For meg er det langt viktigere å være en trivelig fyr enn å selge mange bøker eller skrive udødelig litteratur ;) Ha en fin dag :)
Her er jeg faktisk helt enig med deg, men det var språkvaskeren min som trumfet gjennom en konsekvent bruk av stod, gav, forstod osv. Når det gjelder fonten, gikk jeg mer metodisk til verks, og brukte en font som var lettlest ut ifra hvor lang tid jeg brukte på å lese en side med tekst med forskjellige fonter, men dersom du har lest pocketutgaven, så er det jo Gyldendal som har valgt akkurat den.
Det var trist å se at boka ikke falt i smak. Slik er det inn imellom. Jeg har også lest ganske mange kritikerroste romaner, og klødd meg i hodet etterpå på hva i huleste anmelderne har tenkt. Heldigvis er vi alle skrudd ulikt sammen, og det er vel bare de udødelige klassikerne som alle litteraturelskere finner glede i. Jeg skriver ikke for å begå stor og uforglemmelig litteratur. jeg skriver for å underholde leseren. Men ... Der har jeg ikke lykkes med deg. Uansett, takk for at du ga det et forsøk. Jeg skriver videre, men ikke for å få PR ;) Det er fordi det finnes tusenvis av lesere der ute som liker historiene om Viljar og Lotte, og fordi jeg selv synes det er befriende å få lov til å skrive. Nyt sommeren, og så håper jeg virkelig du finner noen bøker som faller deg bedre i smak enn denne. God sommer! Hilsen Geir
Nydelig bok fra Hellas. Små historier flettet sammen i en ramme hvor en engelsmann reiser rundt i Hellas med kjærlighetssorg. Han har sendt postkort og en notisbok til en adresse i London, til kvinnen han egentlig skulle reise med, men hun bor ikke der. Ellie som bor der blir så fascinert av kortene og notatboken at hun bruker ferien sin til å reise i mannens fotspor. Gripende og levende. Jeg blir inspirert av en slik bok, og ser frem til å reise til Hellas i august. Boka er også illustrert med stemningsfulle fotos.
Iblant er det en ny start nøyaktig det et mennesket trenger. Og jeg synes det er beundringsverdig. Det er mange som ikke har mot til å gjøre noe slikt.
Ganske langt under bakken, ikke langt fra jordens kjerne, finnes et rom. Rommet er stort og mørkt, men også lunt og varmt. De som bor der, er ennå veldig små.
Når de små ikke sover, lytter de til historier. Men for det meste sover de, og venter på det som skal komme.
Velskrevet, spennende eventyrfortelling for lesere i alle aldre. Ikke så veldig skummel akkurat, men en bok å kose seg med hvis en liker slike eventyrlige mystiske smågrøssende romaner. Kommer til høsten .her er mitt innlegg
Sterkt og vondt om omsorgssvikt. Spennende, velskrevet kriminalroman. Les gjerne mer her
Max Porter jobber som redaktør i et britisk forlag. I 2015 debuterte han med boka "Grief is the thing with feathers". Boka kom nylig ut i norsk oversettelse, og da med tittelen "Sorg er den greia med fjær".
Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg fikk anbefalt denne lille boka, særlig fordi vedkommende som solgte den inn til meg ikke greide å formidle hva slags bok dette var. Ikke annet enn at "det er en rar bok, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den". I og med at boka er så tynn (og lettlest, tenkte jeg), kjøpte jeg den og begynte å lese nokså umiddelbart.
Boka handler om sorg. Mer presist om en far og hans to barn, som nettopp har mistet hhv. en kone og en mor. Familien bor i London.
Noen dager etter dødsfallet ringer det på døra. I farens hode dukker det opp bilder av naboer som kommer med enda en lasagne, en klem eller ferdigmat til guttene ... Men det er ingen mennesker som ringer på. Derimot en svart kråke ... En kråke som sier:
"Jeg forlater deg ikke før du ikke lenger trenger meg."
Dersom jeg skal oppsummere mitt inntrykk av boka, er det at teksten fremstår som prosa og poesi i en salig blanding, avbrutt av Kråkes eventyrfortellinger. Sånn sett kan man si at den overskrider de fleste grenser for hva vi tenker at en roman kan inneholde. Sorg er kanskje noe av det vanskeligste å skrive om, uten å ty til klisjeer. Gjennom å beskrive det følelsesmessige kaoset som oppstår etter morens død, får han frem de fleste fasetter ved det å miste noen som har betydd mye for en. Sorgbearbeidelse er ingen lineær prosess, og det finnes ingen formel for hva som er rett eller galt.
Denne lille boka er så totalt annerledes det meste jeg har lest, og forfatteren skal virkelig ha kred for originalitet! Selv befinner jeg meg på det stadiet i livet at det ikke lenger er terningkast som er viktig, men om jeg vil ta vare på boka eller gi den videre. Denne lille boka skal få plass i min bokhylle! Det sier mye om mitt forhold til den!
Her kan du lese resten av min bokomtale:
http://rosemariechr.blogspot.no/2017/06/max-porter-sorg-er-den-greia-med-fjr.html