Bokelskere.no

Nå fungerer både kommentering av bøker og å legge til nye, og siden det går ann å ha flere uferdige lister nå så gjør det jo ikke nå at den må være "uferdig" mens man jobber med den. Supert! Tusen takk:)

Klarer heller ikke å legge til nye bøker til listen. Klikker på "Legg til liste", og velger ferdige lister, men da kommer det bare opp en oversikt over alle listene mine, og ikke noen måter å faktisk tilføye den valgte boken til den listen den skal inn på(?)
Blir mye spørsmål og påpekninger i dag, men det er jo fordi jeg i utgangspunktet liker denne siden så godt:o)

Da jeg prøvde å redigere kommentaren om en bok på en av listene mine, så gikk det ikke og jeg fikk bare opp "listen er full". Hva betyr dette? Er det en feil, eller går det ikke ann å redigere beskrivelsen av bøker på listene i etterkant?

Jeg savner at ved å gå inn på en bok, kan jeg se hvilke andre som har denne boken i sin samling. Nå står det bare at f.eks "3 bokelskere følger dette verket". Jeg har funnet veldig mange spennende lesetips ved å klikke meg inn på profiler som har de samme bøkene som meg i samlingen, og synes det er trist at den funksjonen er borte. Savner også veggen med bilde av alle bøkene som de jeg følger leser.

Jeg venner meg sikkert til dette etter hvert,. men akkurat nå synes jeg det meste er litt forvirrende og at helhetsoversikten er blitt dårligere.

Jeg savner at ved å gå inn på en bok, kan jeg se hvilke andre som har denne boken i sin samling. Nå står det bare at f.eks "3 bokelskere følger dette verket". Jeg har funnet veldig mange spennende lesetips ved å klikke meg inn på profiler som har de samme bøkene som meg i samlingen, og synes det er trist at den funksjonen er borte. Savner også veggen med bilde av alle bøkene som de jeg følger leser.

Jeg venner meg sikkert til dette etter hvert,. men akkurat nå synes jeg det meste er litt forvirrende og at helhetsoversikten er blitt dårligere.

Jeg får opp feilmelding når jeg gjør det.

Jeg finner bare årstallet jeg har lest bøkene nå, ikke den eksakte datoen... betyr det at det er slettet? Jeg har vært supernøye med å registrere ting på riktig dato for hver eneste bok jeg har registrert det siste året, så det ville vært ganske irriterende for meg.

Hva ville du ha gjort hvis du ble anklaget for noe alvorlig?

Lenge har jeg vært spent på Horst sine bøker. De har høstet mange gode omtaler og i og med at forfatteren selv er etterforskningsleder, så må det jo bare være bra! Nærmere virkeligheten kommer man vel ikke i krimbøker, eller hur? Så derfor måtte jeg bare prøve som den krimelskeren som jeg er. Og som krimelsker har jeg lest mye krim oppgjennom årene. Og med det har jeg merket at jeg har blitt mer og mer kresen av det jeg leser. Og forventningene større. Jeg kan love dere at jeg hadde store forventninger til Jakthundene. Å ha store forvetninger til en bok kan både være skremmende og gledelig. Man er jo redd for å bli skuffa hvis man forventer seg noe stort. Vi mennesker er rare på mange måter ... men det er ikke noe nytt.

Men nok om det og tilbake til bokas innhold. Etterforskningslederen William Wisting blir virkelig satt på prøve da han plutselig blir suspendert. Han blir anklaget for å ha tuklet med et bevis til en sak som gjaldt for 17 år siden da en jente forsvant og senere funnet drept. Nå må han gjøre alt han kan på fritiden, og med hjelp av hans skarpe journalistdatter, Line, for å finne ut hvem som egentlig forplantet beviset, og renvaske seg en gang for alle.

