Bokelskere.no

Den siste boken i "coldcase-kvartetten" byr på troverdige skildringer av etterforskning av forbrytelser.

Med god grunn er illustrasjonene til Finn Graff likestilt med forfatterens tekst i denne boka. Mens hovedpersonen Adolf Merkel på en viktig merkedag går rett fram som det skulle være en ordinær arbeidsdag, ser vi av Graffs tegning at det langt fra kan være en vanlig dag. Her skjer de merkeligste ting! I det hele tatt får Nyquists underfundige tekst og Graffs finurlige tegninger godt fram at det for oss vanlige mennesker kan skape uventede tumulter de gangene vi får et øyeblikk av offentlig oppmerksomhet. Men bokas moral kommer likevel litt uventet.

Müller bruker et rikt, fortettet billedspråk i sin fortelling om familien Windisch som bryter opp fra landsbyen sin i Romania under diktatoren Ceausescu for å følge dragsuget mot Vesten. Tidsrammen i denne korte romanen spenner likevel over et langt tidsrom. Fra «Kongen sover» før krigen, til krigsfangenskap i den sjokkerende historien «Grassuppa», til ekspropriasjon og overgrep etter krigen.

Det tar tid å venne seg til Müllers særegne skrivestil, men dette er i bunn og grunn en mesterlig fortalt historie om hva som får vanlige mennesker til å flykte. I dette tilfellet den tysk-talende minoriteten i Romania.

Igjen en nytelse å lese om Ingrid og de andre på Barrøy

Mange situasjoner å kjenne seg igjen i her

Et fint lite eventyr

Krysspress i klassisk roman i moderne drakt.

Mens Stefan Zweig skrev om «verden av i går», er dette en omfangsrik roman om vår egen tid med finanskrisen 2008 som dreiningspunkt. Selv med med dette globale utgangspunktet, preges boka av en psykologisk tilnærming.

Vi følger to personer, Zafar og fortelleren, fra deres skolegang i henholdsvis England og USA, seinere som studiekamerater i Oxford med matematikk som hovedfag, noe som kvalifiserer dem begge til å gå inn i finansverdenen. Seinere skilles deres veier når Zafar velger å studere jus ved Harvard og tar på seg oppdrag knyttet til utviklingsprosjekter i Sørøst-Asia, inkludert sitt fødeland Bangladesh. Fortelleren som har opprinnelse i Pakistan, slår seg derimot ned i London. Etter flere års atskillelse dukker plutselig Zafar opp hos sin venn i London og begynner fortellingen om hva han har opplevd i Afghanistan og hvilke tanker han ellers gjør seg om livet.

I lyset av hva vi vet
Mens tradisjonelle romaner gjerne opererer med en anonym, allvitende fortellerstemme, må fortelleren her eksponere også sitt eget liv. Dette bidrar til dynamikken i romanen som i stor grad dreier seg om hvor mye eller lite vi egentlig vet om hverandre, fordi alt nytt blir tolket i lys av det vi alt vet: Everything new is on the rim of our view, in the darkness, below the horizon, so that nothing new is visible but in the light of what we know.

Dette er en kompleks roman full av avsporinger. Som Sjeherasad i Tusen og én natt avbryter Zafar gjerne beretningen sin for å ta opp igjen tråden en annen gang. I mellomtiden får fortelleren plass til å gi oss en grundig, teknisk preget framstilling, inkludert fotnoter, av årsakene til finanskrisen. Vi får også et tilbakeblikk til 1971 da Bangladesh brøt ut av unionen med (Vest-) Pakistan. Han supplerer dessuten den muntlige fortellingen med tekst fra Zafars notatbøker. Fra Zafar tar han også de fyldige, relevante sitatene som innleder hvert kapittel.

