Jeg kjøpte kun en bok, og det ble "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant". Har lest den før, men likte den så godt at jeg måtte ha et eksemplar selv. Ellers syntes jeg mammutsalget var superdårlig.... Prisene er fortsatt høye selv om det er salg... Nei, nyttårssalget var derimot fenomenalt! Da fikk jeg masse innbundne bøker til 29,39,49,59 kr osv. Var ikke snakk om at det ble over 99 kr da.

Åh, denne boka var bare fantastisk. Jeg ville ikke at den skulle slutte. Det har ikke helt gått opp for meg enda at den er over.
anmeldelsen min ligger under. For nå kan jeg bare si at den er fantastisk. Contemporary på sitt beste, Rainbow Rowell i siget og en fantasybok og fanfictionverden inni en allerede elskverdig historie.

--- anmeldelsen---

Boken handler om Cath og hennes føste år på college. Hun drar til college sammen med tvillingsøsteren sin Wren. Søstrene har fremt til nå hatt et tett forhold og sammen vært store fangirls av Simon Snow bokserien. Men når de kommer til college vil Wren helst legge det hele bak seg og heller sosialisere og feste. Cath derimot tviholder på Simon Snow of fanfiction-verdenen hun har bygget opp rundt han.

Selv om Cath er ute av komfortsonen sin og helst vil trekke seg tilbake og holde seg for seg selv møter hun også nye mennesker. Blant annet romkameraten Regan og kjæresten hennes Levi. Den nye læreren hennes i faget skjønnlitteratur/ skriving som avskyr fanfiction og en klassekamerater som bare vil snakke om skriving. Samtidig som hun bekymrer seg for faren som er igjen hjemme, alene nå som søstrene er reist til college.

Det er en karakter som omtrent alle kan gjenkjenne seg i i denne boka. Du har Cath som er sjenert og ikke liker å bevege seg ut av komfortsonen sin. Hun vil heller oppholde seg på internett der hun kan lese og skrive om sin store kjærlighet, Simon Snow serien. Wren, Caths identiske tvilling, den sosiale av de to som vil bevege seg ut på fester og møte nye mennesker. En jente som prøver å finne seg selv og ikke alltid tar de rette valgene. Regan som er Caths gretne romkamerat som har noe å kommentere om alt og alle. Hun er lojal og kan respektere Caths interesser selv om hun selv ikke forstår seg på det. Og Levi som er hennes humørspredende side kick. Han er også ekstremt lojal, sjarmerende og gjør alt han kan for å se det beste i en hver situasjon.

Historien starter ved Caths første dag på college, her blir vi fort introdusert til de fleste karakterene, samtidig som vi får vi en mengde informasjon om Simon Snow serien, utgitte bøker og informasjon om forfatteren av serien. Hvert kapittel starter så med et kort utdrag fra en av Simon Snow bøkene eller Caths egen fanfiction "Carry On, Simon." De fleste av utdragene virker tilfeldige, men det er noen få som passer parallelt sammen med handlingen som skjer i boken. Det er lett å se at Simon Snow serien er basert på Harry Potter, og alle disse små utdragene gjør at vi som leser boken også blir glad i denne serien som Cath elsker så høyt.

Som Rainbow Rowell selv sier er hun føler seg flinkest til og liker best er å skrive dialoger og dette merkes. Dialogene i denne boken er fantastiske, de gir deg mye informasjon samtidig som de er troverdige. Favoritt dialogene mine må ha vært mellom Cath og Levi, de forskjellige personlighetene deres kommer godt fram ved måten de snakker på. Rowell har også gitt denne egenskapen til Cath. Da tvillingene var yngre var det Cath som skrev dialogene i deres "fanfics" mens Wren var den som endte opp med å fylle inn med skildringer og detaljer.