Endelig har jeg lest en av bøkene til Horst og angrer jeg? Nei. Ikke det hele tatt. Det eneste jeg angrer på er hvorfor jeg ikke har sjekket ut bøkene hans tidligere? Hvorfor har jeg nølt så lenge? Men nå vet jeg at jeg har mye å se frem til. At jeg ikke leser bøkene hans i kronologisk rekkefølge gjør heller ikke noe. Har vært nøye med det før når jeg leser krim at jeg vil lese de i kronologisk rekkefølge, men skjønner nå at det ikke er helt nødvendig. Jeg ble godt kjent med både Wisting og datteren hans likevel. Og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med begge to!

Det var vanskelig å legge boka fra seg. Det føltes ut som om hendene var som limt fast til boka, og det hendte seg også at jeg skippet flere måltider fordi jeg måtte bare lese videre. Jeg måtte vite hva som ville skje, og da kan jeg bli sittende lenge og lese i en bok. Gjerne til the bitter end bare for å finne ut om jeg har rett eller ikke, om hva som egentlig foregår. Jeg lever meg så til de grader inn i bøkene og det gjorde jeg også i denne. Jeg var med på hele jakten, både sammen med Wisting selv og journalistdatteren, Line.

Å lese Jakthundene var som å se en spennende CSI Miami episode. Minnet meg litt om da Horatio (hovedetterforskeren i tv-serien, da han selv ble anklaget, men i en helt annen sak), og jeg kjente til den samme spenningen som da jeg så den episoden.

Dette vil jeg ha mer av og jeg ser frem til å lese flere bøker av Herr Horst!

Klokka er i skrivende stund 04:00 og jeg burde ha vært i seng for flere timer siden. Men jeg måtte bare dele denne lesegleden med dere.

Jeg prøver alltid å lese noen av Sparks bøker, men ender alltid opp med å avbryte og heller vente på filmen. Men gjør det egentlig så mye? Alle filmene har vært utrolig fine, så kanskje det er like greit?

Har kun lest Da Vinci-Koden av Brown så langt så kunne ikke sammenligne så godt med ham på grunn av det, men har fått med meg at nesten alle hans bøker handler nettopp om konspirasjon. Selv om det var en stund jeg var lei av bøker om konspirasjon og diverse, var jeg fristet til å lese De dødes bibliotek. Jeg brukte flere dager enn deg på å lese den ut, men det er fordi boka var en smule fet, og for all del så var det jo en spennende bok:) Skal selvsagt lese neste bok av Cooper også en gang i fremtiden:)

Aha, I se. Det var så masse snakk på nettet at det var en erotic cersion of Twilight. Men så ja, da forstår jeg alt. Det er litt trist i grunn, fordi da har historien ikke egentlig noe orginalitet over seg. Det er egentlig bare en mer dristigere versjon av Twilight (uten vampyrer)

Jeg har aldri lest noe i denne sjangeren her før, fordi det har på en måte vært et gangske tabu tema. Boken var noe i seg selv for å si det sånn, den var ganske bra, men likte ikke akkurat så godt karakterene. Mest fordi jeg fikk en plutselig asosiajon til Twilght's Bella (klompsete, ordinary). Dessuten liker jeg at i de to neste bøkene får vi vite mer om Christians bakgrunn og dette høres veldig spennende ut, når vi får vite hvorfor og hvordan...

Hvor godt tåler du isolasjon?

Folketingpolitikeren Merete Lyngaard har vært forsvunnet siden 2002, og ingen skjønner hva som har hendt henne eller hvor hun kan ha gjort av seg. Det er og blir et mysterium. Carl Mørck blir sjef for Adveling Q. En avdeling som skal oppklare uløste saker. Kall det gjerne "Cold Case". Her får hardbarkete Carl Mørck noe å bryne seg på. Fins Merete levende der ute eller er det over og ut? Det gjenstår å se.

