Bokelskere.no

Vakkert! Takk, Julie. Bachs musikk er full av verdighet og sjel, hvis jeg kan beskrive den sånn. Noe jeg dypt savner fra mange statsoverhoder akkurat nå.

Penger og kjærlighet på 1700-tallet.

Hovedpersonen, som vi etterhvert blir kjent med som Roxana, blir forlatt av sin første mann og havner med sine fem barn i desperat fattigdom. Hun kommer ut av den og blir rik ved å innlede en serie forhold til framstående og velstående menn. Kriminaliteten består ikke bare i utroskap, men at hun hele tiden med løgn og bedrag må holde fortiden skjult for sine beilere. For å få til dette har hun god støtte i hushjelpen Amy, som etterhvert avanserer til en betrodd medhjelper og forretningsfører.

Hennes egen dårlige samvittighet sammen med at fortiden tilslutt tar henne igjen, fører til Roxanas dramatiske fall. Den utløsende årsaken er hennes forhold til barna sine, enten de er født i eller utenfor ekteskap. De har hun i stor grad neglisjert, men når hun på et visst tidspunkt føler seg trygg, bruker hun Amy til å støtte dem økonomisk, men unngår å treffe dem selv. Men én av døtrene skremmer Roxana til fortvilelse ved å forsøke å oppsøke henne etter at hun har inngått et respektabelt giftermål. Dette setter det nye ekteskapet i fare.

«Kriminaliteten» i denne tidlige romanen bygger på at hovedpersonen bryter normene og lovene som gjelder mellom mann og kvinne på begynnelsen av 1700-tallet. Men overraskende, midt i boka framstår et likestillingsmanifest. Roxana argumenterer for at hun også i ekteskapet bør ha de samme økonomiske rettighetene som mannen. Da frieren går med på dette, sier hun at en privat avtale dem imellom likevel gjøres umulig på grunn av lovene som gjelder.

Den eventyrlige historien om den «heldige elskerinnen» er omfattende og tung å komme gjennom. Romanen er mer et kulturhistorisk fenomen enn en stor leseopplevelse. Men Defoe la tydeligvis vekt på å skrive på et lett forståelig engelsk. Roxana er aldri gravid eller «pregnant», men «with-Child» eller «a-breeding». Og hva skal man kalle en mannlig jordmor? Det er selvfølgelig en «Man-Midwife».

Min utgave har flotte illustrasjoner og en nyttig innledning. Utgitt av Heritage Press 1994. Originalen ble utgitt 1724.

Jeg har ikke noe forhold til denne gruppa, men teksten har jo linjer som kan peke på flere sentrale problemstilliger i boka:

-Just 'cos you feel it, doesn't mean it's there
-We are accidents waiting to happen
-There's someone on your shoulder

Slutten er genial! Hvordan skal vi tolke dette videre? Hva har forfatteren tenkt når han lar akkurat disse personene møtes ved sykehuset?

God bok! Terningen min endte på en femmer. Svært engasjerende, iallfall fra et kvinnesynspunkt!

Splatterthrillere er ikke noe for meg

Det forstår seg !

Det er en jury som har valgt ut de 50 bøkene. Se her.

Mange gode bøker på listen din, men jeg savner Dilettanten av Terje Holtet Larsen. Det er en av mine favorittbøker, og den ble utgitt i 2012.

Regner med at man må følge med på Bok 365, som Torill har lenket til. Jeg er innom der rett som det er fordi de har mange morsomme litteraturkvisser, anmeldelser og annet interessant innhold.

Gertrude Stein-versjonen er jeg klar over: Som jeg prøvde å si over her, følelsen av et "der" som ikke er der lenger. Spørsmålet er om det kan tenkes at Orange bevisst har valgt en tittel som kan tolkes på flere måter.

Både du og Lillevi spinner videre og konkretiserer tanker jeg har gjort meg gjennom hele boka, som nå er utlest: Er det ikke noe allmennmenneskelig vi leser om, egentlig? Noen av oss slår oss til ro med at "der"-stedet eller -tilstanden ikke er der lenger, mens andre aktivt prøver å gjenskape fortida med en "powwow" i ny og ne: Festivaler, landskappleiker, slektsstevner, tradisjonelle antrekk osv. Med den mobiliteten vi har i moderne samfunn over hele verden i dag, kan det likevel være vanskelig å finne tilbake til de røttene vi leter etter. Jeg spør meg om dette nødvendigvis er annerledes for dagens urbefolkninger enn for resten av befolkningen.

Jeg har forresten lurt litt på om originaltittelen kan være et litt ironisk ordspill: Vi har et "der" bak oss som ikke er der lenger, men "There, there" er jo også et uttrykk for trøst og beroligelse: "Så, så, - ikke gråt ..."

Klassikere som tar for seg epidemier i tidligere tider. Jeg skulle gjerne ha føyd til noen norske titler. Finnes de? (10.5.20)

I boka sjonglerer Orange med betegnelsene, og han påpeker jo selv på side 136 hvor mange aksepterte versjoner som finnes. I et intervju fra 2018 bruker han likevel gjennomgående native eller innfødt.