Det som var så spesielt med denne boken var hvordan forfatteren fikk livet til en helt alminnelig, litt tilbakeholdende jente til å bli interessant og gøy å lese om. Det var ingen ekstreme og drastiske "plot twists" i denne historien, alt skjedde veldig naturlig og det kunne vert hvem av oss sitt første år på college. Familie, forelskelse, tidsfrister og skrekken i å finne frem på et nytt sted. Rainbow Rowell fikk virkelig frem alle aspekter ved Caths liv og hvordan hun utviklet seg igjennom skoleåret, og best av alt hun fikk det til å bli en fengende og morsom bok som var umulig å legge fra seg.

Etter å ha lest den har Fangirl har den fått en hederstittel som en av mine favoritt bøker. Selv om jeg selv ikke skriver eller lese fanfiction så var det så mye ved Caths liv jeg kjente meg igjen i. Den lille angsten man får når man skal finne frem på nye steder og komme inn i nye rutiner, og selv om jeg ikke ville tatt de samme valgene som henne så er det morsont og se hvordan hun takler akkurat det samme som jeg ofte opplever selv. Så bra som boken var skrevet gjorde at jeg ble så uendelig glad i boken og det var umulig å få lagt den fra seg. Alle de fantastiske karakterene som man ble godt kjent med og glad i. Da spesielt Levi og hans personlighet som var umulig å ikke like. Alt i alt en super bok om det fan fiction, det og vokse opp, familie og om en første kjærlighet.

bilde kilde

Hoved karakterene i boken, tegnet av gigerhaze fra tumblr som osgå har illustrert bokcoveret!

Kan man i det hele tatt stole på noen?

Faren hans er i fengsel, moren er død og broren er kriminell. Selv jobber Mike Ford hardt for å ikke komme i dårlig miljø, og få livet på rett spor. Han har studert ved Harvard College med andre toppstudenter, og han vil satse stort i livet. Etter Harvard - tilværelsen, etter mange års slit med jusstudier, ser lykken til å smile for Mike. Han blir ansatt i The Davies Group i hovedstaden Washington D.C. Der jobber han som politisk lobbyist. Han jobber for en meget karismatisk sjef som vet hva han vil og som tror han "eier hele verden". Mike er til og med så heldig å få jobbe for en mann og et firma som er villig til å gi ham alt han vil ha. Alt fra hus til bil, dyre reiser og hva man enn måtte ønske seg. Men alt har sin pris. Når Mike blir satt på en spesiell sak må han velge om han må trekke frem sin tidligere kriminelle ferdigheter, da han var kriminell med sin bror og gjengen hans eller satse på den lovlige siden? Hva skal han gjøre når han finner ut at firmaet han jobber for ikke er så lovlydige av seg de heller? Skal han gå i mot dem eller late som ingenting?

Det er sjeldent at jeg bruker 20 dager eller mer på å lese ut en bok, men i noen tilfeller skjer det. Det gjorde det med denne. Grunnen er ikke at jeg leser tregt, men når ikke bøker engasjerer meg så har jeg en tendens til å utsette dem ved å lese litt mer i andre bøker i mellomtiden. Men før eller senere må jeg og jeg vil bli ferdig med bøker jeg har påbegynt, enten jeg liker dem eller ikke for jeg liker ikke å avbryte/gi opp bøker. Jeg gjorde det få ganger for mange år siden, men det ga meg bare dårlig samvittighet. Så nå fullfører jeg alle bøker jeg begynner å lese enten jeg liker dem eller ikke.

