Bokelskere.no

— Det er tross alt menn som avler barn, sa direktør Bram og kikket irettesettende på sin sønn over kanten av Egalsunds Tidende. De kunne se på henne at hun holdt på å miste befruelsen nå. — Dessuten leser jeg avisen.
— Men jeg vil bli sjøkvinne! Jeg tar bare ungen med meg, sa Petronius oppfinnsomt.
— Og hva tror du barnets mor sier til det? Nei, du. Det er visse ting her i livet du må finne deg i. Etter hvert vil du lære deg å sette pris på det du må finne deg i. Selv i et egalitært samfunn som vårt kan ikke alle kvinnesker ha det likt. Det ville dessuten bli gørr kjedelig. Grått og trist.

Egalias døtre av Gerd Brantenberg

Ps: Morsomt at en 10 år gammel «diskusjon» lever i beste velgående :)

Som årene går - snart femti år siden jeg leste Egalias døtre. :)

Husker du hvilket inntrykk den gav deg den gangen? :)

Boken var en forfriskende god satire som vi lo godt av. Humor som våpen! I kvinnegruppa jeg var med i heklet vi ph’er i smekre farger og ga bort til noen utvalgte, men responsen uteble. :)

For en artig historie, skulle gjerne hørt mer. Ser dere for meg og forestiller meg godt samhold og mye latter, selv om tema er alvorlig nok. Dette er en få bøker som har fått meg til å le høyt.
Hvordan kan man ikke få respons på ph’er i smekre farger :)))

Du kan så si! :))