Karen Patricia siterer I begynnelsen var mørket av Karin Fossum (side 160)
14:42, 27. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Takk for alt som aldri skjedde i en verden der alt kan skje, sa Eddie høytidelig.
Enda flere bøker.
The 52 Book Club 2025 Challenge
A Pun In The Title
A Character With Red Hair
Title Starts With Letter "M"
Title Starts With Letter "N"
Plot Includes A Heist
Genre 1: Set In Spring
Genre 2: Set In Summer
Genre 3: Set In Autumn
Genre 4: Set In Winter
Author's Last Name Is Also A First Name
A Prequel
Has A Moon On The Cover
Title Is Ten Letters Or Less
Climate Fiction
Includes Latin American History
Author Has Won An Edgar Award
Told In Verse
A Character Who Can Fly
Has Short Chapters
A Fairy Tale Retelling
Character's Name In The Title
Found Family Trope
A Sprayed Edge
Title Is A Spoiler
Breaks The Fourth Wall
More Than A Million Copies Sold
Features A Magician
A Crossover (Set In A Shared Universe)
Shares A Universe With Prompt 28
In The Public Domain
Audiobook Has Multiple Narrators
Includes A Diary Entry
A Standalone Novel
Direction In The Title
Written In Third Person
Final Sentence Is Less Than 6 Words Long
Genre Chosen For You By Someone Else
An Adventure Story
Has An Epigraph
Stream Of Consciousness Narrative
Cover Font Is In A Primary Color
Non-Human Antagonist
Explores Social Class
A Celebrity On The Cover
Author Releases More Than One Book A Year
Read In A "-Ber" Month
"I Think It Was Blue"
Related To The Word Puzzle
Set In A Country With An Active Volcano
Set In The 1940's - Includes WWII
Set In The 1940's - Not Including WWIIA Book With 300-400 Pages
Published in 2025
En ungdomsbok om Sigurd Jorsalfares menn og reisen til Jerusalem. Enkelt narrativ og kronolgisk forløp av hendelsene i single storyline. Artig å merke seg ord og. vendinger som ikke lenger brukes , denne er trykket 1911.
Karen Patricia siterer Halfway to Hollywood av Michael Palin (side 97)
14:32, 6. november 2024 Ingen har det som favoritt.
At half past six the results of my latest foray into consumerism are brought round to the house. A Sony Walkman II - an amazing miniaturized stereo set, with thin, light headphones and a cassette-sized playing machine. If they can make such sound reproduction quality so small now, what of the next ten years? A button perhaps? A pill you swallow which recreates the 8-track wonders of Beethoven's Ninth from inside your body?
Bjørg L. siterer Mitt liv, mitt fag av Randi Rosenqvist (side 166)
14:49, 5. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Det er nokså mange forvaringsdømte som ved innkomst til forvaring mener seg feildømt, i hvert fall for deler av dommen. Det har en tendens til å endre seg med tiden. Den rareste saken i denne kategorien gjaldt en mann som var dømt for voldtekt og ikke bare seksuelle handlinger. Fornærmede hadde uttalt i retten at hun ikke visste hvor langt inn i henne han var. Da argumenterte han at hans penis var særdeles stor, la fram legeattest på målene ved ereksjon og sa høyt og tydelig at dersom han hadde vært inne i henne, ville hun merket det!
Bjørg L. siterer Mitt liv, mitt fag av Randi Rosenqvist (side 79)
18:48, 4. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Jeg har gjennom mange års kontakt med folk som skårer høyt på psykopatiskalaen, forundret meg over at de tror de er normale, at alle fungerer som dem, at verden består av mennesker man må manipulere og dominere. Og de vellykkede er stolte over å være de beste i denne konkurransen. Det finnes ingen forskning som tilsier at man kan endre psykopater ved å lære dem empati og medfølelse, men man kan i noen tilfeller få dem til å forstå at det ikke lønner seg å oppføre seg på den måten de har gjort. Men da må det virkelig være sant. Dersom en psykopat blir truet med sanksjoner ved en bestemt adferd, og det likevel ikke skjer noe negativt, lærer han at truslene ikke skal tas alvorlig. Men han forstår neppe at det er moralsk galt å handle som han gjør.
Bjørg L. siterer Mitt liv, mitt fag av Randi Rosenqvist (side 21)
18:56, 31. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
Jeg har syntes det har vært utfordrende og viktig å prøve å formidle psykiatrisk forståelse til juristene, og også juridisk forståelse til psykiaterne. En fremtredende jurist sa en gang at jeg tenkte som en jurist; det tror jeg ikke er helt riktig. Men det var opplagt ment som en kompliment, og jeg ble ikke fornærmet. Det å bli akseptert av den yrkesgruppen er ikke bare bare.