Denne falt ikke helt smak hos meg fordi den var ikke så hardbarket og medrivende som jeg hadde håpet på. Og jeg ble dessverre ikke helt fortrolig med skrivemåten heller. Istedet for å gå dypere inn i handlingen og situasjonene som oppstår, forklarer forfatteren dette med noe som ligner som oppsummering eller betraktet i ettertid istedet for å beskrive som det er der og da. Savnet at forfatteren ikke gikk dypere inn i ting og heller beveget seg rundt det. Han gikk ikke inn i følelser, eller særlig generelt i fortiden til mange av karakterene eller noe som helst. Bare forklarte ting rundt alt det som skjedde i stedet for det som hendte der og da. Dermed ble skrivemåten hans meget tam og lite troverdig med tanke på at dette er en blanding av thriller og spenningsbok. Syntes ikke at boka inneholdt noen av delene. Følte heller ikke at jeg fikk tak på noen av karakterene. Det virket som om forfatteren var mer opptatt av selve handlingen istedet for å bygge opp karakterene sine på en troverdig og menneskelig måte. Det virket ikke som om det var særlig viktig så det var vanskelig å forestille seg dem. Som personligheter var de lette å oppfatte, men hvordan de så ut var vanskelig å få tak på. Så de ble mer som skygger i handlingen for min del. Jeg klarte ikke en gang å like hovedpersonen heller noe særlig. Maken til snobbete fyr skal man lete lenge etter, Skjønner jo at det er stormannsmiljø han vanker i som sitter på makta og er noen skikkelig selvdiggere, men likevel. Det eneste jeg likte så vidt når det gjaldt hovedpersonen var at humoren hans var en smule sarkastisk. Ellers var han bare irriterende som alle andre i bøkene. De var i alle fall bare irriterende for min del.

Matthew Quirk sammenlignes med John Grisham (har aldri lest noe av ham, men vet at han skriver i samme sjanger) og om Matthew Quirk er det nye stjerneskuddet i thrillersjangeren, gjenstår å se. For meg er han nok ikke det. Dette ble dessverre ikke den hardbarkete thrilleren jeg hadde ventet meg. Istedet fikk jeg en tørr, uengasjerende og en langdryg leseopplevelse.

De 500 blir til film. Så da håper jeg at filmen blir mer spennende enn boka!

wow, tror faktisk det ble tre bøker denne helgen. Det ble:
En for alle alle for en av Alexandre Dumas
Invasjon av Steffen R. Sørum
Varslet av P.C og Kristin Cast

Du er ikke den eneste som er glad i historier fra virkeligheten, spesielt hvis det er noe mørkt og dystert. Da er jeg interessert og jeg er merkelig sådan. Har ikke kommet så langt i Før jeg brenner ned ennå, men jeg liker det jeg har lest så langt:)

Grunnen til at jeg sikkert ikke liker Gillian Flynns bøker er vel at jeg har lest så mye av den sjangeren at det ikke er noe som oiverrasker meg lenger, og dessuten falt jeg ikke helt for hennes skrivemåte. Hun ble for meg ikke helt det store.

Filmatiseringer blir sjeldent bra, eller vanskelig å måle seg mot bøkene i hvert fall. Bøkene er som oftest bedre og jeg liker å lese bøkene før jeg ser filmatisering. Det er den riktige rekkefølgen som meg. Men som oftest, bøkene er bedre enn filmatiseringer. Det har jeg opplevdt mange ganger:) Så dessverre ble jeg skuffet over Hypnotisøren filmen også, men boka derimot var meget spennende!:)

Haha, så morsomt og gøy at man kan like en bok av ulike grunner. Har dessverre ikke fått lest nummer to enda, men den står på bokhyllen min og venter på meg. Skal så absolutt leses. Jeg kjenner at jeg har lyst til å finne ut av hvordan det går i den verdenen som vi ble fortalt om i slutten av bok 1.

Jeg leste den ferdig tidligere denne uka og jeg er en kresen leser, men denne ble jeg positivt overrasket over. Kos deg:)

Jeg gleder meg sånn til OL er over slik at det går an å finne noe å se på tv igjen. Det er jo ikke noe på de andre kanalene heller. De sender bare gamle serier fra 90 tallet mens OL herjer på tv2-kanalene. Så gleder meg til tv-guiden kommer til vanlige rutiner slik at det blir andre ting å se på enn repriser for oss som er allergiske mot OL. Jeg er bare så lei av OL. Så det er bra de bare er en gang hvert fjerde år. Takk og lov for det. Syns det er så mye sport ellers i året også. Det må da være måte på. Phew. Det var sytet fra meg:)

Denne uka så langt har jeg lest ferdig Hypnotisøren av det svenske ekteparet Lars Kepler. Ville egentlig ikke lese den for liker som regel ikke bøker som er rost opp i skyene, men denne ble jeg positivt overrasket over. Meget bra krim. Så filmatiseringen i kveld for jeg var så nysgjerrig (selv om bøkene alltid er bedre), men jaggu jeg ble skikkelig skuffet over filmen gitt. Filmen kuttet ut nesten halve persongalleriet (mange som var viktige i historien) og gjorde historien for lettvint. Det eneste som var bra med filmen var Mikael Persbrandt:)
Men kommer nok til å prøve meg på flere Kepler bøker for det siden jeg tross alt likte boka så godt.

