Bokelskere.no

Dette er vel den første uka på lenge jeg ikke har fullført en eneste bok selv om jeg leser litt hver dag så mye jeg kan. Grunnen til at jeg ikke har lest så mye er vel at jeg har begynt på jobb igjen etter p ha vært sykmeldt i 2 mnd. Så nå jobber jeg 50%. Det er litt lite, men bedre det enn ingenting. Jeg vil gjerne være på jobb selv om jeg sliter med mine symptomer. Jeg gidder ikke å være hjemme og vente på å få komme til tre spesialister som jeg står på venteliste til. Det er for drøyt. På jobb går går tiden fortere og jeg vil gjerne bidra med det jeg klarer.

Men bøkene jeg leser i nå er: Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren Det er en oppfølger til boka Sirkelen. Alltid skeptisk til oppfølgere, men denne er knallgod og like fengende som den første boka i Engelsfors-trilogien. Så dette lover bra:)

Og jeg leser i En stille grav av Tove Alsterdal. Svensk krim. Syns den er litt langsom, men har ikke tenkt å gi opp. Den blir spist i små jafser bare. Sånne bøker må man ha av og til. Gode karakterbeskrivelser, men syns handlingen er litt småkjedelig egentlig ...

Og i løpet av helgen hvis jeg blir ferdig med en av de to forrige skal jeg lese Fossefall igjen fra NorskeSerier. Bok nr 51: Alene på gården av Jorunn Johansen. Det er lenge siden jeg leste den serien nå, trengte en pause, men siden alle bøkene nå er gitt ut og jeg har alle (55 bøker) så er det på tide å få med seg slutten også selv om det vil bli vemodig.

Hvis det blir tid til overs i helga skal jeg begynne på Odinsbarn av Siri Pettersen som virker veldig spennende. Så går visst ikke tom for lesestoff denne helga heller ...

Er spent på å høre hva du syns om Mørke dager av Belinda Bauer. Leste Blacklands av henne for noen år siden og den var knallgod! Vurderer å lese flere bøker av henne.

God helg!:)

Overraskende spennende og virkelig fantastisk illustrert!

Hvis du ikke MÅ eie den så kan du alltids fjernlåne den på biblioteket om de ikke har den på ditt lokale. Det gjorde jeg :)

På biblioteket finner du alle bøkene du vil ha :-)
Disse bøkene er mest populær hos oss, med Loraxen av dr. Seuss på topp :-)
10 på topp

Statestikk fra Askøy folkebibliotek.

Mye action i verdensrommet ...

Amy er en vakker tenåringsjente med rødt hår, grønne øyne og hun er nedfrosset. (Ja, du leste riktig). Hun er nedfrosset på romskipet Godspeed. Hun og foreldrene hennes er nedfrosset i hver sin boks, hvor de skal "sove" i 300 år til de kommer til deres nye "hjem". Men Amy blir vekket før de ankommer den nye "hjemmebasen". På romskipet Godspeed, føler hun seg isolert og alene med tanke på at foreldrene hennes fremdeles er nedfrosset og andre som ble nedfrosset i hver sin boks samtidg som dem. Men likevel er ikke Amy bokstavelig talt alene. Hun er i selskap på romskipet med mange andre hun ikke kjenner. Og hun føler seg temmelig utenfor. Grunnen er at hun er meget forskjellig fra dem som er våkne ombord. Hun er ung, (16-17 år), har rødt hår, og grønne øyne, mens de andre ser veldig nøytrale og utrolig like ut. De har aldri sett noen som henne før og legger heller ikke skjul på det.

Hun blir kjent med Elder, en fyr som skal ta over romskipet når den tid kommer, men foreløpig er det Eldest som holder kursen. Elder blir snart Eldest (han er på en måte hans lærling), men innen den tid må han gjøre seg fortjent til rollen noe som ikke er helt enkelt siden han lett kommer på kant med Eldest. De er like sta og har sine meninger begge to. Samtidig er det mye ansvar med tanke på hvor mange det er om bord. Og det er heller ikke lett for Amy å få vite at hun aldri kan bli nedfrosset igjen og våkne sammen med foreldrene sine, fordi det kan ta livet av henne. Hun må prøve å gjøre sitt beste å tilpasse seg på denne spesielle turen som tar mange år. Men på kort tid merker hun at ikke alt er som det skal være ombord i romskipet. Det er mye hemmelighetskremmeri. Hva er det som foregår, og hvem kan hun stole på?

Det er vel ikke bøker fra science-fiction sjangeren jeg leser mest av, men Across the Universe er heller ikke den første. Jeg husker bare ikke sist gang jeg leste science-fiction, så det er en sjanger jeg leser meget lite av. Har aldri vært helt fan og alltid vært litt skeptisk til den type lesestoff. Aner ikke hvorfor. Muligens er jeg litt redd for at bøkene inneholder den ene lange avklaringen etter den andre om hvordan romskipet fungerer og slike ting, for det er jeg ikke så interessert i, men heldigvis har jeg ikke kommet ut for slike bøker ennå. Så sånn sett var Across the Universe grei. Noen teknologiske forklaringer var det selvsagt, men heldigvis ikke skremmende mye.

