Bokelskere.no

Bli hvis du kan, Reis hvis du må av Helga Flatland er bare helt fantastisk:). Den anbefaler jeg også!!!

Jeg har sortert bokhylla og filmhylla etter emneord.

Så bra, skal inn til byen i dag og da blir det nok en tur innom en bokhandel for å få tak i denne også.

"EN SVUNNEN TID" av Kate Morton, "REISEN HJEM" av Lori Lansons, "RAPSGUBBENE" av Karin B Holmqvist"SØLVHAMMEREN" "JÆRTEGN" og "HELGENKONGEN" av Vera Henriksen og begynte på "VEKTEN AV SNØKRYSTALLER" av Thorvald Steen.

"Jeg klarte ikke å konsentrere mg om teksten. Tenk om mor sto foran elevene sine og ikke hørte hva de sa og bare stirret rett ftamfor seg? Eller hva om hun sto og snakket høyt og uforståelig mot vinduenei klasserommet, med jentenes blikk i ryggen?Jeg likte å lese i leksikon,jeg hadde alltid likt det. "VEKTEN AV SNØKRYSTALLER" av thorvald Steen.

Bare koselig. Glemte å skrive at det kan være du finner den i "Jernbyrden 1 og 2. Bok nr. 2 har undertittelen: Enok Rubens Levnetsløp. (Jeg har den i skriftspråket fra 1915)

I disse varme sommerkveldene har jeg flyktet til Oslo vinteren 1970. Er 14 år gammel skihopper med en muskelsykdom som gjør det umulig å fortsette med denne lidenskapen jeg deler med min far. Mor er begynt å bli litt rar og far vil ikke at hun skal få vite om sykdommen. Selv skjuler jeg det for alle, men hvor lenge klarer jeg det når jeg ikke kan hoppe på ski, løpe eller gå fort lenger? Og hva er det som skjer mellom mor og far? "VEKTEN AV SNØKRYSYALLER" av Thorvald Steen.

Etter omtalen din må jeg bare ut og få tak i denne novellesamlingen. Takk for tipset. En bok jeg neppe hadde funnet frem til selv. Har lest mye asiatisk litteratur, men ikke noe pakistansk. Spennende.

Leste denne boka for en del år siden, og da husker jeg at den ble slukt. Kanskje en av de bøkene jeg kommer til å lese en gang til.

Dette er en av mine absolutte favoritter. Som du skriver er språket nydelig. Er selv oppvokst i "Markusland," og leser denne perlen av en bok med min egen dialekt, noe som nok gjør den enda mer kjær. Husker flere personligheter i min hjembygd som godt kunne vært modeller for Scotts Markus. Jeg har ikke hørt lydboken, men den står høyt oppe på "skal ha" listen min. Blir varm om hjertet når jeg tenker på denne boken. Ser du har lest "De vergeløse," noe jeg har til gode, men har du lest "Jernbyrden?" Hvis ikke, kan den varmt anbefales.

Denne boken er basert på en sann historie og på forfatteren sin egen slekt.I Sogn og Fjordane ( mitt hjemfylke) nærmere bestemt Loen gikk det to av Norge`s største rasulykker i 1905 og 1936. Dette er et bakteppe for historien. Hun skriver hovedsakelig om sin bestemor. Hvordan hun traff kjærligheten, hennes sorger, hvordan hun( forfatteren) opplevd bestemoren og mye mer. Det er jo selvfølgelig andre personer som er også med i historien. En viktig del er hva forfatteren skriver om seg selv.

Nå som slo meg raskt når jeg begynte å lese boken var at jeg synest forfatteren hadde et særegent språk. Hun hadde det lille ekstra. Ikke gjennom hele boken. Men spesielt de delene som o handler forfatteren selv. Men for all del resten av Språket var veldig bra. Boken var lettlest som gjorde at det var lett å komme igjennom boken.

