Bokelskere.no

Sverige är ett litet land. Förr eller senare finner vi alltid varandra. Gustaf Eisen hittade jag till och med två gånger (...)

Men at man skal ha så mange følelser, det synes jeg er frustrerende.

(Snufser)

Har du sett Bjørnov? Hun hypnotiserer folk. Enda mer enn Chippendales. På ett kulturhus måtte de bytte seter etterpå. Etter Chippendales, altså, ikke Bjørnov. Du burde sjekke dem ut.

Else tipser sin psykolog.

Jeg er ikke drama queen, men nå går jeg inn på et annet rom og gråter. Sånn stille. Jeg sto inni en gardin og hulket i går. Jeg håper ikke du blir lei deg når jeg sier dette.

Sier hva?

At det er din skyld.

Og så hadde jeg en god venn for ikke så lenge siden. Vi var mye sammen med andre, vi var på fester og på byen sammen, men vi var også mye sammen bare vi to. Vi hang så mye sammen at andre begynte å snakke om det, at det var litt mye oss to ... Jeg hadde ikke noe grunnlag for å si at dette var noe mer enn vennskap. Men så sa han plutselig: «Vil du være med på loppemarked?» Eh, OKEY. Da tenkte jeg at «nå har ørnen landa», om du skjønner?

Mm. Nei?

Noen ganger er du ikke så kjapp som jeg trodde. Loppemarked er aldri bare loppemarked.

Men altså, de dro. Jeg var ikke nok.

Ja, du er jo en fagperson. Altså, jeg merker at jeg liker å komme hit, og tenker jeg kan komme til å dyrke følelsene. Og bli avhengig av deg. For det skjedde på kjøreskolen. Jeg ble sykelig opptatt av kjørelæreren og siterte han i to år etter at jeg fikk lappen. Jeg skal ikke begynne å følge etter deg og sånn, men jeg vet hvor du bor.

Det blir jo for meg veldig naturlig etter hvert, Else, å begynne å spørre deg om hvordan du har det, og ikke bare spørre om din bror? Det er jo du som er hovedpersonen her.

Det opplever jeg også. Jeg er hovedperson i eget liv. Dessverre. Dersom det var en audition, hadde jeg valgt noen andre.

Engelsk smakte som havbris og høstlig skumring på en nordlig kyst, med en vag lukt av fiskeboder, av regnvær. Fransk hadde jeg aldri lært, men fransken smeltet vel på tunga som aprikosgele, og smakte hvitvin. Russisk smakte av endeløse, åpne landskap, av hveteåkre, ensomhet og illusjoner. Og georgisk smakte støvete, fyldig, nesten bristeferdig, og nå og da av gjemsel i skogen. Tysken Severin lærte meg smakte iskaldt og bittert i begynnelsen, men så forandret smaken seg, minnet om tang, mørkegrønn mose, og så ble den strengere igjen, men på en behagelig måte, og senere, mye senere, syntes jeg at tysk smakte modne kastanjer og høyde, ja, svimlende høyder.

Dødstraffen ble avskaffet i Sovjetunionen i 1947. I 1950 ble den gjeninnført, som om de mektige var blitt redde for sin egen, overilte avgjørelse og hadde hastverk med å ta den tilbake. Mariam var et av de første ofrene for den gjeninnførte loven. Slik skikken var i forbindelse med henrettelsen av landssvikere, desertører og tunge forbrytere, sendte man familien en regning for patronen til nakkeskuddet.

Verden svingte seg i en runddans. Skjelettene i jorda dikterte rytmen. Alle rosene som grodde opp, var svarte. Alle veier føltes som hengebroer, svaiende, alltid på nippet til kollaps. Selv snøen fikk et blålig skjær. Himmelen var gjennomhullet; i horisonten så man kulehull, og enda sola lyste matt, varmet den ikke mer.
Trærne laget hviskende avtaler seg imellom og hengte seg i hverandres greiner. Fugler falt fra himmelen, for når de så runddansen glemte de å slå med vingene, mens barna brått ble voksne og polerte granater. Tårer ble sjeldne og dyre. Vrengte grimaser var det eneste man fikk gratis.
Sjokolade var bare et minne fra en svunnen tid, og uten sjokolade glemte man sødmen, og uten sødme glemte man barndommen, og uten barndommen glemte man begynnelsen, og uten begynnelsen dro man ikke kjensel på slutten.