Across the Universe har jeg hørt mye om på youtube og av amerikanske bokbloggere. Har vært nysgjerrig på den de siste to årene, men var litt usikker på om det var min type bok. Ikke bare på grunn av at det var science - fiction, men jeg er litt lei av at nesten alle ungdomsbøker med en dose fantasy, må ha en kjærlighetshistorie på lur. Det begynner for min del å bli litt oppbrukt, men likevel var jeg nysgjerrig nok på hele konseptet generelt for å lese boka.

Selv om Across the Universe var litt treg i begynnelsen tok den seg opp etter hvert og selv om jeg irriterte meg over Beth Revis barnslige skrivemåte, syntes jeg konseptet var spennende og interessant nok til å lese videre likevel. Det var flere aspekter i boka som jeg ville vite mer om og måtte få vite fortsettelsen på. Spennende persongalleri var det også. Så jeg er interessert i å lese bok to i trilogien; A million suns.

"Ingen ingensteds" av Donna Williams, den handler om hennes oppvekst som autist og er skrevet så innsiktsfullt som kanskje nettopp bare en autist kunne klart.

"Med jaguarens kraft" av Anders C. Krogh, hvor han forteller om sin reise til regnskogen hvor målet er å finne en uberørt urbefolkning som ikke har noe kontakt med resten av verden som han kan slå seg ned med for resten av sitt liv. En veldig inspirerende og viktig fortelling.

"Avhopperen" av Robert Dam, om hans år og liv som medlem i scientologi-kirken, interessant for folk som meg som lar seg fasinere av ulike livssyn og levemåter.

Denne boka er helt fantastisk. Har nettopp lest ferdig bok nr 2 på engelsk og den er like herlig!

En fantastisk bok nr 2 i triologien "in the Land of the Long White Cloud". Bok 1 fortryllet meg og det gjorde jammen bok nr 2 også. Dette er herlig lesning- en god historie som flyter godt. For min del - umulig å legge fra seg! Les,les!

Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde lest "Tilbake til Riverton", det er så lenge siden at jeg måtte inn i lista mi her for å sjekke hva den handlet om. Så vidt jeg kan huske så har den ingenting med det som skjedde i "Den glemte hagen" å gjøre.. Om de er søtladne og romantiske vet jeg ikke helt, men spennende er de hvertfall! Flere historier flettet inn i en på en god måte. Selv om det er flere tidsepoker og flere synsvinkler, så er det ikke så vanskelig å følge med. Håper det er sånn i lydbøkene også :) Tror ikke du kommer til å angre om du tar for deg Morton, enten i rekkefølge eller ikke :)

Kate Mortons "Den glemte hagen" er uten tvil den beste jeg har lest i august, og i hele sommer for den del :)

Takk for opplysning om samanhengar som eg ikkje var klar over!

Mamma er også veldig glad i de bøkene så jeg har tenkt å se nærmere på dem etterhvert. De står klare i hylla, må bare finne tid til å starte på dem.

:)

Etter å ha trødd her hjemme i 8 uendelig lange uker nå så skal jeg tilbake på jobb igjen på mandag. Endelig! Det er bare snakk om 50%, men bedre det enn ingenting:) Alt for å slippe å være hjemme hele dagen i flere uker. Det er drøyt.

Denne uka har jeg også slitt litt med konsentrasjonen. Har ikke mistet leselysta, men har alltid mye å tenke på. Jeg har en hjerne som jeg aldri klarer å slå av helt. Det er det som er greia og det er heller ikke meningen å høres ut som en gærning;) Så konsentrasjonen har vært litt lav på grunn av mange tanker som surrer på en gang, så dermed har jeg bare fullført kun en bok så langt denne uka. Det er for dårlig. Jeg er ikke fornøyd før jeg har fullført tre stykker og det har jeg gjort i det siste i hvert fall, som oftest.

Boka jeg har fullført er Død i morgen av Peter James. Den var så som så. Den var litt tykk og selv om tykke bøker ikke skremmer meg, så var den for forutsigbar til å være en så tykk krimbok. Savnet mer overraskelser og twister. Men helt grei lesing og må innrømme at det var et interessant plot som holdt meg i gang. Jeg liker Levende Begravet av samme forfatter mye bedre.

Og i natt eller i løpet av morgendagen blir jeg ferdig med Across the universe av Beth Revis. En blanding av science fiction og romance. Jeg er litt ukjent med begge sjangrene, i hvert fall science-fiction og romance er ikke helt min greie, men artig med litt variasjon. Og jeg liker science-fiction mye bedre enn det jeg trodde. Selv om Beth Revis skrivemåte er litt barnslig i mine øyne liker jeg plottet og spenningen veldig godt. Så jeg ser ikke bort i fra at jeg eventuelt kommer til å lese resten av trilogien også.

