Bokelskere.no

De tause er en til de grader velskrevet krim, med et plott som er godt bygget opp, og mer enn nok av action underveis.

Takk, Lillevi, for at du har laget en felles, inspirerende oversikt over de mange forslagene til lesing av tysk-språklige bøker (på norsk). Selv om flere kjente forfattere mangler, viser listen antakelig de bøkene som har størst appell akkurat nå, vinter-vår 2021.

Kjempespennende krim, skrevet i en lett og munter tone - anbefales!

Takk for tipset om Herman Bangs Ved Vejen, både som bok og som film. Å få se danske og svenske filmer i Norge kan - som du nevner et godt eksempel på - være krevende. Når det gjelder bøker, er det noe enklere. I Universitetsgata i Oslo har Norli etterhvert tatt inn et bredt utvalg av både svenske og danske titler.

Interessant å lese, - for jeg har også et "forhold" til Bang. Det begynte da jeg rundt 1990 så filmatiseringen av hans bok "Ved Vejen", og den - både boken, filmen og opplevelsen - har jeg skrevet grundig om her. Etter å ha sett filmen ønsket jeg den gang å lese boken og lånte den på biblioteket, og jeg mener at den da var utgitt i samme bind som "Tine", - i hvert fall leste jeg dem samtidig. Jeg husker Tine som en gripende bok, og burde jo egentlig lest den om igjen da jeg for halvannet år siden var med på en gruppereise til Sønder-Jylland og Nord-Tyskland. Da besøkte vi Dybbøl Mølle på Als hvor det sto store slag både i 1848-49 og i 1864. Jeg var veldig klar over at jeg var i Bangs opprinnelige hjemtrakter, og tenkte jeg skulle kjøpt med meg noe av ham hjem, - men tenk, så hadde de ikke bøker av ham, verken i Sønderborg eller i Aabenraa!
Jeg var særlig betatt av hans evne til å skildre de "stille eksistenser", som han gjorde så godt i "Ved Vejen", som opprinnelig var en novelle i en samling med det navnet.

Og så kjenner jeg meg jo veldig igjen i problemet med hvor man skal gjøre av alle disse bøkene! Jeg har nok et nokså sterkt ønske om å eie de bøkene jeg liker, - jeg liker å ha dem i hyllen, for bare ved å se ryggen på dem, minner de meg om hva de inneholder, og den verdenen åpner seg da igjen for en stakket stund. Men jeg har nå så vidt begynt å plukke ut bøker jeg ikke har noe særlig godt forhold til.

Roman med spennende tema og fantastisk god nerve

Vi nærmer oss slutten på leseperioden, og nå er jeg endelig i gang. Inntrykket er foreløpig ganske positivt, men jeg ser for meg at fortsettelsen kan bli litt utflytende. Hittil har jeg vandra i Berlin sammen med hovedpersonen og fulgt han både geografisk og i tankene. Geografien er grei nok, men tankene er både fragmentariske og digresjonistiske. Om jeg greier å finne noen slags helhet i dette, vil vise seg. Tunglest er det ikke, iallfall så langt.

Takk for info! Nå har jeg nettopp bestilt tre av Haslunds bøker fra bokbua.no. Billig og ryddig antikvariat i Rendalen. Der hadde de også mange flere av hennes bøker.

Har sjekka litt nå, og ser at hun finnes i handelen, men bare som e-bøker. Det blir nok et antikvariat-søk, tenker jeg. Jeg er nokså gammeldags på enkelte områder og vil gjerne ha papir mellom to permer når jeg leser.

Der minnet du meg på bøker jeg har lest og likt og (nesten) glemt. Jeg måtte sjekke bokhylla for å se om jeg fremdeles hadde Ebba Haslund i huset, men det ble bomtur. Bare et lite sammenbrudd husker jeg ennå, men den må ha blitt ofret i en eller annen flytteprosess.
Haslund skrev også gode barnebøker med feministisk tilsnitt, og var en skattet morgenkåsør i NRK den gangen vi hadde anledning til å høre på slikt. Vet du om bøkene hennes fortsatt er å få tak i, eller må jeg begynne å søke i antikvariater?

Prøv en gang til du, Randi. Enda en liten advarsel fra meg: Vekslinga mellom fortid, før-fortid og "nesten-nåtid" var også ett av de trekka jeg fant ut at jeg delvis kunne se bort fra. Alle "hviskingene" var minner, noen veldig gamle, noen nyere og noen midt imellom. Litt historiekunnskap kreves nok, men ikke så mye at det blir problematisk å følge fortellingene.

