Bokelskere.no

Som en liten kuriositet kan jeg nevne at mitt eksemplar av Anna Karénin er en dansk oversettelse fra originalspråket, utført av W. Gerstenberg rundt 1900. Mitt eksemplar er tredje utgave, utgitt i 1901 på Lehmann & Stages forlag i København, - og der er det i hvert fall ingen forenkling av navnene! Jeg husker jeg slet da jeg leste den for ca. femti år siden, og jeg har absolutt ingen forutsetninger for å uttale meg om oversettelsen!

Det har vært en opplevelse å lese denne boken, - dette er stor og mangefasettert litteratur med godt språk! Allerede innledningskapitlet fanger oss med en poetisk-filosofisk skildring av livet til den vakre døgnfluen i det bunnløse tjernet, - et bilde og et sted som skal bli sentrale i boken. Og sentralt står også den nøyaktige kunnskapen som forfatteren viser om naturen generelt og om hvordan man kan leve og overleve der, - det er veldig imponerende! Her går tankene til Lars Mytting som også øser av lignende kunnskap om praktiske gjøremål i sine bøker.

Dette er én side ved denne boken, - historien om de to brødrene som skal lære å overleve i skogen på egenhånd sommeren 1914. En annen side er historien om hovedpersonen og fortelleren, Filip, - en ungdom på midten av 1980-tallet. Han er barnebarnet som får høre historien om livet i Nordmarka, og vi blir også kjent med ham som selvstendig person, - en person som har svært mange likhetstrekk med bokens forfatter. Han er jo utdannet og praktiserende billedkunstner, og vi får her blant annet en interessant innføring i hvordan tegneren i ham ser verden! Filip følger farfaren inn i døden, og den hverdagslige skildringen hans av denne tiden er gripende. Og over dette hvelver det store familiedramaet seg, - hvorfor snakker ikke de to brødrene sammen lenger, de to som hadde et rørende tett forhold i skogen og som siden har bodd ved siden av hverandre!? Terningkast seks og favorittbok!

Jeg leser også Fyrstene av Finntjern nå, og den er jo så fin! Og så har jeg Mordene på Fleat House liggende på vent, - jeg leser bare én bok av gangen.

Populære bøker siden 1922.
Artig å få innblikk i ditt liv som leser, Einonie. Det at slike lister vekker gode minner, virker som det beste ved dem. Hyggelig dessuten at andre deler noen av ens egne positive vurderinger av bøker en selv har lest.

Ellers viser vel lista at det finnes en mengde populære bøker fra tidligere år som fortsatt er vel verdt å lese. Denne lista er jo som andre har påpekt allerede en blanding av popularitetsindeks og redaksjonelt skjønn. Ellers hadde vel lista bare bestått av Stephen King. Dessuten har hvert enkelt år bare blitt tildelt én enkelt bok. Dermed har nok en del forfattere kommet med på lista med en av sine mindre kjente bøker.

Som motvekt mot de amerikansk-dominerte listene finnes det en rekke europeiske alternativer. Få har riktignok gått så langt som Danmark, der Kulturministeriet 2006 sponset en offisiell Kulturkanon som lister 12 bokverk som alle dansker bør kjenne til. Liknende initiativ i Norge har hittil blitt kvalt i fødselen.

Takk for reflektert svar. Som kjent har pater Pollestad levd et turbulent liv. Det framgår også av bøkene hans med titler som Anklaget (2011) og Tre muntre herrer i Roma (2009). Jeg lurer jo på om han ville skrive en helgenbiografi (hagiografi) om den lidende Thérèse i dag eller om han har gjort seg noen dypere tanker over hennes triste skjebne.

Det er jo påfallende at pater Pollestad kan skrive en slik bok. Han tilhører jo ikke selv en orden som hyller lidelsen. Selv opplever jeg ham som levemann og festmenneske. Den franske forfatteren Balzac har et langt krassere syn på klosterlivets virkning på kvinner, noe han gir en tydelig beskrivelse av i den korte romanen Hertuginnen av Langeais. Hos ham er kvinners klosterliv en form for langsom død.

Taushet og kjærlighet i møtet med døden
Ørstaviks knappe, presise skrivemåte framhever intensiteten i denne sterkt personlige romanen. I møtet med virkeligheten – i dette tilfellet ektemannens uhelbredelige kreftsykdom – slås selv en forfatter med taushet. At han har kort tid igjen blir aldri et samtaletema dem i mellom. Først etter lang tid får hun energi nok til å notere sine egne følelser og reaksjoner.

Forfattere i en krisetid like før katastrofen
Wow! En så godt som perfekt bok om forfattere på randen av katastrofen. En gruppe tyskspråklige forfattere møtes sommeren 1936 i den belgiske badebyen Oostende, ikke så mye for å bade, men for å skrive og diskutere. Bøkene deres er allerede forbudt i Hitler-Tyskland. Weidermann tar særlig for seg de to mest kjente forfatterne: Joseph Roth og Stefan Zweig, begge jødiske skribenter fra det tidligere Østerrike-Ungarn. De to har et svært tett forhold som går fram av brevvekslingen mellom dem. De samarbeider og krangler, men Roth er avhengig av Zweig for praktisk og økonomisk hjelp.

Forfatterne i Oostende spres for alle vinder etter sommeren 1936. Flere dør tidlig. Roth i Paris 1939, Zweig i Brasil 1942. Bøkene deres leses fortsatt.

Brevvekslingen mellom Roth og Zweig finnes samlet i Joseph Roth: a life in letters, redigert av Michael Hofmann.

Den norske oversettelsen flyter stort sett bra, men hva menes med «funksjonsbygg»? Skal det være funkis? Boka har to ulike undertitler. På tittelsiden står det «Sommeren før mørket falt.» På omslaget og bokryggen er tittelen utvidet til: «Stefan Zweig og Joseph Roth sommeren før mørket falt.» Uansett, boka er et funn for lesere av de to forfatterne.

Jeg likte denne romanen veldig godt, den er skarp i tonen, men tar opp vanskelige følelser som vi mennesker møter i livet, uten å smøre tjukt på. Karakterene vi møter er flerdimensjonale, jeg både likte og mislikte hovedpersonen, både han og flere andre var både sjarmerende og sleip.

Fiffig måte å velge ut bøker på: Goodreads-statistikk med skjønnsmessig tilpasning! Og artig karakteristikk av Goodreads-medlemmer: (...) interesting, widely read, devastatingly good-looking people.

Jeg har lest 38 av bøkene som er oppført, kjenner til en del flere, men i mange tilfeller hadde jeg verken hørt om forfatteren eller boka. Vanskelig å nevne noen favoritter, men Vredens druer, Hundre års ensomhet og Sangen om Salomon peker seg ut. Og William Faulkner, som jeg er svært begeistret for, er oppført med to titler som jeg ikke har lest. Forsmedelig.

Populære bøker siden 1922.
Da har du lest flere enn meg. Selv kom jeg til 19 leste bøker blant de 100; i tillegg kommer skuespillene som jeg har sett oppført. Gatsby og The Sun Also Rises sto på pensumlisten min i amerikansk litteratur i sin tid. Men jeg må innrømme at flere av forfatterne og titlene her er ganske ukjente for meg.

Noen titler finner vi riktignok igjen blant norske leseres favoritter: Camus: Den fremmede, Marquez: Hundre års ensomhet og Woolf: Til fyret. Se bokelskeres forslag til beste bok

Kjedelig og forvirrende, og en dårlig innleser, så jeg kuttet ut da det var to timer igjen

Fjorten flotte tekster om Pedro Carmona-Alvarez sin litteratur og musikk