Øst-vest brytninger
Slik jeg leser boka, er det likevel brytningene mellom vestlige og asiatiske tenke- og væremåter som etter hvert blir hovedtema. Begge hovedpersonene virker fullt assimilert i britisk-amerikansk kultur, men i forhold til kjærester, ektefeller og familie blir det likevel full krise. Zafars langvarige, men vanskelige forhold til den britiske overklassejenta Emily står sentralt i boka. Samtidig setter fortelleren et ironisk spørsmålstegn ved om det er mulig for en sørøst-asiatisk forfatter å skrive troverdig om slike temaer på engelsk for en vestlig leserkrets. Skal dette være et skjult spark til Naipaul, Rushdie og andre forfattere av indisk opprinnelse?

Rahman har satt seg høye ambisjoner med denne boka. Jeg synes han har nådd dem og skrevet en leseverdig bok som samtidig gjør en litt klokere.

Spennende krim, anbefales :)

To år før han drog heimanfrå, sa far min til mor mi at eg var veldig stygg. Orda blei uttalte med låg stemme i leilegheita som foreldra mine, straks dei hadde gifta seg, hadde kjøpt oppe i Rione Alto, i toppen av San Giacomo dei Capri. Alt - Napoli, det blå lyset ein kald dag i februar, dei orda - har stått stille.

Dei vaksnes løgnaktige liv av Elena Ferrante

Utvilsomt et funn for lesere med erfaring fra sauehold. For meg var det en hyggelig leseopplevelse, der forfatteren formidler slit, gleder og sorger, men først og fremst kjærlighet til yrket sitt, hjemtraktene sine og folket der. Jeg må innrømme at en del av detaljene ble litt for spesielle for meg - jeg gikk meg litt vill i saueraser, gårdsnavn og eiendomsforhold.

Uvanlig og velskrevet roman - anbefales!

Dette var en fascinerende bok som ofte traff meg med stor gjenkjennelig kraft. Ernaux er opptatt av tid og minner, og hun har her begitt seg ut på det vanskelige prosjektet å skrive en bok som skal fange henne selv og hennes utvikling sammenkoblet med erindringene om og endringene i de nære omgivelsene og de tilsvarende i den store verden. Boken skulle derved bli en slags personlig, kollektiv minnebok, og det synes jeg hun har lykkes godt med.

Den ble gitt ut da hun var 67 år og dekker årene 1941-2008, og for meg, som bare er litt yngre enn henne, er den gjenkjennelig på mange måter. Først og fremst gjelder det selve det mer overordnete emnet: opplevelsen av tiden som går og alle minnene som er nesten fysisk lagret i oss. Hun opplever det som om hun er en palimpsest, et dokument der eldre skrift er fjernet og som blir brukt om igjen. Selv forestiller jeg meg det med et bilde fra arkeologien, hvordan minnene ligger stratigrafisk lagret i oss, slik vi kan se det i en profil i feltet. Det er jo noe av samme opplevelse, og det som er fascinerende, er at med alderen kan minner langt nedefra bryte opp til overflaten, slik at man kan få følelsen av å bli ett med den man var i yngre dager.

Jeg kjente meg jo også igjen i mange av både de personlige og de kollektive minnene hennes, alle disse endringene vi har opplevd og vært en del av. Men i og med at hun skildrer et liv i Frankrike, er det jo mye jeg ikke kjenner meg igjen i, - f.eks. mange navn på tv-personligheter og -programmer og dessverre også politikere, og dette trakk leseopplevelsen litt ned, men i det store og hele kjente jeg meg godt igjen, - både i stort og smått. Altså: en fascinerende og tankevekkende bok!

En skjønn koseroman

På tide med litt finsk igjen. For flere år siden fellesleste vi Väinö Linnas Ukjent soldat, som skapte engasjerte diskusjoner her i gruppa. En seinere forfatter, Kjell Westö, har skrevet flere gode, kritikerroste og prisbelønte romaner med Finlands nyere historie som bakteppe. Mitt forslag denne gangen er derfor en av hans tidlige romaner, Faren ved å være Skrake.