Bokelskere.no

Ja, Fedras skjebne og sjølvtukt kan gå inn på ein kvar! Takka vere Shakespeare-prosjektet no i haust, har eg òg fått lest dette fantastiske stykket. Det er nettopp dette som er så fint å oppleve når ein les; inspirasjon til å søke enno vidare inn i litteraturens verd!

Hadde same problem sjølv, måtte kike gjennom boksamlinga og fann ut at dei fleste bøkene eg har lest handlar om menn; her er få sterke kvinner å spore.. Kanskje med eitt unntak; Herbjørg Wassmos Dina. No er det rett lenge sidan eg las desse bøkene, men eg husker godt at denne sterke kvinneskikkelsen gjorde inntrykk!

Jeg har lest mange sterke kjærlighetshistorier, men den siste jeg leste som virkelig gjorde inntrykk er Norwegian Wood av Haruki Murakami. Hjerteskjærende trist å lese Toru Watanabes tilbakeblikk på hans tragiske kjærlighetshistorie med den psykisk ustabile Naoko, hans vennskap med Reiko og hans gryende forhold til den robuste og impulsive Midori..

Når jeg har behov for å lese noe kjent og kjært, er det gjerne Agatha Christies bøker jeg tyr til. Ikke fordi de er så veldig gode, men fordi de minner meg om bestemor; det var hun som ga meg inspirasjon til å lese. Etter barne- og ungdomsbøkene var unnagjort, var Christies krimbøker mine første, usikre steg inn i voksenlitteraturen. De føles som gamle kjente for meg, siden jeg og bestemor leste dem sammen og diskuterte dem. Bøkene framkaller gode og absolutt kjære minner, med andre ord.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at bokelskere som liker lydbøker kan føle seg ”truffet”, tror neppe noen lar seg provosere av dette. Vesensforskjellen mellom det å lytte til og å lese (holde i) ei bok er etter mitt syn ikke-eksisterende. Om du savner en slik kategori, er det fritt fram å lage en egen bokhylle for lydbøker på din profil.

Selv om jeg for det aller meste foretrekker å "lese" ei bok, er jeg ganske fornøyd med at jeg nå har kommet meg gjennom hele 2 lydbøker og gleder meg til den neste jeg skal lytte til. Skjønner nå hvor praktisk lydbøker er for oss som liker å lese mye.

Jeg sverger til A Christmas Carol av Charles Dickens. Her kommer julens (sekulære) budskap godt fram gjennom Scrooges utvikling. Har til og med fortellingen som bok-kalender, der hver luke inneholder en liten del av historien. Her finner du teksten ;)

Ja, er ikke Tiller en fantastisk forfatter? Og nå er det bare dager til Innsirkling II kommer; kan nesten ikke vente!

Må innrømme at jeg kan såpass lite om rytme og versefot, at jeg var nødt til å lese meg opp. Fant ut at Shakespeare, som du sier, oftest brukte blankvers/jambisk pentameter. Dette fordi blankvers minte mest om måten man snakket på i Elizabeth-tidens England.

Når jeg leser skuespillene til Shakespare merker jeg selvsagt når rytmen skifter, men jeg har hatt til gode å se nærmere på dette, til nå. Takk for inspirasjonen!

Jeg fant blant annet en artikkel om The Comedy of Errors (s.26) der forfatteren, Ros King, forklarer hvordan Shakespeare bruker brudd på rytme. King sier blant annet at Shakespeare brukte rytmebrudd som en dramaturgisk funksjon. Karakterene lytter, snakker til og gjentar hverandre – dette etterlikner vanlig dagligtale. Andre brudd på rytme kan være med på å illustrere en konflikt. Jeg tror, som deg, at Shakespeare gjennom rytmebrudd også ville si noe om karakterenes stand, uten at jeg dessverre kan komme med noen eksempler. Skal bli en enda mer bevisst leser fra nå av!

Jeg er enig med deg i at det trolig var få kvinner fra høyere stand som tok seg en tur på teater, til det var denne forlystelsen sett på som for vulgær i Shakespeares samtid. Tror som deg at skuespillenes innhold ville vært annerledes om de var skrevet for den høyere klasse (eller for kvinnene av denne klassen).

Da jeg var på omvisning i The Globe, fikk jeg forøvrig vite at publikum av høyere byrd faktisk var plassert ovenfor scenen... De fikk ikke med seg stort, men det var vel den gang som nå viktigere å bli sett, framfor å se!