Selv kom jeg til Herman Bangs Tine (1889) via en omvei. Jeg leste først Dorrit Willumsens gode biografi om ham i norsk oversettelse uten å ha lest noe av Bang fra tidligere. Biografien kom nok ut her hjemme fordi Den norske bokklubben hadde utgitt Tine året i forveien. Selv om han må regnes som en dansk forfatter, virket Bang i mange år som teatermenneske i Norge.

Min utgave av Tine inngår i dansk Gyldendals Bibliotek som bind 19, utgitt 1964. En virkelig fin versjon med nyttig etterord av Jacob Paludan. Boka fikk jeg kjøpt svært billig hos Norlis antikvariat. Din bok Excentriske novelller kom i følge Wikipedia alt ut i 1885, altså noen år før Tine.

Ja, hva skal man gjøre med alle bøkene? Selv leser jeg sjelden bøker om igjen. Likevel vil jeg gjerne beholde en kjerne av favorittbøker. Andre prøver jeg å gi bort til familie- og venner (risikabelt!), til veldedige bokmarkeder, og i sjeldne tilfeller lykkes jeg også å få solgt noen. Likevel hoper det seg opp både leste og uleste bøker her i heimen.

Takk for hyggelig hilsen og betraktning!

Årene er en handlingsdrevet familiekrønike, som strekker seg over tre generasjoner. Vi hører om alle medlemmene av familien, deres tanker og følelser og deres mulige tanker og følelser, for her utforskes det meste.

Noen ganger blir man i beit for passende ord når ei bok skal omtales. Dette er ei slik bok. Jeg tror jeg må ha brukt mer tid på denne leseopplevelsen enn på noe annet jeg har lest i mitt liv. Vosganian er en rumensk forfatter med armensk bakgrunn og skriver om folket sitt slik han fikk historiene "hvisket" fra besteforeldegenerasjonen da han var barn. Alt kretser egentlig om det som skjedde i 1915, som de fleste kaller folkemord. (En betegnelse som er svært omdiskutert også blant historikere, etter det jeg har skjønt.) Fakta er i alle fall at armenere ble "utvist" fra det Ottomanske riket med makt og ført i "konvoier" ut på lange ørkenvandringer der de færreste overlevde. De som kom tilbake, fortalte sine historier, som levde videre gjennom de neste generasjonene som armenernes kulturarv.

Vosganians beretning er mangfoldig. Jeg skjønte etter hvert at det var uoverkommelig å huske alle de navngitte personene, og konsentrerte meg om dem som opptrådte hyppigst. Alle bar på minner, både sine egne og forgjengernes. Noen ganger glir minnene over i det jeg vil kalle magisk realisme. Beskrivelsene er detaljerte; her berettes det om fugler, matretter, klesplagg og sko, alt som har med hverdagslivet å gjøre for armenere i diaspora.

Også nyere historie er med: Armenias stilling som sovjetrepublikk og Sovjetunionens innflytelse i Romania, som også fikk ubehagelige følger for det armenske folket der.

Republikken Armenia er jo dagsaktuell på grunn av den pågående konflikten med nabostaten Aserbadsjan. Den gamle storhetstida som mektig kongerike under Ararat kommer neppe tilbake. Varujan Vosganian bidrar i denne boka til en bedre forståelse for et folk som gjennom de siste århundrene aldri har "hørt hjemme" noe sted. (Ett av bestefar Vosganians visdomsord gikk ut på at "hjemme" er den jorda der forfedrene dine ligger begravet ...)

Hviskingenes bok anbefales varmt - men les den sakte og med tålmodighet! (Den er forresten bannlyst i Tyrkia.)

PAPEGØYANE

Termittar gjekk til åtak i landet,
åt opp bruar og minnesmerke.
Bord og senger fall saman og vart støv.
Basillar trengde inn i laboratoria
og slo seg ned på dei sterile instrumenta,
og stundom lurte dei ekspertane.
Alt gjekk for seg så forferdeleg snøgt.

Og vi, vi vart plaga av papegøyar,
grøne og gule, dei skreik
i hagar, hus og kjøkken,
grådige, skitne og vulgære,
dei invaderte baderomma og soveromma,
og til slutt slo dei seg ned inne i menneska.
Alt gjekk for seg med eit forferdeleg bråk.

• Edvard Kobec fra Slovenia.
  Diktet er hentet fra Jugoslavisk kvartett - utgitt av Det Norske Samlaget i 1968

Dette ble for uforståelig for meg

Therese Bohman skriver sabla godt, historien engasjerte meg til tusen, og de mange akademiske betraktningene hvordan vi er i verden, var en fornøyelse å lese.