Jeg har lest flere omtaler av boken og jeg er enig i hva de andre sier om boken. Men allikevel sitter jeg igjen med litt andre ting.Det har kanskje med at jeg har kanskje hengt meg for masse opp i andre ting. Det er muligens mindre delr av boken. Men ihvertfall synest jeg at tar opp flere aspekter av Sorg som er litt tabu og som man ellers ikke snakker så mye om i samfunnet. Den andre tingen som jeg synest er flott med boken er at ho tar opp minne etter dem som aldri bør være glemte minner. Men ofte blir det desverre sånn. I mine øyne er alle som som døde som baby og barn like verdifull som den som døde som 100 åring og fortjener å bli husket og minnes selv om livet var veldig kort......

I mine øyne er dette en bok en viktig bok som fortjener mange, mange flere lesere. Den får deg til å tenke, lærer deg noe og får deg engasjert, samtidig som den er nydelig fin og hjerteskjærende vond på samme tid. Mens jeg leste boken og la den i fra meg så savnet jeg å lese i den og jeg tenkte på karakterene i boken. Jeg tenkte på boka i lang, lang tid etterpå. Jeg vil lese mer og lære mer om de grusomme rasulykkene i Loen i 1905 og 1936. Jeg var på ferie når jeg leste sist rest av boken og jeg reist med bil. Vi kjørte selvfølgelig forbi Loen. Vi diskuterte hvor dette raset kunne gå og det var flere plassser som så ut som det hadde gått ras.

Boken fikk meg til å tenke på Tante Rita og Gyda. Jeg bærer i likhet med forfatteren et dødsnavn. Det er jeg veldig stolt av og synest navnet er rikt så fint:). Jeg har også opplevd min tante`s nærvær noen ganger. Desverre på en kanskje litt negativ måte. Jeg har grått mine tårer for en gammel sorg. Den er på måte en del av meg samtidig som den ikke er det. Men jeg har faktisk tenkte masse på Tanta mi før jeg leste boken faktisk. Det har gått opp for meg hun kan være der opp i himmelen og passer på meg og hele familien. Jeg liker å tenke på henne som familiens lille engel som passer på hele familien:). Men som sagt dukket Gyda opp også i mine tanker med denne boken. Hun er desverre blitt på en måte et glemte minne... Hun er min mors tante og min Morfars søster. Hun døde som baby er alt det jeg vet. Jeg har spørt min mor om henne. Hun vet det samme som meg og hvor hun kanskje er gravlagt. Men ho vet ikke hvor gammelt hun hadde vært, hvor i søskenflokken ho var, hva hun døde av.osv. Jeg synest det er ganske forferdlig at det er kanskje ingen som steller graven hennes eller kom til den fordi hun døde som baby og få visste om henne... Hun fortjener å bli husket på og minnes...

Jeg tror framsiden har mye mer å si enn man aner. Jeg ville sagt før at framsiden ikke betyr noe. Men siden jeg har hatt om det på studiene mine. Så vet jeg at det betyr noe ihvertfall for meg. Den er med å gjøre at man oppdager en bok i en bokhandel eller i biblioteket.Men det er ikke sånn at jeg ikke leser en bok bare fordi forsiden er ikke så fin. Men derimot vakre forsider kan få meg til å lese en bok. Forsiden er ikke med å heve inntrykket på ei bok. Men den er viktig for å oppdage bok og noen ganger for å lese den:)

Selvsagt har omslaget betydning! Akkurat nå sikler jeg etter en rekke Penguin-klassikere som Coralie Bickford-Smith har designet omslagene til (sjekk "Clothbound series" på www.cb-smith.com). Akk, den som kunne ha en liten stabel med disse nydelige bøkene! :)

Jeg kunne tenke meg Juleorateriet og dagboken. Jeg sendt mail om hvilke bøker jeg kunne tenke meg å kjøpe.

Veldig bra bok på flere plan. Denne må jeg prøve å få fatt i på engelsk også, tror det er uovertruffent! selv om oversettingen er svært bra i den norske utgaven.

Så flott:). Jeg angret og fant ut at jeg kunne kjøpe meg flere bøker. Så no har jeg kjøpt Brente Skygger av Kamila Shamsie, Den tapte byen z av David Grann og opplysningstidens kvinner av Elisabeth Aasen.

Tror det=)