Bøker som jeg skal konsentrere meg om i helga som er påbegynte er: De 500 av Matthew Quirk. Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård. (Er ennå ikke ferdig med den siden den er på over 1000 sider, men jeg koser meg og gruer meg til å lese siste side og serien er over. Det blir vemodig). Og jeg har så vidt begynt med og skal forstette i Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll.

Så det blir litt thriller, prosa og selvbiografi på meg i helga. Har ikke noe i mot det for jeg liker litt variasjon:)

PS: Leste Gone girl av Gillian Flynn og jeg ble mektig skuffet. Syns ikke plottet var noe originalt, tåpelige karakterer og veldig fortsigbart. Ville gi henne en sjanse til ved å lese boka Mørke rom, men den var heller ikke noe bedre. Så hva som er greia med Gillian Flynn skjønner jeg ikke. Jeg er jo glad i krim og thrillere, men disse bøkene for meg ble for tynne og oppskrytt. Er likevel nysgjerrig på hva du syns om Gone girl til slutt. Det var dessverre ikke bøker for meg. Men, men ... kan jo ikke like alt.

God helg til deg også:)

Nei, det var ikke min type bok heller gitt. Jeg liker britisk humor, men liker visst det bedre på skjerm enn i bokformat. Dessuten hadde hun ikke samme humor som meg. Syns hun ble for masete og hysterisk enn morsom. Jeg ble glad da jeg var ferdig med den. Den var rett og slett et ork å gjennomføre:)

Selges for 100kr samlet.

• A Spy in the House (The Agency, #1)
• The Body at the Tower (The Agency, #2)
• The Traitor in the Tunnel (The Agency, #3)

Jeg kan ikke tro at jeg har ventet så lenge med å lese denne boken. Den er hjerteskjærende og trist. Dessuten er den basert på en sann historie. Den handler om en femten år gammel jente ved navnet Line fra Litauen som får livet sitt snudd på hodet den dagen russiske soldater arresterer henne og familien. De blir deportert til Siberia. Verken Line eller lillebroren vet hva familien er anklaget for. Likevel forsøker de å holde motet oppe, selv når det ikke er håp å finne. Denne romanen finner sted under andre verdenskrig og presenterer en side ved krigen som lenge har vært i skyggen. Historien minner meg om "Boktyven". Så om du har lest boktyven og likte den, så er "Between Shades of Gray" anbefalt. Boken finnes også på norsk med tittelen "En spire av håp".

Da har jeg endelig somlet meg til å lese noe av det svenske ekteparet Lars Kepler jeg også. Bedre sent enn aldri. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves ...

Hypnotisøren Erik Maria Bark (ja, du leste riktig!) har egentlig sluttet å forske på hypnose og lagt den karrieren på hylla, men da en gutt blir funnet i live mens resten av familien hans er slaktet og en av søsterene hans er sporløst forsvunnet, blir Erik Maria Bark etterspurt av politietterforskeren Jonna Linna om å hypnosere den overlevende for å finne søsteren hans før det er for sent og det innebærer å få kontakt med gutten som overlevde massakren med flere knivstikk, men de trenger Barks hypnoseferdigheter for å få kontakt med gutten som ligger i sjokkstilstand.

I alt dette blir Eriks sønn kidnappet. Sammen er han, samboeren Simone og politietterforsker Jonna Linna nødt å finne ham før det er for sent siden Eriks og Simones sønn, Benjamin, lider av en alvorlig sykdom. Det kan gå riktig galt hvis de ikke finner ham i tide ....

