Bokelskere.no

Denne boken er skrevet ut fra en 12 – 13 år gammel jentes øyne. Hun følger med på hva som skjer, både på TV og gjennom mennesker hun møter. Samtidig strir hun med problemer i familien og ikke minst på skolen. Hun er en ensom jente på stadig let etter en venn. På den måten blir denne boken både en fortelling om Julia og hennes familie og en fortelling om en stor miljøkatastrofe som kan utslette alt liv på jorden. Nettopp denne blandingen er det som gjør boken så fin. Den viser oss en katastrofe vi ikke har tenkt på og hva det gjør med menneskene som må forholde seg til den. Og den viser oss en ung jentes streben med å passe inn, med å takle problemer med (og blant) foreldrene, og med å takle skolehverdagen.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Spennende fortsettelse om Kommandanten

Dette er en bok for deg som liker hjertegode, varme og kjærlige fortellinger. Hvor fortiden sakte blir avslørt og hvor en kvinne må løse det å fortelle barna sine sin største hemmelighet. En riktig fin bok!
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Søstrene Merricat og Charlotte bor sammen med sin onkel Julian i et stort hus. Huset ligger utenfor byen og blir skydd av byens beboere. Der har de holdt fort etter at foreldrene og flere andre familiemedlemmer døde 6 år tidligere. De har vent seg til et enkelt og tilnærmet idyllisk liv. Isolert fra omverdnen. Helt til fetter Charles dukker opp og forstyrrer roen. Merricat tar opp kampen med alle tilgjengelige midler.

Jackson beskriver personene så leseren kan se dem tydelig. Merricat og Charlotte. Onkel Julian. Og fetter Charles. Alle har de sin distinkte personlighet og er treffende beskrevet med mørk humor og varme.

Språket er fabelaktig. Lekent, men samtidig presist. Som Merricats monologer som er iblandet barnerim og regler. Det er noe med fortellere som sjarmerer meg i senk samtidig som jeg ikke helt tror på det de forteller. Merricat er 18 men det virker som hun har stivnet i den alderen hun var da foreldrene døde.

Boken er ikke direkte skummel. Gotisk stemning, men ikke horror. Som et eventyr med en klaustrofobisk og uhyggelig atmosfære. Spenningen ligger i de små detaljene. Nyansene og den langsomme forståelsen av at alt ikke er som det skal med idyllen og bokens forteller Merricat.

Historien handler om alt det som ikke blir sagt og reglene vi lager for å overleve. Også om søskenkjærlighet som et ubrytelig bånd. Om å være utenfor, om våre ødeleggende fordommer og frykten for mennesker vi ikke forstår.

En kan diskutere moral og etikk når man snakker om surrogatmødre. I denne boken er alle mødrene, utenom Reagan, fattige unge kvinner. Og alle som skal ha barna etterpå er rike. Vi har hørt på nyhetene om surrogatmødre i India og jeg tenker at denne boken nettopp setter lys på den store skjevheten i forholdet mellom surrogatmor og foreldre. Her satt på spissen med en stor “fabrikk” (på engelsk The farm – gården) hvor dette forholdet blir utnyttet. Det får en litt til å tenke på The Handmaid’s tale, selv om de unge kvinnene er her frivillig. Eller så frivillig det kan være å bli tilbudt en stor pengesum for en fattig kvinne. Men boken er godt skrevet og historien er i tillegg til å være tankevekkende også underholdende og interessant. På en måte hadde jeg ønsket meg noe litt mindre underholdende og litt mer sint. Men det er en roman, og også en bok jeg kan anbefale.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Helt grei avslutning på den lange trilogien om Jonas Wergeland

On Earth We´re Briefly Gorgeous er en oppveksroman om å være innvandrer og homofil fortalt med smerte og kjærlighet. Little Dog flyttet fra Vietnam til Amerika da han var 2. Boken er et brev fra Little Dog til hans mor, en mor som ikke kan lese. Han beretter sin mor alt, men istedenfor å kommunisere direkte med henne grubler han over detaljer i minnene og gjenforteller deres felles historie i et forsøk på å forstå.

Vuong har tidligere gitt ut 2 bøker med poesi, men On Earth We´re Briefly Gorgeous er hans debutroman. Historien er fortalt fragmentert og hopper i tid. En "stream of consiousess" måte å skrive på med overraskende metaforer og sidespor.

Jeg vet ikke hvor mye av fortellingen som er autofiksjon, men historien kjennes personlig og ekte. Jeg føler en nærhet til bokens personer. Forfatteren skriver slik at sidene pulserer og setningene sitrer av liv. Språket er lyrisk og vakkert.

Vuong skriver om lengsel, om kropp, om følelsen av å ikke høre til noe sted og om frihet og overlevelse. Og om hvordan språket kan samle og splitte.

