Bokelskere.no

Når morskjærligheten tar overhånd.

Det amerikanske humorbladet Spy laget en gang en reportasje om mødre som vitnet i retten om sønner som var tiltalt for alvorlige forbrytelser. Hver av dem forsikret dommeren at «sønnen min er god på bunnen». Det sier også Agathe Rideau om sin Philippe i denne romanen. Uansett hva offisersønnen finner på av nedrigheter, er hun rask til å tilgi ham. Den yngre sønnen, Joseph, som satser på en kunstnerkarriere, har hun derimot vanskelig for å forstå, selv som det er han som hjelper henne i alle ting til hverdags. Denne forskjellsbehandlingen er da også bokas hovedtema.

Balzacs engasjerte forfatterstemme skygger vel mye for karakterene; han lar ikke leseren trekke sine egne slutninger. Portrettet av moren er likevel så nyansert og innsiktsfullt at det framstår med stor psykologisk troverdighet.

Strid om penger og arv utgjør ellers den røde tråden i romanen. Balzac går til verks som en annen bokholder i å redegjøre for hver eneste franc som tjenes, underslås, stjeles, spilles bort, investeres eller arves. (Oversetteren har gjort en god jobb i holde seg til én enkelt myntenhet og ikke det mylder som ellers finnes i Balzacs romaner).

Tid og sted
Første del av boka foregår i Paris rundt 1820 før handlingen brått forflytter seg til Issoudon, en bakevje som framskrittet har dratt forbi. Balzac bruker mange sider på å forklare byens tilbakegang, som i følge Wikepedia har vedvart i det 21. århundre.

I Issoudon trekker Balzac inn en rekke nye karakterer som får viktige roller når Agathe og Joseph, og seinere Philippe, dukker opp for å sikre seg familiearven. Småbyens intriger blir godt karakterisert og spennende fortalt.

Tiden etter Napoleon
Romanen gir også innblikk i hvordan Napoleons slagne soldater ble behandlet av bourbonerne. De fikk generøse tilbud om å slutte seg til den kongelige hæren eller gå av med pensjon med halv lønn. Dette forhindret likevel ikke noen av de ivrigste bonapartistene, som Philippe Rideau, i å danne sitt eget «liberale» parti og intrigere mot regimet.

Den engelske oversettelsen flyter bra. Oversetteren har sørget for en fyldig innledning. The Black Sheep finnes dessverre ikke på norsk.

Veldig bra, om problemer i de nære relasjoner

Vil du spre litt magi blant 2-6 åringene? da er denne boken midt i blinken

Ja, den kunne vært god hvis den var blitt kraftig beskåret!

En klassiker i krimsjangeren!

Krevende kveldsjakt på Dr. Glas torsdag. Bokkafeen på Åsen lette grundig, men fant ikke doktoren. Ark i Klingenberggata fant Dr. Glas i katalogen, men dessverre ikke i butikken. Norli på Karl Johan fortalte at om jeg løp, ville Dr. Glas stå klar til meg på Litteraturhuset. Da jeg strente inn hovedinngangen ved stengetid, spurte betjeningen: «Er det du som skal ha tak i Dr. Glas?.» Det var siste eksemplaret der.

Den er på 1148 sider ...

Terningkast 6 av Guri Hjeltnes i VG og 5 av Inger Bentzrud i Dagbladet!

Men alle forståsegpåere har jo likt den så godt! 😉

Jeg må med skam melde at jeg ikke ble like revet med av dette bejublete eposet som mange andre har blitt, - skjønt jeg vet faktisk også om folk som har gitt opp underveis.

Det er jo i utgangspunktet et fantastisk flott prosjekt, - å følge en familie gjennom mer enn hundre år og se hvordan livet til enkeltmedlemmer blir preget av både tiden de lever i og av slektens medlemmer og historie. Forfatteren bruker innledningsvis et fascinerende bilde av et vakkert teppe hvor hver person er en tråd, og hvordan disse danner et mønster og blir til et nydelig teppe, sett i sammenheng. Men jeg vet dessverre ikke hvor vakkert dette bildet egentlig ble, til det var renningen, som var laget av tid og sted, for preget av verdens ondskap under revolusjoner og i krig, samt av et paternalistisk samfunn, - som forøvrig også rammet mennene. Det er hovedsakelig kvinnenes skjebner vi leser om her, og de blir faktisk uhyggelig like, - og det går stort sett ikke så bra med dem. Dette skyldes imidlertid ikke bare de ytre omstendighetene, - det skyldes også deres personligheter, psykiske reaksjoner og valg. Vi følger dem tett, litt for tett etter min oppfatning, alle deres tanker og følelser blir utmalt til det kjedsommelige, vil nå jeg si. Så selv om jeg til tider ble revet med av handlingen og syntes det var interessant å følge den historiske utviklingen i Georgia, ble jeg lei av det ordrike tankespinnet til hovedpersonene, som jeg heldigvis ikke kjente meg igjen i, - jeg gledet meg bare til boken endelig ville ta slutt!

KJENSGJERNINGER

Å ligge tett inntil et hjerte
men med den tynne sommergardinen av hud mellom
er å være utestengt.

Å lete innover øyne
er å høre ekkoet fra den andre siden av en
uoverstigelig ensomhet.

Å være glad i
er å legge grunnsteinen
til et savn.

• Kollbein Falkeid

Diktet er hentet fra Samlede dikt utgitt på Cappelen Damm i 2016

Her får vi en nydelig sammenflettet historie, lettlest og absolutt ikke overtydelig, men leseren slipper å anstrenge seg for å huske karakterene eller følge med på hendelsesforløpet.

Subtilt i teksten stiller romanen gjennomgående spørsmål som angår oss i dag, eksistensielle tanker luftes, som at det ikke er lett å forstå seg på andre, hva legger vi i ordet "vanlig" egentlig, og befrielsen i å slippe all tankestøy, og "å bare være".

Dette er den tredje boken i John Harveys krimserie. De er langsomme disse bøkene, på kanten til kjedelig, men noe har fått meg til å lese videre. Denne hadde noen få høydepunkter, men ble langdryg

Virkelig gode barnebøker er gull verdt, Gi meg en klem kan man lese og leke, undre seg i og finne fellesskap - anbefales!

Og et ørlite element av krim får du jo også ...