Dette kan virke som en heseblesende bok, og det er det også. I mange krimbøker og andre bøker generelt opplever jeg ofte veldig spennende begynnelser, men så stopper det opp i midten hvor det blir nærmest tvangslesing og så tar det seg opp igjen mot slutten, men slik er det ikke med denne. Denne boka inneholder sjeldent godt driv og sidene bare fløy av sted. Jeg leste i den i to netter i strekk uten en blund på øynene (sliter med søvnmangel ellers, så det gjorde meg ikke noe), og leste i den noen dager og vips så var mursteinen på 528 sider ferdiglest på kort tid til meg å være. Selv om mange hevdet at konseptet var veldig originalt og unikt, så er jeg nok ikke direkte enig i det. Men det gjorde ikke noe siden det var så spennende skrevet så jeg rakk ikke å ergre meg over at konseptet ikke var så originalt som jeg hadde håpet på.

Det jeg likte best med Hypnotisøren er hvor mørk og dyster innholdet var (minnet meg litt om bøkene til Mo Hayder). Herlig dystert og en smule morbid. Det liker jeg. Også satt jeg pris på gode miljøbeskrivelser og karakterene var så levende at det føltes ut som om jeg sto midt i blandt dem. (Jada, jeg har livlig fantasi. Jeg kan ikke noe for det). Det var som jeg var midt i blandt dem hele tiden og hadde mine egne konklusjoner underveis.

Grunnen til at det tok så lang tid før jeg våget å lese Hypnotisøren var at jeg blir med en gang allergisk og skeptisk til bøker som får voldsomt med oppmerksomhet av den positive sorten, for jeg har en tendens til å ikke like de bøkene. Jeg vet ikke hva det er med meg og positivitet. Det er nok det at jeg og positivitet som ikke hører sammen. Sånn har det alltid vært. Også denne skuffelsen da når man har for store forventninger og så blir det ikke som man har tenkt det. Men så var det denne nysgjerrigheten da som jeg enkelte ganger ikke klarer å styre ... Så nysgjerrigheten vant, og jeg angrer ikke. Hvorfor? Dette er den første krim/spenningsboka jeg har lest på lenge som faktisk var spennende og drivende hele veien!

Hypnotisøren er en velskrevet krim med mange spennende karakterer. Noen kommer kanskje ikke til å like den fordi den kan være for mørk og brutal, og kanskje virke litt hinsides for enkelte lesere, og det er den også. Men for meg gjorde det ikke noe. Selv om boka hadde sine svakheter, var dette en forrykende og herlig mørk litteratur. Og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av ekteparet Lars Kepler. Spørs om de andre bøkene deres er på samme høyde som denne eller om de bare hadde nybegynnerflaks. Det blir spennende å se.

Ps: Jeg glad er for at jeg rakk å lese ferdig boka for på førstkommende fredag skal en av C MORE - filmkanalene vise filmatiseringen av boka. Jeg tviler på at den er noe særlig, for bøkene pleier jo som kjent å være bedre enn filmatiseringene, men jeg skal gi filmen også en sjanse, spesielt siden Mikael Persbrandt er med. Han er rå! Likte han best i krimserien Beck, men han virker som en sta og bestemt fyr som gir blaffen i hva folk sier og mener. Liker folk som går sine egne veier og som tør å være sarkastisk og på grensen til kynisk også utenfor sine roller. Han virker ikke som en fyr som følger strømmen. Så det skal bli spennende å se ham i rollen som hypnotisøren Erik Maria Berk og hvor tro filmatiseringen kommer til å være mot boka. Det gjenstår å se! Noen som har sett den?

Leste den for noen år siden, men den sitter i meg ennå. Det er en bok som hjemsøker deg lenge etter man har lest den. Herlig bok!

