Bokelskere.no

Når jeg har sagt nei, føles maset til en mann helt uutholdelig. Selv om han gjør det høflig eller forsiktig, overkjører han den tydelig uttalte hensikten min. Budskapet er: Valget ditt spiller egentlig ingn rolle. Mitt ønske er det som har noe å si, og jeg har ikke lyst til å få dårlig samvittighet for å tvinge deg. Så kanskje du burde tenke deg om på nytt?

byens spor

i helgen marco mista jakka og airpodsa i fylla, han ikke hører musikk siden det er haram, men han er avhengig av lydbøker, så i dag han bare, jeg må fixe ny airpods mann, er midt i bridget jones diary, så han dro på hetta og munnbind og da vi gikk på banen, han gjorde som saabye og tok en tilfeldig nordmann

Og spisingen min gjorde meg enda mer isolert enn jeg allerede var, for i og med at jeg alltid kunne eller trodde jeg kunne finne trøst i det, så behøvde jeg aldri å konfronteres med noe virkelig. Jeg trengte ikke si fra når noen såret meg, eller gå til bunns i det som kjentes vanskelig, og på den måten ble min manglende evne til å være til, opprettholdt.

Jeg vet ikke hva som kom først, om det var maten som hadde gjort meg til en fange i meg selv, eller om jeg allerede var det og bare brukte den for å holde ut. For at den, eller bare tanken på den, var der for meg og ga meg det jeg trengte.

Overalt hvor enken går, er hun i følge med alene.

The small man turns to her.
"I take it English men don't have wrinkles."
"Only around their hearts," Tonie says.

It is morning. The village lies stunned in its newborn quiet.

Mornings he is gone by eight o'clock and returns twelve hours later; he is always leaving or coming back, plunging in and out like a needle through the cloth. He does not ask how the cloth weaves itself, but here it is, knitting itself out of silence, out of stasis.

It is raining when she gets off the train.She takes the bus the rest of the way, pressed up against the other passengers, the windows blank with condensation. The wet smells of skin and hair and cosmetics and shoe leather make a pattern in the silence, an extension into non-language, as though everyone here is trying to describe themselves in a way that words have never accounted for and never will.

This is the lesson, the sermon: that facts outlive emotions, and that knowledge is therefore more powerful than love. There are infinite things to know, but the capacity for love is just that, a capacity, a space that can hold so much and no more.

Harry måtte le, men heller ikke dette forvirret gutten, som fornøyd lo med. Han grep bamsen. «Hva hetel den?»
«Den har ikke noe navn enda, så det må du gi den.»
«Da skal den hete ... hva hetel du?»
«Harry.»
«Hallik.»
«Nei. Eh ...»
«Jo, da skal den hete Hallik.»
Harry snudde seg og så Katrine stå med korslagte armer i døråpningen og betrakte dem.

Foreldre gir barnet navn som om barnet aldri skal vokse opp. Du kan hete Bitten i barndommen, ikke som middelaldrende kvinne. Ja, kvinne. Gi barnet et barnslig navn? Som å plante en eik i en blomsterpotte.

Hun smiler mye. Det er noe pussig med tannstillingen hennes, den presser seg mot midten, som om fortennene er et bål som resten av tennene prøver å varme seg på.

Så satte han seg på kontoret, som han kalte det, men som i grunnen bare var et kott hvor det var plass til en kopp kaffe, regnskap og ventetid.

..det jeg krevde av samlivet mellom mann og kvinne var overtro og ikke annet, like meget overtro som når fortidens villmenn åt sine modige fienders hjerte for å bli like modige.