Bokelskere.no

Enig med det, de som fester seg utgjør ofte en større forskjell enn de man har en god leseopplevelse med, men glemmer så fort man har lagt vekk boka. Lurer på hva det er som gjør at noen bøker trenger så lang tid på å synke inn.

Fine bildebøker. Mottar gjerne tips om flere:)

Jeg tror ikke du finner noe som heter en objektiv bokanmelder, proff eller ikke, like lite som det finnes objektive lesere., Vi vil alle være preget av det livet vi har levd, hendelser vi har opplevd, følelser vi har hatt og bøker vi har lest. Og det igjen vil prege hvordan vi opplever og mottar en spesiell bok. Det finnes ikke noe som heter en objektiv leser i mine øyne, like lite som det finnes objektive anmeldere uansett hvor proffe de måtte være. Det er absolutt et fint mål å strebe etter, for da tenker man litt mer over hva man driver med, men ren objektivitet tror jeg ikke finnes.

Uff, og jeg som har den som en av mine absolutte favoritter! Men jeg skjønner hva du mener. Det er i blant som om man har to opplevelser av ei bok, den ene i selve prosessen av å lese den, og den andre av minnet som blir igjen når man ikke lenger sitter midt oppi det. Vanligvis er de like, men noen ganger skiller det seg til den grad at en blir forvirret. Iallfall jeg!

Å få en Halloweenfestinvitasjon er jo bare hyggelig, eller? ...

For mange år siden skjedde det et forferdelig mord i byen Ashburg. En hel familie ble slaktet på en forferdelig måte og morderen ble aldri funnet. Siden har huset stått tomt. Men flere år senere når Halloween nærmer seg, får mange en invitasjon til en Halloweenfest som arrangeres i nettopp det huset. Det kommer vel til å bli en kul Halloweenfest eller er det bare en dårlig spøk?

Denne boka hadde jeg egentlig planlagt å vente med til i neste måned, men nysgjerrigheten ble for stor. Jeg greide dermed ikke å vente. Det er lenge siden jeg har lest en Richard Laymon bok og kjente det var på tide å lese noe av ham igjen. Tidligere har jeg lest: The night in lonesome October, No Sanctuary og Blood Games. Alle rare og litt sære skrekkbøker kan man si ...

Laymon er ikke så kjent som jeg skulle ønske han var. For dere som liker Stephen King (som meg) ville nok ha fått sansen for bøkene hans. Han er en slags B - versjon av Stephen King. Bøkene til Laymon er langt i fra alvorlige, men legger mest vekt på bisarr underholdning. Det er som tatt ut av skrekkfilmer fra 80 - tallet. Alt kan skje uansett hvor usannsynlig det er. Det er deilig å lese slike bøker og se slike filmer av og til. Ikke alt trenger å være like sannsynlig og realistisk hele tiden. Derfor er det litt befriende å lese Laymon bøker.

Dermed var det godt å lese noe slikt av ham igjen. En skrekkbok uten hemninger. Av og til er det godt å lese slike bøker. Glemme kvalitetskriving og bare la seg underholde av selve historien. Det fikk jeg av Allhallow's Eve og jeg storkoste meg! Brukte heller ikke mange dagene på å lese den ut heller. Jeg bare måtte vite hva som skjedde videre.

Richard Laymon er den perfekte forfatteren hvis du vil ha avslappende, bisarr og festlig skrekkunderholdning! Jeg kommer definitivt til å lese enda flere bøker av ham.

FYRSTE SONGEN

Midtveges fram i gonga gjennom livet
eg fann meg att i tjukke, svarte skogen,
i vilska fór eg langt frå rette vegen.

Den guddommelege komedie - Dante Alighieri

Elsket boka. Brukte langt tid og leste den sakte, men glad er jeg for det, for da varte den lenger. Skal definitivt lete meg frem til de andre bøkene hans og hive meg over dem. Den mest bisarre blandingen, som har fungert, jeg noensinne har lest.

For engelske bøker: TheBookDepository. Har som regel billigversjoner av alt, og klassikere i versjoner for 15 kroner og oppover. Og dra på bibliotekene i nærheten av der du bor når de selger ut bøker. Hvis du forhører deg og er først kan du fort få tak i det meste for et par kroner.

Life of the Mayfairwitches av Anne Rice

Så rart. Gjør det samme iblant. Rart at det oftere går fra misliker til favoritter i stedet for misliker til greie også. Synkebøker.

Ofte sånn. Flere ganger irritert vettet av meg når jeg har sett et eller annet drama som tv-film som dukker opp igjen hundre ganger senere uten at jeg husker navnet!

