Karin Jensen siterer Danelovs land av Bjørn Andreas Bull-Hansen (side 212)
14:07, 19. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Mektige krigere var vi. Sterke om akslene, harde i nevene. Stive knær ble det sagt vi hadde, for vi knelte ikke for noen mann, verken jarl eller konge.
Harald K siterer A Room of One's Own av Virginia Woolf (side 18)
20:00, 15. august 2022* Ingen har det som favoritt.
One cannot think well, love well, sleep well, if one has not dined well.
(Virginia Woolf syntes kostholdet på et kvinnecollege lå på et lavmål sammenliknet med "Oxbridge.")
Ellen E. Martol som svar til Readninggirl30 :
21:06, 14. august 2022 Diskusjon: Langhelg lesehelg 11- 14 august 2022
Ja, - jeg liker den veldig godt, - tittelen til tross! Fortsatt god sommer til deg!
Fra filmanus til intens familieroman
Den poetiske formen dekker ikke over at boka handler om en dysfunksjonell innvandrerfamilie som neglisjeres av velferdsstaten. At grunnlaget er et filmmanus med sceneinstruksjoner bidrar til den knappe, men intense stilen. Historien kan virke spesiell, men kanskje alminneligere enn de fleste av oss liker å tenke på. Duras er en glimrende forteller.
Harald K siterer Sommerregn av Marguerite Duras (side 78)
17:27, 13. august 2022 Ingen har det som favoritt.
— Man lærer når man vil lære.
— Og når man ikke vil lære?
— Når man ikke vil lære, er det ingen vits i å lære.
Ellen E. Martol som svar til Readninggirl30 :
15:57, 13. august 2022 Diskusjon: Langhelg lesehelg 11- 14 august 2022
Varmen har slått meg ut og fikk meg til å kaste meg over sommerens andre krim (Ondskapens kall av Robert Galbraith, dvs. J.K. Rowling) og sette Per Pettersons Mitt Abruzzo på vent til kjøligere dager.
Harald K siterer Sommerregn av Marguerite Duras (side 70)
23:50, 12. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Ja, noen ganger var lykken så stor at de ikke kunne stå imot den uten å bli redde.
Tausheten etter krigen
En klok og innsiktsfull bok om hvordan overlevende familiemedlemmer mestret traumaet etter den norske versjonen av nazistenes jødeforfølelser under 2. verdenskrig. Boka er lettlest og engasjerende. Den er samtidig preget av at forfatteren har gjort et grundig arbeid gjennom intervjuer og arkivstudier. Det gjør framstillingen både troverdig og uhyggelig presis. Tausheten i boktittelen omfattet ikke bare de overlevende, men også det norske storsamfunnet like etter krigen.
Tine Sundal som svar til RandiA :
20:52, 11. august 2022 Diskusjon: Tine Sundal om Som man sår av Michael Hjorth av Michael Hjorth
Vet ikke, men det går vel et år før neste bok, nå kan vi begynne å glede oss :)
Harald K siterer Vi snakket ikke om Holocaust av Irene Levin (side 115)
19:00, 11. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Tausheten bidro til samhold og var sterkere enn tale.
Edvard Hoem er en mester i å gi liv til fortidens mennesker på en troverdig måte, og det er stadig hans egne forfedre og -mødre og deres nærmeste som blir vekket til live. Han forteller her hele livshistorien til broren til en forfar, en felemaker som levde på første halvdel av 1800-tallet. Han har hatt god hjelp av profesjonelle til å lete i kildene etter fakta, og han forteller oss når han beveger seg for langt utenfor disse. Selve historien bygger altså på faktiske hendelser som blir stående som et skjelett, mens Hoem dikter inn omgivelser, opplevelser og tanker på en ypperlig måte.
Det eneste jeg har å innvende mot denne boken, er forlagets baksidetekst! Der blir livsløpet til felemakeren detaljert fortalt, og derved sletter de jo det som er av spenning i boken, - og det er virkelig ikke så lite, men jeg skal IKKE gjengi det her! Fratatt disse spenningsmomentene blir boken litt mer traust enn nødvendig. De detaljerte skildringene av hverdagsliv på begynnelsen av 1800-tallet er interessante nok for mange av oss, men boken ville vært tjent med at man hadde latt det være igjen en spenning knyttet til hvordan det ville gå.
Jeg sier jo ikke for mye når jeg sier at felemakeren til sist dør, og nettopp skildringen av hans siste år er særlig gode, - synes nå jeg, som er eldre enn han ble.
Harald K siterer A Room of One's Own av Virginia Woolf (side 69)
14:16, 10. august 2022 Ingen har det som favoritt.
For masterpieces are not single and solitary births; they are the outcome of many years of thinking in common, of thinking by the body of the people, so that the experience of the mass is behind the single voice.
Harald K som svar til Vannflaske :
14:03, 10. august 2022* Diskusjon: Norske jøder under andre verdenskrig
Kanskje var Holocaust ikke noe det ble snakket om hjemme (Irene Levin), men som det iallfall er skrevet overraskende mye om på norsk.
Hvem er redd for Virginia Woolf?
Mannlige litteraturhistorikere blir iallfall spiddet i dette velskrevne svaret på hvorfor det fram til det 20. århundre fantes så få bemerkelsesverdige kvinnelige forfattere. Ved siden av klar kvinnediskriminering, peker hun på at kvinner manglet både økonomisk sikkerhet og arbeidsro (et eget rom) til å fordype seg i større skriftlige arbeider. Selv om akademikerne hun omtaler forlengst er skjøvet ut i historiens glemsel, har Woolf en rekke friske poenger om skjønnlitteratur generelt som virker like aktuelle i dag.
Hun går nøye inn på de tidlige britiske kvinnelige forfatterne. Særlig tankevekkende er omtalen av Charlotte Brontë. Ville hun ha blitt en større forfatter enn hun allerede regnes som hvis hun hadde fått mer erfaring med resten av verden? Ellers går hun nøye inn på debutromanen til Mary Carmichael 1928. Hvem er nå dette? Sjekk med Wikipedia!
Anbefales på det varmeste - også for mannlige lesere.
Veteranetterforskeren har fortsatt grepet
Nymotens svarthvitt TV dukker opp i denne seine boka (1964) med Maigret i hovedrollen, men heldigvis kan politidetektiven konstatere at en av hans favorittbarer i Paris virker uforandret siden han startet sin karrière 34 år tidligere. Utgangspunktet for historien er alvorlig nok: et drapsforsøk på en politikollega. Boka finnes også innbundet, utgitt av Samlerens bokklubb.
Sist sett
