Bokelskere.no

Det er såvidt jeg vet Simenons første Maigret-bok?

Hvordan vanlige amerikanere utfordrer autoritetene.

Piven utfordrer vanlige tilnærminger til analysen av amerikansk politikk ved å ta for seg hvordan folkelig motstand -- ofte uregjerlig og voldelig -- har bidratt til sosial og politisk endring i USA. Hennes utgangspunkt er den amerikanske revolusjonen på 1700-tallet. De mest interessante kapitlene er likevel de folkelige bevegelsene som formet New Deal på 1930-tallet og Great Society and Civil Rights-lovgivningen på 1960-tallet. Boken gir en nyttig bakgrunn for å diskutere utfordringene som den neste amerikanske regjeringen 2021 får i løsningen av dagens sosiale konflikter. (Lest 2011)

Norsk-amerikanere fra Midtvesten møter New York.

Dette kan være den siste norsk-amerikanske romanen før denne en gang store innvandrergruppen forsvinner blant amerikanere flest. Mens Garrison Keilor er flink til å peke på de mer lystige aspektene ved den skandinaviske tradisjonen, graver Hustvedt opp de landlige og lutherske røttene til hovedpersonene. De har riktignok dratt fra landsbygda i Minnesota for å tilpasse seg kultursjokket i møtet med storbyen New York. En seriøs roman som også inkluderer øyeblikk med høy komedie. (Lest 2012).

Generasjonsstrid blant britiske artistokrater.

Denne lange romanen avslutter den «politiske» Palliser-serien til Anthony Trollope. To viljesterke barn adlyder ikke deres aristokratiske fars ønsker om valg av ektefeller, og avslører derved den selvmotsigende oppfatningen hos den gamle hertugen i spørsmål om personlig frihet og liberal politikk. Rikelig med kognitiv dissonans fører til lykkelige løsninger. Politikk tar faktisk andreplassen i denne boka, men vi får underholdende glimt av parlamentarisk liv og valgkamp på 1800-tallet. Trollopes kvinner er smartere enn hans menn, men lider under restriktive juridiske og sosiale konvensjoner. En mindre betydningsfull karakter, den tidligere Miss Leatherside (!), viser hvordan konvensjoner kan brytes ved å bli en entusiastisk og dyktig revejeger. Romanen ble opprinngelig utgitt 1880.

Denne må jeg visst lese for tredje gang. Jeg opplevde den også som sterk og magisk, men kan ikke huske at jeg gråt - snarere at jeg "hjerteklappet" meg gjennom den!

Det er umulig å lese denne bemerkelsesverdige boka uten å ta i betraktning skjebnen til forfatteren som omkom i Auschwitz. Fullført i 1941 og først publisert i 2004, gir boka et overraskende levende og modent bilde av mentaliteten til de beseirede franskmennene og deres okkupanter etter Frankrikes fall i juni 1940 (Lest 2010).

Mayan culture lives on in its textiles

There is hardly any text in this beautiful book on Mayan textiles and clothing from the highland villages of Guatemala. The photography by Gianni Vecchiato is spectacular, and the wide format of the book presents the arts of the Maya Indians at their colorful best. (Lest 2014)

Når politikere settes under press

NAV-skandalen dominerte nyhetsbildet i år før koronakrisen tok all oppmerksomhet i mars måned. En statsråd måtte gå. En offentlig gransking dokumenterte alvorlig svikt i saksbehandlingen. Boka til Midtbø er nyttig på to måter. Han går gjennom hva han kaller maktskandaler som har rammet sentrale politkere i tiden etter 1971. Sånn sett får vi en oversikt over skandaler som i sin tid fikk mye oppmerksomhet, men gjerne fikk ulike konsekvenser for dem det gjaldt. Noen kjente politikere ble sittende òg etter at stormen mot dem var over.

Men Midtbø går mer systematisk verks når han forsøker å beskrive kjennetegnene til politisk skandaler: Hvordan de oppstår, utvikler seg og avsluttes. Særlig ser han på pressens rolle i å utvikle skandalehistoriene som spennende føljetonger med en dramaturgi som fanger leserne. Det er denne grundige analysen som gjør boka fortsatt aktuell. Det jeg savner er en diskusjon av skandalene i forhold til sosiale medier. De var riktignok ikke så framtredende da boka kom ut.

Godt sagt! Jeg har også trillet femmer etter en del grublerier, og mine innvendinger er stort sett de samme som dine. Helheten demrer jo etter hvert som man leser, men jeg stilte meg stadig spørsmålet: "Hvor gammel er Ásta når dette skjer?" Jeg undrer meg dessuten over noen av "digresjonene" - hvordan henger f.eks. historien om Kristíns søster sammen med resten av innholdet? Og hvem er fortelleren, som sitter i skipperhuset sitt og minnes (eller dikter?)?

Heldigvis ble det i sum en god leseopplevelse, trass i en del innvendinger. Historien om Ásta er rå, vakker og oppslukende.

Grei underholdning, men litt anemisk i forhold til debuten

Dette var en interessant bok, - i likhet med de andre bøkene til Tore Skeie! Vi blir tatt med inn i både vikingtiden og den europeiske middelalder, og disse blir koblet sammen så et nytt verdensbilde oppstår i mitt hode! Dette var virkelighetens Game of Thrones, - likhetene var fascinerende! Samtidig er alt han forteller hentet ut av kildene, - ingen ting er diktet opp og det er så fint. Jeg har bare én innvending, og den er rettet mot det «korstoget» han fører mot Snorre. Nesten hver gang Snorre nevnes blir vi fortalt at vi ikke må stole på det han skriver, - det har gått for lang tid og historiene om det som skjedde har endret seg med årene, - i motsetning til det som blir fortalt i de bundne skaldekvadene. Snorre har nok hatt en agenda da han skrev ned kongesagaene, men jeg er tilbøyelig til å tro at islendingene gjennom alle årene har vært nøye med å gjenfortelle historiene riktig, - tenk bare på birkebeineren som virkelig ble funnet i en brønn i Trondheim!

Fantastisk avslutning på romansyklusen