Det er vondt å lese Little Dogs historie. En hudløshet som smitter og åpner opp leseren også. Vuong viser oss smerten. Det er modig. Det er rått. Delene fra Vietnam med moren og mormorens historier er smertelige. Little Dogs som lever med frykt og vold som en integrert del av barndommen. Opplevelsene med forelskelsen i Trevor og Trevors vei inn i rusen sved i meg i dager etter endt lesing.

Til tross for alt det triste er det en bok med mye glede og livslyst. Personene er beskrevet varsomt og med affeksjon og forståelse.

Boken er ikke perfekt. Plottet kunne vært tydeligere. Hovedpersonene har ingen utvikling. Noen av repeteringene er enerverende. Noen setninger er vel naivblomstrete og noen metaforer er forvirrende, men for en leseopplevelse. To ganger har jeg lest denne boka og jeg kommer til å lese den igjen.

Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne syntes jeg var ganske så spennende. En blir kjent med David Anderson, som er hans norske navn, litt hva han gjør og forholdet hans til Kristin. Men mest av alt hva som skjedde med ham før han kom til Norge. David bærer på en stor sorg, og den sorgen får han til å ta valg litt på tvers av det en hadde forventet seg. Og hvert fall på tvers av hva PST hadde forventet seg. Boken handler om at det er en mann som skyter mennesker i Oslo, den delen er spennende. Men den handler også om David, og den delen er den mest interessante.

Jeg har lest alle bøkene til Chris Tvedt kronologisk og derfor ble jeg overrasket da det viste seg at denne boken har en helt ny hovedperson. Ikke det, for alle fans av Mikael Brænne; han dukker opp i denne boken og. Nå er det politimannen Edvard Matre som er i fokus, både personlig og på jobb. Dette fungerer fint, jeg synes at Chris Tvedt har fått det mye bedre til i denne boken enn i de foregående. Jeg liker bøkene om Mikael Brænne også, men denne var virkelig god.

Dette var en meget fornøyelig bok! Ikke minst alle tegningene i boken (også av Clive Barker) gjør den til noe mer en bare en ny fantasy. Verdenen historien utspiller seg i er spennende, ny, original og utfordrende. Du har ingen ide om hvilke type skikkelser som vil dukke opp og det gjør boken spennende og morsom. Veldig mange av karakterene en stifter nærmere bekjentskap med er virkelig originale, men samtidig menneskelige nok til at man kan gjenkjenne våre egne sider i dem.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

The Discworld Graphic Novels er noe av det vakreste jeg har lest. Jeg lånte den hjem fra Stavanger bibliotek og leste den to ganger på rad. Steven Ross har klart å lage både vakre og morsomme tegninger som passer Terry Pratchetts karakterer og historier. Slik begynner boken:
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken viser et London hvor kloakk og skitt flyter i gatene, hvor henging enda er en vanlig straff, og hvor adelen har stor makt. Sånn sett er den et reelt bilde av hvordan London var. Og på den måten fungerer den. En ønsker at disse tre, og etterhvert fire barna skal få det bedre. Det er spennende når de må sloss og kjempe både for eiendeler og for livet. Og så slutter det totalt usannsynlig. Så en passe fornøyelig bok, vil jeg si. Taylors andre bøker er bedre.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne boken er så utrolig godt skrevet. Jeg forstår absolutt hvordan den havnet på 1001 listen. En lever seg fullstendig inn i kunstneren og fortellerens liv og pusler sammen historien deres gjennom fortellingene. Maleriet blir beskrevet slik at man kan se det for seg, og historien til bibliotekaren blir forstått gjennom manuskriptet. Dette er en liten bok på bare 162 sider, så jeg anbefaler deg å låne den på biblioteket eller ta dem frem fra bokhyllen og bare nyte den. Bare følge disse tre personene en liten stund og oppdage hvor vakkert, noe som kanskje er en trist fortelling, kan være.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Her gjorde jeg den feilen å begynne på bok 3. Den er bra, det er ikke det. Men skal du lese Birger Baug anbefaler jeg deg å begynne med Straff, og så lese Paradis tapt før denne. Den er en av de krimbøkene hvor forfatteren til stadighet hinter til noe som har skjedd før. Da er det irriterende å ikke vite hva det er som har skjedd. Ellers er boken riktig så spennende med en krimgåte-type som hvert fall var ny for meg.

Jeg hadde lest de siste bøkene om William Wisting og bestemte meg for at jeg ville ha med meg begynnelsen også, så da begynte jeg på denne, som er første bok i serien. I denne boken tar Horst opp en virkelig sak som ikke er løst. Han ser på vitneutsagnene og bevisene og konstruerer så en troverdig løsning. Hadde det ikke vært for at Pramm, som er offeret, er en virkelig person hadde jeg sagt Horst hadde gått litt utover det å skape en troverdig karakter. Men som man så ofte sier; virkeligheten er ofte rarere enn det man kan dikte opp. Dette er en god krimbok og en flott start på serien om Wisting.