfor mye sport på tv:)

God helg:)

Zombier eksisterer vel ikke?

Forholdet mellom mor og sønn er temmelig anspent etter at tenåringsguttens far døde i en klatreulykke. I ettertid går de på nåler og prøver så godt de kan å gå overens mens de sørger på hver deres måte. Og nå når sommeren har kommet bestemmer 16-årige Max seg for å skaffe seg en sommerjobb, og han går bak morens rygg når det gjelder jobbvalg. Han vil og bestemmer seg for å jobbe i gullgruvene som nettopp har åpnet for utforskning og i jobben inkluderer det klatring. Han holder derfor jobben skjult for moren siden hun ikke vil at han skal klatre med tanke på hva som hendte med faren hans. Hun er redd det samme skal skje med Max, men Max tar denne jobben bak hennes rygg sammen med en ukjent fyr som heter Savini. Sammen utforsker de den urørte grotten og skiller lag. Men når Max og Savini gjenforenes, oppdager Max et ukjent bitt på Savinis kropp. Dagen etter er Savini syk og kan ikke møte opp på jobb. Fra da av oppdager Max noe underlig i samfunnet. Mange mennesker oppfører seg rart. Slentrer av gårde og lager rare lyder. Hva er det som foregår? Begynner folk å bli syke? Men når disse menneskene viser voldelige egenskaper må Max gjøre alt han kan for å redde moren hans, kameratene og jenta han er forelska og ikke minst, seg selv fra disse forferdelige skapningene. Men er det mulig uten å bli en av dem?

Først av alt er ikke zombier helt min greie. Jeg har sett noen zombiefilmer oppgjennom årene, og alle har på en måte kjedet meg. De er for meg bare noen hjernedøde fjolser som grynter. Hva er så skremmende med det? Og jeg har heller ikke orket å se noe av den berømte tv-serien The walking dead som også handler om? Netopp! Zombier. Hva er så fascinerende med slentrende skapninger som bare lager gryntelyder?

Selv om disse skapningene ikke er underholdende på film eller i tv-serie format, for min del, ble jeg overrasket over hvor underholdende de var i bokformat. I boka er de mer beskrivende og underholdende var det også å lese om hvor voldelige de var og hvordan de spiste ofrene sine. Det er noe helt annet å lese om zombier enn å se dem. Når jeg ser dem på tv, klarer jeg ikke å ta dem helt seriøst, men i bokformat ble zombier for meg mer underholdende og fargerike. De fikk mer liv i seg enn når de er på skjermen. Det var i alle fall den oppfatningen jeg fikk mens jeg leste. For trodde ikke jeg ville like boka i utgangspunktet.

Dette er den første boka i en ny ungdomsserie publisert av Egmont Kids Media Nordic AS. Bokserien består av frittstående bøker skrevet av forskjellige forfattere. Litt i samme konsept som Marg & Bein - serien som er publisert av Cappelen Damm. Jeg har riktig nok bare lest en bok av begge seriene, men kan allerede bekrefte at jeg har mer tro på denne Grusom - serien av Egmont enn Marg & Bein - serien av Cappelen Damm. For denne Grusom - serien virker på en måte freshere og består av mer action og grøss. Så er spent på hvordan denne bokserien som blir bidratt av forskjellige forfattere vil utvikle seg videre.

En smak av zommer er den første boka ut den frittstående ungdomsserien Grusom og er et lovende pangstart. Her er det grøss, action og levende karakterer. Boka har et meget godt driv og zombier som invaderer Norge er en artig og spennende tanke. Herlig underholdning og regner med at både gutter og jenter vil like denne som setter pris på grøss.

Neste bok i serien er Rom 33 av I.M.H. Gilbert.

