En brilliant bokk rett og slett, har ventet på 3eren i snart et år nå =)
Kan glede deg med at hele boken er under oversettelse og vil komme på norsk om 1-2 år, etter hva jeg har hørt
Oppløftene svar du gir her Annita, og jeg må innrømme at det var litt kjipt å gi opp boken, føler at det egentlig er noe for meg. Men den er unektelig litt tungt skevet og litt for omstendelig til at jeg hiver meg over den med det aller første allikevel
He he, "Mager som en proffesjonell anorektiker" var godt sagt. Men ja, jeg sleit meg gjennom denne og irriterte meg grenseløst over den bråkjekke hovedpersonen, skjønner jo at det er noe av poenget at han er slik, men for meg ble det bare plagsomt.
min nærmaste bokhandel er fleire timar unna, skulle ønske eg hadde en som var 30 min unna!
Mener du Batman: The Dark Knight Returns? Den er i tilfelle veldig bra den, men jeg holder heller en knapp på denne her, liker godt den filmnoiraktige stilen, og mafia elementet er nærmest på høyden med Gudfaren
Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!
Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.
Ja, jeg er enig i at noe glapp litt på slutten, følte han gikk for fort frem, må bli ferdig nå liksom. Men det er allikevel en klar opptur fra fireren synes jeg, han babler jo på hele tiden, men det er god driv og det er trist og morsomt om hverandre. Jeg kjente at det var kjekt å være tilbake i Knausgårdverden og jeg venter spent på avslutningen.
Sam and Patrick looked at me. And I looked at them. And I think they knew. Not anything specific really. They just knew. And I think that's all you can ever ask from a friend.
Fantastisk! Godt fortalt med nydelige illustrasjoner som kler historien godt. Et kunstverk!
Man kan ei telle månene som glitrer over hennes tak, Ei heller de tusen strålende soler som skjuler seg bak hennes murer.
Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.
Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.
Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".
Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!
Har ikke lest den selv, men på et bokseminar jeg var på, sa Rune Christiansen at dette var en av de absolutt dårligste diktsamlingene som kom ut i fjor, det var en skammelig utgivelse, og den hadde aldri kommet ut hvis det ikke var av Jon Fosse, men en debutant eller en mer ukjent forfatter. Interessant kontrast.
Tja, tror ikke det hjelper så mye, det var selve formen jeg ikke likte så godt, den påtrengende fortelleren.
Har du lest dem på norsk eller engelsk? Ble litt snurt når jeg så at det var en del man gikk glipp av, i form av navn og slike ting, når man leste dem på norsk. Litt bitter over dårlig oversetting.
He he, tenkte bare å legge litt press på deg. Men det hadde vært kult om du gjorde det da.
Heilt forståeleg, det er bra å lette på trykke litt i blant. Og harry Potter er desidert noken av dei beste bøkene, uansett :D