I resepsjonen sitter en mann i en fluktstol og sover. Han ligner det som moren pleier å kalle en smørsanger. Håret hans er strøket baklengs i en glatt bølge som ligger over hodet som et lokk av lakris.
Jeg kjente på en kontinuerlig irritasjon over den ufyselige Sigrid. I tillegg var forfatter i overkant ivrig etter å la personene analysere og tolke hvert eneste uttalte ord, ansiktstrekk og kroppsholdninger til hverandre. Tok seg allikevel bittelitt opp mot slutten.
Wenn ich im nassen, immer noch nach Wischwasser, Essig und Kohlen riechenden Hausflur stand, war das Haus so, wie ich es mir als Kind immer gewünscht hatte: leer, und ich war unsichtbar, und Leben war eine Möglichkeit, für die ich mich entscheiden oder die ich fallen lassen konnte.
Herlig er mørket, ly til å tenke i, huler til å krabbe inn i, rom til å lese i, selv om det unektelig også kan være så tungt at noe går i stykker [...] Mørket er tusen ganger bedre enn lyset, som er så lett av natur at du ikke kan finne noen støtte, hverken tanker eller drømmer holder ut med det.
Vi vet aldri hvilken retning livet tar, vet aldri hvem som overlever dagen, og hvem som dør, vet ikke om den aller siste hilsenen blir til et kyss, noen biske ord eller et sårende blikk, en eller annen passer seg ikke, glemmer å se seg til høyre og er død, og da er det for sent å trekke tilbake de stygge ordene, for sent å si unnskyld for sent å si det som betyr noe, som vi ville si, men ikke klarte å si på grunn av forbitrelse, strev og slit i hverdagen, mangel på tid, du glemte å se deg til høyre, og jeg får aldri se deg igjen, og de ordene du sa til meg, kommer til å surre og gå inni meg alle mine dager og netter, og kysset du skulle fått, tørker på leppene mine, blir til et sår som rives opp hver gang noen andre kysser meg
Hvorfor fordamper alle de øyeblikkene et menneske hadde, og forsvinner inn i glemselen?
Jeg tror at det er dårlig for et menneske å bo alene, jeg tror ikke at det er har godt av det, hjertet må slå for et annet menneske, ellers blir det kaldt.
[...] mennesket må hele tiden passe på å blåse til glørne slik at ilden ikke skal dø ut, uansett hvilket navn vi måtte gi den, liv, kjærlighet, idealer, det er bare begjærets glør vi aldri trenger å blåse til, for de bruker luften som brensel, og luften omslutter hele verden.
Atticus slo flere fluer i et smekk når han leste høyt for barna sine, og han ville sannsynligvis gitt en barnepsykolog atskillig hodebry: Han leste for Jem og Jean Louise det han tilfeldigvis leste selv, og barna vokste opp i besittelse av en del merkelig lærdom. De fikk brynt seg på millitærhistorie, lovforslag som skulle ratifiseres, dektektivfortellinger, Lovbok for Alabama, Bibelen, og dikt fra antologien Golden Treasury av Palgrave.
Jeg synes ikke romanen er dårlig slik som deg - men du er den eneste jeg har funnet som også ser at Scout har rasistiske holdninger og trekker det frem. Glad det ikke bare er meg, holdt på å bli en smule gal da alle skriver om skuffelse over Atticus - men ingen trekker frem Scout. Hun innrømmer til sin far hun ser på de med mørkere hudfarge enn henne selv som underutviklet! Jo, de fortjener like rettigheter - selv om de er underutviklet! Det var holdningene hennes. Fysj! Jeg hadde lest anmeldelser og var forberedt på skuffelsen over faren hennes. Det kom ikke som et sjokk. Men Scout!
Ellers: barndomsminnene elsket jeg. Skrattet høyt. Skrevet med en varm og lun humor. Men avslutningen - de lange dialogene mellom onkelen, Scout og faren - for en skuffelse og helt ærlig: unødvendig tungt skrevet.
«Bitzer,» sa mr. Gradgrind, nedbrutt og sørgelig krypende for ham, «har du hjerte?»
«Blodcirkulasjon, sir,» svarte Bitzer, han smilte til sånt underlig spørsmål, «kunde ikke gå for sig uten. Intet menneske, sir, som kjenner til de kjensgjerninger Harvey har fastslått, kan tvile på at jeg har hjerte.»
We're not playing to win, we're playing to play.
We're all different and we're all imperfect, and the imperfections are what makes each of us and our work interesting. We create pieces reflective of who we are, and if insecurity is part of who we are, then our work will have a greater degree of truth in it as a result.
Norli har valgt å forsøke å samle inn egne terningkast til bøkene, så avtalen er avsluttet. Vi har ikke en tilsvarende avtale med andre.
(...)la psicoanalisi era come il fumo, non bastava non praticarla, bisognava anche proteggersi da chi la praticava.
Takk for at du sa fra om dette!
Google tilbød seg å "auto-optimalisere" annonsene, dette hadde jo litt irriterende konsekvenser.
Jeg har nå skrudd av denne funksjonen, og fjernet annonsene på topp og bunn.
To live as an artist is a way of being in the world.
Takk for at du sa fra!
Jeg har funnet problement, og det skal være fikset nå!
Jeg har kokt mitt blod. Mitt livsverk er over.
… det kjentes som pingpongballen min ikke kunne røre ved hans nå. Vi er alene om det vi lider under.