Akkurat nå er det å la være å tenke i det hele tatt så går det bra:) Så holder meg til bøker så ofte jeg kan:)

Takk. Jeg prøver så godt jeg kan:) Bøker er det eneste positive jeg har i livet nå for tiden så jeg klamrer meg fast til dem:)

Tusen takk, og fikk veldig lyst til å lese noe av Barbara Ehrenreich, og hadde vært ypperlig å sammenlignet noe av hennes arbeid med denne boken til bokanmeldelsen min. Stor tusen takk :)!

Kognitiv svikt vet jeg alt om og har slike perioder selv og vet det ikke er kjekt. Hater livssituasjonen jeg er i nå så jeg sliter med kognitiv svikt nå i skrivende stund. Derfor vil jeg lese enda mer. Vil heller lese mer enn å tenke mer:) Får ofte negative tanker fordi jeg har alltid vært en negativ person. Derfor prøver jeg å lese så masse som mulig for å koble ut:) Det er i hvert fall min måte.

Du har helt rett i det med måten mellomlederen er fremstilt og ikke minst det med at hun kun nevner negative ting- men det er jo det som er hovedmålet hennes med denne boken også. Så jeg forstår at hun av den grunn valgte å kun fokusere på det.

Men dette var følelsen jeg hadde rett etter at jeg leste boken, og ut i fra kommentarene dine så burde jeg heller tatt meg litt tid til å tenke kritisk i ettertid :) Takk

Ja, klarer jo som regel tre ganger i uka, men konsentrasjonen blir ikke bra når man har mange tanker. Liker ikke livssituasjonen min akkurat nå, men vil heller ikke la det gå ut over lesingen. Så håper jeg klarer tre bøker i uka igjen fra nå av.

Srekk innen både bøker og film har jeg ikke vokst fra og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Blir ikke redd lenger, er nok kurert sådan, men det har alltid hatt en slags fascinasjon over den sjangeren hele mitt liv:)

«Vicious» er en roman som virkelig lever opp til tittelen sin. Det er med andre ord ikke en bok man leser hvis man en dag er ute etter noe koselig. For å være helt ærlig så var jeg ikke helt sikker på om jeg likte romanen da jeg bladde om til siste side. Dette er en bok der jeg som leser sitter inne med blandede følelser etter at jeg har avsluttet den.

Den handler om to unge ambisiøse studenter ved et universitet, Victor og Eli. I forbindelse med et forskningsprosjekt på universitet gjennomfører begge et eksperiment som går galt. Som følge av dette utvikler de superkrefter. Dette er to hovedkarakterer som alltid har vært ute etter å oppnå noe mer i livet enn det universitetet kunne tilby dem. Problemet er at kreftene de sitter inne med etter eksperimenter gir dem uendelige muligheter. En rekke hendelser finner sted der Victor og Eli begår grusomme handlinger som følge av kreftene de er i besittelse av. Ved hjelp av en indre logikk forsøker begge å rettferdiggjøre handlingene sine, selv om de innerst inne er klar over det de gjør, er galt.

Handlingen hopper fram og tilbake i tid. Vi får møte Victor og Eli mens de fortsatt er studenter, og noen ganger hopper handlingen ti år fram i tid, der begge er erkefiender og Victor sitter inne bak lås og slå. Victor føler at det er Eli sin feil at han sitter i fengsel. Hans primære mål er å finne Eli etter å ha brutt seg ut av fengslet og ta hevn.

Dette høres kanskje ute som Spider-Man eller Batman, der du har en superhelt som skal redde verden og en ond skurk som forsøker å hindre helten i å gjøre det. Der tar du feil. Victor og Eli er antihelter. Ingen av dem kan karakteriseres som helt eller skurk. Begge er rett og slett komplekse karakterer. De er høyst intelligente, men mangler empati som følge av kreftene sine. Samtidig så tror de at de i enkelte tilfeller gjør det som er rett, selv om handlingen deres ikke kan rettferdiggjøres.

Forfatteren er helt klart dyktig med pennen. Hun klarer å få fram den psykologiske kampen karakterene har med seg selv. Dette er riktignok en roman rettet mot den voksne lesegruppe, men kan også leses av ungdommer.