Boken var en forfriskende god satire som vi lo godt av. Humor som våpen! I kvinnegruppa jeg var med i heklet vi ph’er i smekre farger og ga bort til noen utvalgte, men responsen uteble. :)
Som årene går - snart femti år siden jeg leste Egalias døtre. :)
It happened that green and crazy summer when Frankie was twelve years old. This was the summer when for a long time she had not been a member. She belonged to no club and was a member of nothing in the world. Frankie had become an unjoined person who hung around in doorways, and she was afraid.
The Member of the Wedding by Carson McCullers
Livet har bare to veier: den ene fører til paradis, den andre til helvete. Sant nok krysser de hverandre på mange steder.
Langdryg affære, så filmen like etter som ga et helt annet inntrykk
Omsorg som familiekrise
At forteljaren er delvis sjukmeldt og jobbar med å omsette ei bok i psykologi, gjev den høgst relevante ramma for denne romanen. Her vert ein liten familie rive i sund i forsøket på å ta hand om ein autistisk son. Nilssen skildrar sers godt og truverdig det vanskelege tilhøvet mellom mor og dotter.
Interessant å bli oppmerksom på den, jeg har bare lest Finnskogtrilogien.
My Life Has Been the Poem
My life has been the poem I would have
writ,
But I could not both live and utter it.
Henry David Thoreau (1817-1862)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
The Night Has a Thousand Eyes
The night has a thousand eyes,
And the day but one;
Yet the light of bright world dies
With the dying sun.
The mind has thousand eyes,
And the heart but one;
Yet the light of a whole life dies
When love is done.
Francis William Bourdillon (1852-1921)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
The Purple Cow
The Purple Cow
I never saw a Purple Cow,
I never hope to see one;
But I can tell you, anyhow,
I’d rather see than be one.
Cing Ans Après
Ah, yes! I wrote the «Purple Cow» -
I’m sorry, now, I wrote it!
But I can tell you anyhow,
I’ll kill you if you quote it!
Gelett Burgess (1866-1951)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
Ungdomsopprør i vestlandsk utgåve
Fantastisk! Men eg er usikker på om boka kan kallast eit meisterstykke, ein humor- eller kultroman. Truleg alle tre. Her er det mykje moro med den sers originale karakteren dr. Munk som berserk venstreradikalar med røter i bedehuskulturen. Forteljaren midt i tjueåra går gjennom eit forsinka ungdomsopprør og ender vel som nihilist, ein som verken trur på kapitalismen eller kommunismen, men kan hende punkrock.
Boka er samstundes eit tidsbilete frå Bergen - og merkeleg nok Paris - midt på 1970-talet - ei tid der kjærleiken og erotikken blømar utan tanke på HIV/AIDS. Ein rekke personar vert omtala med dei verkelege namna sine, somme tider berre avdi dei ein gong tok ordet i studentsamfunnet.
Mi utgåve av Sveve over vatna er den originale frå 1982 med billeg gulna papir. I 2008 gav Samlaget ut ei praktutgåve med teikningar på godt hvitt papir, med anna ord ei tydeleg oppgradering av denne klassikaren.
Eg måtte ut av denne filmen før slutt-tekstane kom.
Tok seg godt opp mot slutten, og minnet mer om årets utgivelse Fallgard, som jeg likte veldig godt
Boken inneholder Sigrid Undsets brev til en såkalt brev-venninne, fra hun var 16 år og opp i voksen alder. Det har vært utrolig interessant å bli kjent med den unge Sigrid og følge hennes utvikling, - hennes tanker og liv fremstilt uten filter, nesten som i en dagbok. Hun var jo tidlig klar over at hun skilte seg fra de fleste andre unge kvinner, og følte at hun i den ukjente Dea fant en som forsto henne. Ved siden av tanker rundt sin egen natur og hverdagsliv, får vi skildringer av Kristiania rundt århundreskiftet og tanker om hva hun har tenkt å skrive, - hodet hennes boblet over av ideer. Særlig er det interessant å lese hvordan hun hadde hele handlingen i Olav Audunssøn klart for seg i ung alder, riktignok med andre personer i et annet land, men hele det kompliserte forholdet mellom personene og deres liv sto klart for henne i en alder av 20 år!
Etter hvert blir det lenger avstand mellom brevene, men vi får oppleve hennes rørende og forelskede beskrivelse av de første årene med Anders Svarstad. Så blir det mest julekort, mens det siste brevet er fra Stockholm i slutten av mai 1940, etter at sønnen Anders hadde falt.
Og jeg har fått ha et nært og personlig møte med den store forfatterinnen, - og et eksempel på livets gang.
Eg var begynt å spele litt for mykje hovudrolla i mitt eige drama, og det var eg ikkje vand med. Rolla låg ikkje for meg. Det burde regissøren ha sett på førehand.
Gode tips. Økland er en favoritt. Vittig og klok.