Den siste boka jeg leser i helga er en jeg har såvidt begynt på. En stille grav av Tove Alsterdal. Lenge siden jeg har lest svensk krim nå. Og Tove Alsterdal er ukjent navn av en eller annen merkelig grunn for min del, men syns det er spennende å lese av forskjellige forfattere også, både kjente og ukjente. Tror neppe jeg blir ferdig med den i helga, men jeg går i alle fall ikke tom for lesestoff denne helga heller.)

Håper konsentrasjonen til oss kommer tilbake igjen for fullt om ikke så lenge. Jeg blir lett revet med i en bok, men når tankene vandrer for mye, blir det litt vanskelig å konsentrere seg så håper det går over snart:)

God helg!:)

Ja, får da kan man ha bøkene sine i fred;)

Godt å høre:) Det var en bra krimroman, men litt for lang og forutsigbar. Når en bok skal være så tykk så forventer jeg mer twister underveis, men det var det dessverre sparsomt på... Men interessant plot var det. Jeg bare forventet noe mer.

Prisverdig initiativ! Eg har lese det aller meste av dette før, men felleslesing er jo artig uansett. Eg har lenge hatt In Dubious Battle ståande ulsesen, så kanskje les eg den romanen samtidig med opplegget ditt.

Jeg fortsetter med Harry Potter denne helgen også. Denne gangen med H. P og halvblodsprinsen

Er alt lov for å redde sine nærmeste fra døden?

Lynn er en desperat mor som gjør alt for at datteren skal overleve. For å overleve må datteren, Caitlin, ha en ny lever og tiden hennes er i ferd med å renne ut. Hun blir gulere i huden og bare dårligere og dårligere. Moren hennes skjønner at noe må gjøres raskt, men ting skjer ikke over natten med tanke på at transplantasjonskøen er temmelig lang. Lynn og kjæresten til Caitlin er desperate etter å gjøre noe med det. For å få en fortgang i prosessen og kjæresten søker på nettet hvor de finner litt ut om svartemarkedet angående kroppsorganer. Der kommer de i kontakt med noen som kan skaffe Lynns datter en ny lever på kort tid til en viss sum. Men er de til å stole på?
Samtidig går det en sak på nyhetene om noen tenåringer som blir funnet på forskjelllig tidspunkt i havet utenfor Sussex. Likene som blir funnet mangler enkelte organer. Har de likene noe med svartemarkedet å gjøre eller er det bare tilfeldig funn?

Midt i disse sakene følger vi politietterforsker Roy Grace og teamet hans som jobber på spreng for å finne ut hvor disse likene stammer fra og om de er utsatt av den samme kriminelle liga eller ikke.

Peter James er ingen ukjent forfatter for min del. Jeg har i hvert fall lest en bok av ham: Levende Begravet, og jeg vet at han er populær i England. Han skriver meget detaljert og langt, og overlapper den ene historien etter den andre som til slutt flettes inn i hverandre. Det gjør han i hvert fall med Død i morgen. Død i morgen i forhold til Levende Begravet (begge med politietterforskeren Roy Grace), opplevde jeg som nevnt meget detaljert, og også noe langdrygt. Skal ikke sammenligne bøkene i hele innlegget, men må bare nevne at Levende Begravet hadde mer fart, spenning og det var vanskelig å legge fra seg boka, men Død i morgen slet jeg litt med for å være helt ærlig. Interessant plot, fletting i historiene, men syns ikke alle delhistoriene var like interessante og engasjerende. Men nok om sammenligningen.

Sånn som det er med mange bøker har Død i morgen sine oppturer og nedturer. Den har en stødig politietterforsker som er lett å bli kjent med. Man får vite hva slags mennesketype han er. Og boka har et godt og grunnleggende plot. Et plot som er dessverre et aktuelt tema den dag i dag. Et plot som folk egentlig ikke vil vite noe om. For det høres jo veldig hustre ut å drepe noen for så å stjele/ta organene deres. Det er groteskt. Og det er både modig og spennende gjort av Peter James å ta opp et slikt tema i en av krimbøkene hans. Men i og med det er et aktuelt tema, ganske mørkt og dystert tema sådan, så syns jeg han overkjører plottet med for mange detaljer og delhistorier at leseren, i hvert fall denne leseren, slet litt i enkelte deler. Da snakker jeg ikke om fæle detaljer og slike ting for det tåler jeg å lese, men syns han bruker unødvendig mange sider til å komme til poenget slik at slutten føles kvalt på en måte. Man skjønner ganske tidlig i boka hva som er fellesårsaken og forfatteren bruker unødvendig mange sider på å fleske på dramatikk. Det jeg prøver å si er at boka er 200 sider for lang, minst. Plottet burde ha vært strammet opp litt mer slik at det hadde blitt mer fortgang i handlingen.

Død i morgen er ikke den kjedeligste krimboka jeg har lest i år og heller ikke den verste. Jeg kommer definitivt til å lese mer av Peter James og følge politietterforsker Roy Grace videre, men ikke med det første. Akkurat nå er det andre bøker som frister mer.

PS: Pass på organene deres:)