Bjørg L. siterer Mitt liv, mitt fag av Randi Rosenqvist (side 21)
18:42, 31. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
På 16. avdeling opplevet jeg at barn i 15-årsalderen ble innlagt, og jeg forsto at jeg aldri kunne klare å bli barnepsykiater. Jeg ville ha ønsket å ta med alle barna hjem og legge dem under dynen og lese eventyr for dem.
Karen Patricia siterer Arlington Park av Rachel Cusk (side 14)
14:29, 28. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
When Louisa Milford smiled she disclosed a sinister jumble of grey teeth like a bouquet of tombstones.
Karen Patricia siterer Yoga av Emmanuel Carrère (side 306)
12:58, 27. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
I continue not to die, as best as I can. I continue not to die, but my heart is no longer in it.
Sivilisasjon eller barbari?
Biblioteket presenterer av og til boknyheter hvor de forteller om de nye bøkene de har lest og vil anbefale videre. For et par uker siden framsnakket de blant annet tegneserieversjonen av William Goldings Fluenes herre, og jeg var så heldig at boka var ledig for utlån.
Originalen er en av de klassikerne som jeg innbilte meg at jeg både hadde lest og hadde i bokhylla, men der hadde nok hukommelsen lurt meg på begge punkter.
Siden bibliotekaren hadde lest både tegneserien og romanen parallelt og kunne gå god for at tegneserien var tro mot Goldings historie, valgte jeg adapsjonen som en første inngang.
Bak i boka står det dette om forfatteren:
Aimée de Jongh (født 1988) er en Eisner-nominert grafisk
roman-forfatter. Hun er kjent for tegninger fulle av sjel, og gripende
historier, som ofte handler om menneskelige relasjoner i det moderne
samfunnet.
Det stemmer at tegningene er gode, og de gir virkelig liv til historien om hvordan det kan gå når man skal prøve å bygge et samfunn. Dette er en historie som er evig aktuell. Senest i dag fikk jeg assosiasjoner til den ved å høre på nyhetene om det forestående presidentvalget i USA.
Tegneserien ga meg lyst til å lese originalen med det første, siden det formatet, naturlig nok, gir mer fordypning. Jeg fant originalen på en bruktbutikk i dag - flaks!
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.
Karina Hillestad siterer Dit elven fører deg av Shelley Read (side 236)
20:06, 7. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
...da jeg første gang lært meg å stole på timene i stedet for å fylle dem.
Karen Patricia siterer Yoga av Emmanuel Carrère (side 142)
14:25, 7. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
The Gemini woman loved life, and when I say she loved life I don't just mean what that means for most of us: that she loved her life, and loved filling it with beautiful, pleasant things. No, it's life she loved, all of life, the life of passers-by on the street, the life of ants, she truly loved to see the grass grow. I'll never know what it's like to live like that.
Vindmøller til besvær
Hva skjer i den lille landsbyen Unterleuten når innbyggerne får presentert planer om utbygging av en vindmøllepark? Handlingen foregår omkring 2010 i en landsby som ligger i nærheten av Berlin, men virker ganske fjernt fra storbylivet. De "innfødte" har sin egen historie og sine egne lover, jf. fra begynnelsen av boka:
Landsbyer som Unterleuten hadde overlevd DDR og visste hvordan man holdt staten fra livet. Unterleuterne løste problemer på sin engen måte. De løste dem seg imellom.
Ved å plassere noen nykommere som har kort botid på stedet, greier Juli Zeh å si mye både om historie og dagens samfunnsutvikling. Her får vi blant annet illustrert motsetningene mellom by og land, Vest- og Øst-Tyskland, kommunisme og liberalisme/kapitalisme, naturvern kontra behov for ikke-fossil energi og nye inntekter til kommunekassen. I tillegg kan jo egeninteressen komme inn og gjøre at tidligere prinsipper ryker ...
Alt dette har en thrilleraktig innpakning hvor de ulike personene (de blir ganske mange) får sin egen historie. Med ulike innfallsvinkler får historien gjerne en ny vri som kanskje er nærmere sannheten, eller kanskje ikke? Boka er både underholdende og satirisk.