Petruchio: interessant.. I min versjon av stykket er navnet Petruccio, men det er godt mulig at det opprinnelig var et annet. Takk for uttale-leksjonen!

Jeg tror du har rett i at Shakespeare hadde flere enn en tanke i hodet av gangen.. Det er klart at skuespillene skulle more almuen, men i tillegg virket de jo som den rene folkeopplysningen. Ofte ble nyheter spredt gjennom disse stykkene, da de var en enkel måte å nå folket på. Skuespillene prøvde også ofte å påvirke folkeopinionen, for eksempel kunne de grandiose historiske skuespillene påvirke folket til å støtte kongehuset i en konflikt..

La oss håpe at dette gjelder for The Taming of a Shrew, også. Jeg vil så gjerne unngå å bli skuffet over Shakespeares kvinnesyn.. Tross alt skapte han også kvinneskikkelser som, til tross for at de først ble lykkelige når de fant en mann, ikke lot seg underkue. Jeg tenker da blant annet på Beatrice, min favorittkarakter.

Veldig fine observasjoner, Karamella! Håper at den siste teorien din er den riktige, jeg likte Katherine for godt til å se henne underkuet og bekjempet...

Nei, originalteksten jeg har lest er slett ikke mer Sly-spekket enn din. Men; i tillegg til teksten er det tatt med noen alternative (slutt)scener, siden skuespillet har versert i forskjellige varianter (The first folio-versjonen inneholder ikke disse scenene).

Jeg er veldig enig i at det er stor forskjell på å lese Shakespeare-stykker ut fra dikterens samtid, sammenlignet med å lese dem med nåtidens øyne. Det er klart (?) vi kvinner i dag lar oss provosere av synet på Katherine og hvordan hun skulle håndteres (temmes!). Tror som deg at dette neppe var like sjokkerende den gang… Likevel; Katherine er en svært interessant figur jeg liker godt. Jeg fasineres over at Shakespeare i mange skuespill skapte sterke og selvstendige kvinneskikkelser, til tross for at de ble spilt av menn og at de først blir lykkelige når de har fått seg en ektemann…

Det var nok en god del kvinner i publikumet på The Globe og The Swan i Shakespeares tid; de prostituerte kjøpte seg gjerne groundling-billetter, rett og slett fordi det kostet lite for en teaterbillett og fordi bygningen ga ly for vær og vind. I tillegg var teateret sett på som underholdning for folk flest… Med andre ord; helt annerledes enn i dag!

I den alternative versjonen (muligens skrevet av Shakespeare...), nevnes Sly flere ganger. Han kommenterer innimellom det som skjer i skuespillet, men uten større vidd; full som han er.

Mellom scene 5.1 og 5.2 blir han faktisk båret ut, på grunn av sin tilstand. Den virkelige lorden befaler da sine undersotter å ikle Sly hans opprinnelige klær..

Slutten: Sly våkner opp i sin vanlige habitt og tror han bare har drømt det hele. Men, "drømmen" har tross alt lært han noe (om kona og hennes reaksjon på hans fravær):

Will she? I know now how to tame a shrew.

I dreamt upon it all this night till now,

And thou hast waked me out of the best dream

That ever I had in my life. But I'll to my

Wife presently and tame her too

Kommentar: i starten var jeg svært begeistret over dialogen mellom Katherine og Petruccio, fordi den minnet meg om Beatrice og Benedicks krangler i mitt favoritt-Shakespeare-stykke Much ado about nothing. Når Petruccio etterhvert overvinner Katherine gjennom å sulte henne og ta fra henne søvnen, blir jeg ikke like begeistret. Sier dette noe om kvinnesynet på den tiden?

Forviklingskomedier er jo morsomme! Både Shakespeare og Holberg var hyppige brukere av denne sjangeren, og jeg må virkelig si det var kvalitet over det de skrev. Jeg fascineres over at jeg kan le av noe som ble skrevet for så lenge siden!

Er ikke ferdig med stykket enda; sitter og leser nå - har hatt alt for mye annet å gjøre denne uka. Men, på grunn av det du skriver, måtte jeg sjekke; Siden det verserte flere varianter av Shakespeares stykker, finner jeg i min versjon av The Complete Works noen alternative scener mot slutten av komedien, og her møter vi Sly & co igjen. Tror nok din versjon er den som stammer fra The First Folio (for der var Sly ikke med..). Skal gi nærmere tilbakemelding om den alternative slutten når jeg er ferdiglest.