Lurer på hvordan det kommer til å gå med meg da jeg leser den da!

Erfart det samme. Noen ganger tenker jeg; dette er en skikkelig god bok, men jeg tåler den ikke, andre ganger har det vært; dette er så utrolig dårlig skrevet, men så må jeg plukke den opp igjen. Selvmotstridende følelser med andre ord.

Det er verdt å se seg rundt etter lokale utgivelser for fylke eller i noen tilfeller, kommuner. Flere steder er det litteraturlag som utgir noveller og dikt i samlinger en gang i året, eller gir ut blad eller magasiner hver 3. måned f.eks.

Har dere noen gang opplevd dette med ei bok? Man leser, og synes forsåvidt den er helt grei, men ikke fantastisk. Så, etter at boka er lukket og ferdig da begynner tankene å vende tilbake til historiene, karakterene og temaene. En bok jeg har opplevd sånn er f.eks Kjøkken av Banana Yoshimoto. En annen bok som jeg, (beklager så mye, tror det var pga. stillingen jeg tok til språket), mislikte sterkt imens jeg leste den var Ut og stjæle hester av Per Persson, men i ettertid likte jeg historien og minnet om den mer og mer for hver dag som passerte.

Det er ikke mange bøker jeg opplever dette med, men jeg lurer på, er det flere som har skiftet forhold til boka en stund etter dere har lest den ut?

Jeg er sånn dilla på dystopi for tiden og da jeg fant denne boken her så tenkte jeg at den lignet litt på 13 Reasons Why (ikke dystopi, men en av de beste ungdomsbøkene jeg noen gang har lest) fordi det blir tatt opp ting på opptaksspiller. Jeg skjønte selvfølgelig at det var dystopi, men siden jeg trodde at den hadde slike likheter tenkte jeg at den kom til å være veldig bra. Den var ikke akkurat den lengste boken jeg har lest, men det var en passe lengde på boken siden jeg så at det hadde allerede kommet en oppfølger. (den har jeg ikke fått lest enda, men tror jeg skal) Så i går leste jeg den ut, og sitter igjen med et halvstort spørsmålstegn printet midt i fjeset. Altså, den var ikke så vanskelig å forstå, men den var litt tullete og den var ALT for kort. Nesten 300 sider bare. Jeg tror kanskje at jeg ville likt denne boken enda mer hvis den hadde dobbelt så mange sider. Hvis bok 1 og 2 var sammen. Fordi denne boken her passer mer til å være en bok. Jeg liker at ikke alle dystopi bøker er i serier. Ikke at det gjør noe når det er en triologi, men det er veldig kjedelig med bøker som (the Morganville Vampires som er på den 13 boken i serien og House of Night som er på den 10/11 boken?) Uansett mister jeg i bunn og grunn lysten til å lese slike lange serier som aldri tar slutt fordi det blir ekstremt kjedelig i lengden og man mister lysten når forfatteren egentlig kunne ha sluttet historien etter 3-4 bøker.

Dessuten fikk jeg assosiasjoner til The Host (av Stephenie Meyer) et par ganger da jeg leste boken. Og det er jo ikke bra i det hele tatt. Hvis man begynner å se likheter mellom bøker, så får man ikke alltid den beste leseropplevelsen. Men så leste jeg videre og den var ikke så lik alikavel. Fordi ja, skal ikke røpe hva som skjer.

Boken hadde selvfølgelig mye bra, men mye dårlig i seg. Dessuten gikk det grusomt fort å lese den, men det gjorde ingen ting (fordi jeg måtte lese den fort igjen fordi jeg skal bruke den til en engelsk oppgave). I bunn og grunn var det et veldig bra konsept, men det ble ødelagt på grunn av en alt for kort bok. Alt for kort.

Det var nettopp derfor boka var så vakker. Den var så ærlig og åpen både på det gode og det vonde som skjedde. Ærlig og brutalt. Skulle ønske det var flere slike bøker og jeg håper han ikke gir opp forfatterkarrieren med bare denne boka for han har skrivetalent. Ingen tvil om det:)

Da jeg nå skulle legge til a Game of Thrones i samlingen min, så ser jeg at trefflisten etter søk på tittelen har gått tilbake til å vise alle forskjellige utgaver, noe som sikkert kan diskuteres det også, men det jeg virkelig ikke likte er at jeg ved å legge til en 2011 utgave av boken ikke får opp diskusjoner, sitater, lister osv som jeg ser finnes under en annen utgave... Da er det mer fristende å late som at jeg egentlig sitter med en tidligere utgave selv også...
Mao: Jeg ønsker at alle diskusjoner o.l. skal vises under de ulike utgavene, ikke bare den mest utbredte.