Underveis måtte jeg notere noen sitater, som:
Siden politikerne, slik de selv så det, uansett ikke kunne bestemme over noe lenger, forvandlet de seg til politiske skuespillere som hadde som sin viktigste oppgave å spille følelsesteater, iscenesette overbevisninger og simulere at de tok beslutninger.
Der Jule hele tiden sto i fare for å drukne i et hav av informasjon, varianter og versjoner og derfor var tvunget til å interessere seg for færrest mulig ting, sugde Gerhard den kaotiske verdenen til seg, kjørte den gjennom prinsippfilteret sitt og spyttet det ut i små pakker med hver sin lille etikett på. Denne prosessen kalte han "kritisk tenkning".
Borgermesterens tanker om ungdommen og om deltakende demokrati:
Ungdommen i dag hadde noen forbløffende ferdigheter. For eksempel en vanvittig effektivitet kombinert med et fullstendig fravær av humor. ... Det som drev denne generasjonen, var det absolutte ønsket om å gjøre alt riktig. Å ikke begå noen feil, og dermed gjøre seg selv uangripelig.
Deltakende demokrati var et fint begrep som egentlig betydde at folk som manglet ethvert sakskjennskap, skapte masse problemer og til slutt klagde over at alt tok så lang tid.
Investorens tanker om den nye generasjonen:
Når Meiler forestilte seg den nye generasjonen, så han en hær av unge mennesker med utstrakt høyrearm, ikke for å gjøre hitlerhilsen, men for å ta bilde av sitt eget ansikt med smarttelefonen.
Her krangles det om skogteiger, adkomst for slamsugerbilen som må tømme septiktanken hver uke, hvem som skal få hvilken kattunge av "kattedama" Hilde, om hestehviskeren skal få lov til å gjerde inn et område av naturreservatet, og det spekuleres i om den lille jenta Lillekron egentlig ble kidnappet, og i tilfelle - av hvem. Hva har så dette å gjøre med beslutningen om det skal bygges vindmøller? Tja, det sier kanskje noe om hvordan beslutningsprosesser kan foregå.
«Det er mye å glede seg over for enhver pasjonert leser av den unike litterære begavelsen fra Skillebekk», skriver Dagsavisens Turid Larsen.
Hun mener Vrakeren framstår som «et imponerende og intrikat verk, der erindring og glemsel bytter på hovedrollene.»
I tillegg påpeker hun hvordan språket lyser opp teksten:
«Han løfter alle trivielle, blankslitte setninger, og gir dem en tvist som lander nye og friske på papiret. De lyser opp teksten gjennom hele romanen, paradoksale, originale og kloke. «Jeg vet ikke hva som kommer over meg, sannsynligvis det jeg ikke kommer over». Denne typen språklige sprell utøver forfatteren med ledighet og eleganse gjennom hele romanen. Man skulle tro at Lars Saabye Christensen kanskje hadde brukt opp sitt språklige arsenal, men nei da, i høstens bok gjør han all tvil til skamme.»
Imponerende debutbok
Jeg har med stor glede lest alle bøkene til Elizabeth Strout etter hvert som de har kommet på norsk. Hun har en egen evne til å fange og beskrive samspillet mellom mennesker, og hun formidler samtidig en ømhet overfor romankarakterene som framstilles med både gode og mer "skrøpelige" sider.
De bøkene jeg har lest hittil har imidlertid vært av henne som etablert forfatter med suksess. Da kan det jo være fristende for et forlag å utnytte denne suksessen og lete etter tidligere utgivelser som ikke nødvendigvis har samme kvalitet. Det var derfor med en liten dose skepsis jeg startet på boka. Heldigvis ble jeg gledelig overrasket.
Hovedpersonene i boka er Isabelle og hennes tenåringsdatter Amy. I likhet med de andre bøkene, får vi likevel også innblikk i livet til naboer, kollegaer og klassekamerater. Isabelle kom flyttende til småbyen som alenemor, og de to lever i en snever tosomhet med uklar fortid og avhengighet av hverandre. Samtidig lengter de begge etter noe annet, men greier ikke å kommunisere godt sammen. Dynamikken mellom de to og forholdet til omgivelsene når fasaden begynner å slå sprekker, er drivende godt beskrevet.
Jeg skal ikke gjengi mer fra handlingen, men slutten ble kanskje litt lettvint. Uansett - god bok!
Takk for tipset! Eg et før eg kjem likte jeg så godt at jeg kjøpte den selv. Skal sjekke ut Eg bur her no på biblioteket. (Hylleplassen hjemme begynner å bli begrenset, så jeg prøver å begrense kjøpene.)
Sist sett