Jussi Adler - Olsen er det nye stjerneskuddet innen krimsjangeren. Det går ikke an å gå innom en eneste bokhandel uten å se bøkene hans "overalt". Og jeg har lenge tenkt hva er det som er så spesielt med krimbøkene hans? Når det er bøker som lenge blir snakket om blir jeg skeptisk og drøyer gjerne noen år før jeg velger å lese dem. Jeg er skeptisk av natur og det er vel derforjeg drøyer med å lese bøker som tar verden med storm. Det er bare sånn jeg er, men må innrømme at jeg har lenge vært interessert i bøkene til Jussi Adler - Olsen, spesielt debutboken hans, Kvinnen i buret. Har lenge hørt mange si så mye positivt om den. Hvor spennende og original den er. Og da må jeg jo selvfølgelig lese boka selv og sjekke om det stemmer. Så, hva syns jeg egentlig om Kvinnen i buret? Svarte den til forventningene mine?

Stort sett gjorde den det.Til tider var den meget spennende og ikke minst velskrevet. Og jeg ble godt kjent med både Carl Mørck, Merete Lyngaard og andre. Og jeg må innrømme at saken var temmelig spesiell. Vanskelig å sette seg inn i Meretes håpløse situasjon. Men jeg ble ikke helt oppslukt av boka som mange andre hevdet at de ble. At de nesten ikke klarte å legge den i fra seg før den var ferdiglest. Jeg ble ikke like revet med eller hvordan jeg skal forklare det.

Selvfølgelig ga det meg mersmak å lese flere bøker av Jussi Adler - Olsen og bli bedre kjent med Avdeling Q, selv om jeg savnet det lille ekstra. For all del var dette en spennende og noe litt uvanlig krim, men jeg hadde vel litt for store forventninger, så med det blir det ingen favorittbok. Som sagt, spennende til tider, men hadde forventet noe mer. Jeg vet bare ikke hva.

Hvorfor er norske serieromaner så utrolig populære? Jeg er kritisk i dagens utgave av "En smakebit på søndag".

Bokbloggeren Balder går i 6.klasse, i dag skal du få bli bedre kjent med ham i et intervju hos Flukten fra virkeligheten - en bokblogg.

En liten jente ligger lys våken inne på soverommet og hører rare lyder. Hun er på vakt og bare venter på at noe skal skje. Og på skolen opplever hun at tingene hennes i skoleskapet er revet i stykker som om noen har revet det opp med skarpe tenner og hun tviler på at det er rotter. Hun er redd for å snakke om disse hendelsene til faren sin siden hun nettopp har mistet moren. Hun er redd for å bli sett på som gal og gjør alt for å få oppmerksomhet. Hun nevner i hvert fall ikke til noen at hun har sett mystiske vesener i kjelleren på skolen. Da blir hun i hvert fall sett på som gal. Men det er ikke bare hun som har sett glimt av disse vesenene, enten merker av tenner, konturene av dem eller de sølvaktige øynene. Flere har vært vitne til de mystiske skapningene, men hva er de og hva er de ute etter? Etterforskerne Jack og Rebecca blir satt på saken.

Dette er vel en av de mørkeste bøkene jeg har lest av Koontz så langt. I alle fall av de jeg kan huske. Her er voodoo og mørke krefter blandet i store doser. Kjemien mellom etterforskerne Jack og Rebecca minte meg meget om Castle og Beckett fra Tv - serien Castle (som jeg er stor fan av). Om etterforskere som er redd for følelser, men samtidig så er det noe mellom dem selv om ikke begge innrømmer det. Pluss at det var en del humor også.

Det jeg ikke var så begeistret for var Penny og lillebroren hennes. Syns begge to var litt irriterende og ikke fullt så troverdige. Syns heller ikke at vesenene/skapningene eller hva jeg skal kalle det oppsto som særlig mystiske eller skumle. Det ble mer som en mørk komedie enn skrekk for å være helt ærlig og jeg vet at Koontz kan bedre enn dette. Ellers var dette helt ok lesing.