Arealbruksindikatoren "inngrepsfrie naturområder" ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning tidlig i 1990-årene for å kunne følge utviklingen av store sammenhengende naturområder i Norge. Hvordan indikatoren skulle brukes i lokal og nasjonal arealforvaltning, har vært mye debattert, og med Sundvolden-plattformen i 2013 avviklet regjeringen Solberg likeså godt "inngrepsfrie naturområder" som verktøy i arealpolitikken. Regjeringen ville ikke at inngrepsfri natur skulle være et direkte styrende kriterium i regelverk og veiledere.

I snitt mister vi en kvadratkilometer med villmark i uka. Det tilsvarer 140 fotballbaner av vår villeste natur. Nå er det kun 11 prosent natur igjen som passer til definisjonen av villmark. Tallet er under 5 prosent for Sør-Norge.

Hestdalen forteller at villreinens vekt og kondisjon er dårligere enn noen gang. De siste årene har det blitt skutt magre kalver som bare veier halvparten av det de skulle, ned i seks til åtte kilo. Fra naturens side er villrein en nomade som forflytter seg konstant for å utnytte ulike beiteressurser i løpet av årets gang. Villreinen kan styre unna visse områder i lange perioder, gjerne i flere år, for å la terrenget hvile. En av årsakene til dette er at lav som er beitet ned, gjerne bruker flere tiår på å vokse opp igjen. Dette er reinens beitedynamikk - dyrene beiter i takt med naturens tåleevne og snøforhold. Denne dynamikken brytes når villreinen stenges inne. Da er reinen prisgitt mye av de samme beitene, år etter år.

Reinen her på vidda er raulendingenes stolthet. Villreinen representerer selv urdyret, som et av få dyr som så langt har overlevd både istider, jakt og klima- og miljøkrisen vi står i. Dyrets sterke overlevelseskraft illustreres godt i Chauvet-grotten sør i Frankrike, som ble funnet i 1994 av tre huleforskere. I den fuktige, store hulen oppdaget forskerne hundrevis av dyremalerier, noen av dem er tegnet inn i bergveggen for mer enn 30 000 år siden. Det var urokser, villhester, neshorn, mammuter, huleløver, leoparder, bjørner og hulehyener, dyr som for lengst er utryddet. Men blant hulemaleriene er det også tegninger av reinen - den samme ville fjellreinen som lever nå, titusenvis av år senere, og den finnes kun ett sted i Europa, nemlig i Norge.

På 26 år har naturskogen blitt redusert med 28 prosent. Dersom avvirkningen fortsetter i samme takt som i dag, mener forskerne at all gammel skog som ikke er vernet eller avsatt i nøkkelbiotoper, vil kunne være borte i løpet av 30 år.

I en ny rapport fra Økokrim slås det fast at verdifull skog blir hogd ulovlig, ofte uten at det får konsekvenser, og at mørketallene etter all sannsynlighet er store. Det er få anmeldelser, og de fleste sakene blir ikke fulgt opp, noe som forsterker bildet av en skogbruksnæring som i stor grad regulerer seg selv. Det at foreldelsesfristen etter skogbrukslova kun er to år, mot ti år i flere andre miljølover, gjør myndighetskontrollen krevende fordi mange overtredelser oppdages for sent. Dette, sammen med lav risiko for å bli oppdaget og muligheten for fortjeneste fra ulovlig hogst, kan virke lite avskrekkende på de som bryter loven. Lave straffer og mange henleggelser kan også sende et signal om at ulovlig hogst ikke tas alvorlig, noe som på lengre sikt kan svekke folkets tillit til forvaltningen, påpeker Økokrim.

Skognæringen befinner seg i en påfallende motstridende posisjon hvor de selv har monopol på miljøregistreringer i skogene samtidig som deres primære økonomiske interesse ligger i hogst, ikke i bevaring av miljøverdier. Dette innebærer en interessekonflikt hvor næringen kan ha lite insentiv til faktisk å identifisere og verne om miljøverdier i skog siden det kan hindre eller begrense hogstaktiviteten.

Underrapportering av verneverdig skog er mer en trend enn en glipp. Flere rapporter slår fast at skogbruket systematisk underrapporterer naturverdier. En rapport fra Biofokus - en stiftelse som tilbyr naturfaglig kompetanse om artsmangfold og kartlegging - peker på et markant avvik mellom skogindustriens egne kartlegginger av biologiske verdier og funnene fra uavhengige naturvitere.

Kilden viste til at skadene som følge av trefall i produksjonsskog ofte er mer om fattende enn i naturskog ettersom trærne står tettere og rotsystemene ikke har samme plass til å vokse seg sterke. Skoger med variert alderssammensetning og stedstypiske tresorter viser større motstand mot stormer, tørke og skadedyr sammenlignet med produksjonsskoger med trær av samme type og alder.