Likte veldig godt denne boken. Har lest de to andre bøkene i serien tidligere (på norsk) men klarte ikke å vente fordi jeg har blitt så glad i alle karakterene fra denne serien. Det jeg likte aller best med denne boken var at vi ble kjent med Hale, og hans fortid/fremtid. Han har jo på en måte bare vært Hale, men nå, nå ble han Scooter. I min mening passer han ikke som en Scooter og det er kanskje også det som er meningen i denne romanen.

Selvom disse bøkene nok er beregnet på et yngre publikum, elsker jeg Kats verden og jeg er veldig glad for at jeg har lest hele serien. (Bøkene som til nå har kommet ut)

Alle har vel et eller annet arr fra fortiden ...

20 - årige Robin har ingen kontakt med familien, bor alene i en leilighet i Volunberg hvor hun nyter ensomheten. Hun er så og si venneløs, bortsett fra at hun har litt kontakt med naglebarna som henger ved kiosken. Naglebarna kaller hun dem inni seg siden de kler seg i svarte klær og nagler. Har en slags black-metal stil. Hun snakker litt med dem en gang i blant selv om hun ikke føler seg som en av dem.

Ingen vet hva Robin gjør og er i stand til. Hun lever et hemmelig liv som innbruddstyv og blir stadig oppringt til nye oppdrag. Hun har ingen private forhold til kundene sine. Hun holder det kaldt og platonisk. Profesjonelt. Hun gir dem gjenstander de er ute etter mot betaling. Men et av oppdragene hennes går galt da hun knabber en mobiltelefon fra en mann på gata, og livet blir snudd på hodet når hun svarer noen som ringer på mobilen som hun skulle stjele for en av hennes kunder. En fyr som heter Ofelion Custordi snakker til henne i mobilen og inviterer henne til farmen hans. Robin blir innviklet i denne farmen og Custordis freaker som er hans arbeidere, og selv om hun mest av alt har lyst til å stikke av fra det stedet som nesten roper fare, er hun også veldig nysgjerrig av å finne ut hva slags sted denne farmen er. Snart blir hun dratt inn i en verden bestående av freaker, flere kriminelle bander, og en underverden hun ikke aner hvordan hun skal komme seg vekk fra med livet i behold.

Jeg hadde aldri hørt om boka eller forfatteren da jeg fikk den som leseeksemplar fra Panthera Publishing. Panthera er et forlag som satser på unge skriveglade mennesker og forfatteren av denne boka, Maren Westlie Mathisen debuterte med denne boka da hun bare var 20 år. Det er jo imponerende med tanke på at mange forfattere sliter med å bli antatt og prøver, og prøver i flere år før de får det til. Sånn sett er det imponerende, og det er ingen tvil om at denne unge forfatteren har stor skriveglede. Hun skriver med stor innlevelse og intensitet. Karakterene er levende og det er lett å se for seg miljøene de vanker i, men til tross for dette, savnet jeg mystikk. Forfatteren overlater ikke noe til leseren og det savnet jeg. I mange tilfeller opplevde jeg at mange situasjoner og tilbakeblikk ble overfortalt og kvalte historien. Ingen hemmeligheter ble holdt skjult og det skuffet meg. Jeg savnet å få noen spørsmål som ikke blir besvart i boka som leseren kunne få tenke over selv og gruble over. Istedet for å kvele historien med mange forklaringer. Jeg savnet mer undertoner og ting som kunne gi meg noe å gruble på istedet for å få noen av svarene i det hele tatt. Overlate noen svar til mystikken, hvis dere skjønner hva jeg mener?

Brente barn skyr ilden er en bok bestående av et fascinerende konsept, men dessverre føltes det til tider at forfatteren prøvde for hardt, og det ble mye forklaringer og beskrivelser istedet for den thrilleren og mystikken jeg savnet. Jeg likte de kriminelle bandene. De voldelige handlingene og at boka besto av et spennende persongalleri. Men det hadde blitt mye bedre hvis boka besto av mer undertoner. God underholdning, men det er dessverre ikke alltid nok.