Bokelskere.no

Enkelthendelser blant Oskars familie og venner på slutten av første del av Blikktrommen synes å varsle den store katastrofen som nærmer seg. Men på et monument i Gdansk sitter lille Oskar og forfatteren Günter Grass svært så fredsommelig på en parkbenk.
.
Skulpturene av Sławoj Ostrowski ble laget i 2002, men monumentet ble først ferdigstilt 2015 etter forfatterens død.

Spenning mellom tysk fortid og nåtid.
Denne komplekse boken fletter sammen den tragiske skjebnen til jødene i Danzig (Gdansk) 1933-1945, historien om den fiktive karakteren og vennen til Danzig-jødene, Hermann Ott, med forfatterens egen deltakelse i det vesttyske 1969-valget. Et valg som for første gang brakte sammen sosialdemokratene i SPD og de liberale i FDP til makten under ledelse av Willy Brandt. Men beretningen om den vellykte kampanjen fenger lite så mange år seinere. Forfatteren har større hell med i å vise diskontinuiteten mellom førkrigs- og etterkrigstidens Tyskland. Perioden 1933-45 medførte mange ødelagte liv, også blant de ikke-nazistiske overlevende. Forfatteren selv er et unntak, men da denne boken ble utgitt første gang i 1972, hadde Grass ennå ikke fortalt den fulle sannheten om sin egen deltakelse i andre verdenskrig. (Bok lest 2009).

Med en litt uspiselig hovedperson og mange flotte betraktninger, begeistret Helga Flatland igjen denne leseren

Yess, - det var det, - takk skal du ha!

Jeg har merket meg en ny bok hvor jeg hverken husker tittel eller forfatter, og nå håper jeg å få hjelp her! Det er en mannlig, norsk forfatter som har skrevet en roman? som handler om naturopplevelser og fisking o.l., tror jeg, men det er ikke Lars Ellings bok, Fyrstene av Finntjern, jeg tenker på. Er det noen som kan hjelpe meg?

Artig tankeeksperiment og en skikkelig tankevekker - anbefales!

Les boken som et lekent eventyr, og kos deg med alt det underlige som skjer på veien.

Jeg har ikke lest mange av hennes bøker, men siden jeg var på Kreta-ferie, fant jeg ut at denne måtte være aktuell som ferielektyre. Det ble ingen stor opplevelse. Alle reiseskildringene var både interessante og spennende, men det ble litt for mye av det gode etter hvert. Og selve rammefortellingen endte så banalt og "lettvint" at det ødela hele historien.

Etterhvert som Oskar blir eldre tar moren ham med i operaen med blandet resultat. Én av forestillingene foregår i friluft i skogsoperaen (Waldopera). Blant mange kortfilmer på YouTube om Danzig finnes også én som har opptak med lyd fra en operaforestilling i skogen. Innslaget fra 1939 kommer omkring seks minutter ut i filmen. Andre filmer gir et godt bilde av nazifiseringen av Danzig 1933-1939.

Rebecca Wexelsen skriver korthugde setninger, som alle er meningsbærende. Hun byr på mange skarpe observasjoner av menneskesinnet, samtidig som intrigen som bygges opp er formidabel.

Ååå, - Kerstin Ekman er en stor forfatter! Det første kapitlet, som skildrer hovedpersonens møte med ulven, minnet meg på «Hunden», - den fantastiske boken hennes hvor hun beskriver verden fra en hunds synspunkt, en hund som har gått seg vill i skogen. Det grep meg så dypt at jeg bestemte meg for å lese boken i langdrag og nyte den! Og det gjorde jeg, men så må jeg nok innrømme at etter en stund var jeg ikke like henført nytende, det ble mer en skildring av en gammel gretten gubbe som bekymret seg over å bli gammel, enn av naturopplevelser. Men det gjorde hun naturligvis også strålende godt, - jeg ble på mange måter minnet litt om Per Petterson og «Mitt Abruzzo». Og etter en stund binder hun naturopplevelsen og den gamle mannen mesterlig sammen, og gir oss til og med en forklaring på den litt merkelige tittelen, - jeg kunne ikke skjønne hvorfor boken ikke het «Løp ulv», men her er det snakk om noe helt annet! Mot slutten får hun også puttet inn litt skikkelig detektivarbeid, som ved siden av hennes kunnskapsrike kommentarer til skogsdrift og hundehold, også er med på å bidra til at jeg uten tvil gir boken terningkast seks og favorittstempel!

Språk og skrivestil i denne boken er helt etter mitt hjerte. Her finnes masse feminin kraft mellom linjene, så til tross for at hovedpersonen strever i store deler av boken, og sørger over sin mor, så er teksten gjennomsyret av håp og kjærlighet til livet og friheten.

Det er heftig lesning, som alltid når en leser fra Chiles historie, men den litt originale fortellerstilen, gjorde at jeg satt igjen med en lett følelse, etter endt lesning.