Bokelskere.no

Sterk historie om tre søsken som opplever verden på ulike måter. Både Jussi, Helmi og Raili er knyttet til glassverket, i likhet med de fleste av innbyggerne i bygda, og vi får innblikk i klasseskillet, de politiske skillelinjene, kvinnenes manglende valgmuligheter i dette samfunnet og hva moderniseringa utover 1950-tallet medfører av nye tenkemåter.

Fascinerende fortelling, men for meg ble det for mye "fagprat". Jeg har ingen forutsetninger for å følge med på beskrivelsene av prosesser i arbeidet med glass, og dermed har jeg nok gått glipp av en del nyanser i denne historien. Men terningkastet vaklet mellom 4 og 5, og jeg er ennå ikke sikker på om jeg landa på rett side.

Når samfunnet går fra 70% sysselsetting i jordbruket, til 2% på 120 år, er det stor grunn til å tro at det virker inn på politikken.
At det ikke vil ha innvirkning at hovedstaden slutter å produsere industriprodukter og i stedet produserer ideologi, er lite trolig.
Jeg har nettopp begynt å lese boka, og synes utgangspunktet til Kjartan Fløgstad er interessant. Han er etter min mening en av de få forfatterne som fremdeles har et materialistisk utgangspunkt for sine bøker, noe som ikke minst er tydelig i bøker han har skrevet seinere enn denne; Brennbart, Grense Jakobselv, Grand Manila og Nordaustpassasjen.
Når det er ikke lenger er klubbkontorene og arbeiderne på Aker, Kverner, Jøtul og Spikerverket hvor fundamentet for en venstre-politikk legges, kan det ha innvirkning på at hudfarge, kjønnsidentitet og sex har fått en så framtredende politisk rolle.

Livet minutt for minutt.

Etter å ha lese første bandet i Innsirkling-trilogien skreiv eg at: «Eg har Innsirkling 2 liggjande, men kjem nok til å vente ei stund før eg les neste band.» Etter fem år har eg endeleg gjort meg ferdig med andre bandet i denne banebrytande romanserien.

Er dette bandet betre enn det førre? Det er eg ikkje så sikker på, men eg lot meg fascinere av den suggererande, nær symfoniske framstillinga der nokre tema stendig framstår i nye variasjonar og med nye stemmer.

Også denne romanen vert bunden saman av breva som tre hovudpersonar skriv til David om oppvektsten hans på Otterøya utanfor Namsos. Breva gir samla eit bilete av ein vanskeleg barndom. Dette biletet kunne i og for seg vere grunnlag nok for ein roman, men Tiller går som i det første bandet eit skritt lenger. Kvar av brevskrivarane, Ole, Tom Roger og Paula skildrar i tillegg hendingane i deira eigne liv i julidagane 2006, same tidsrommet som breva vart skrive i.
Tilsaman blir det tre intense forteljingar om samliv i krise, der forteljaren er like mykje observatør som deltakar. Sjølv om det her skal handle om tre ulike personlegdomar, synest eg dei likevel har store likhetstrekk. Kvar av dei tre brukar mykje energi på å tolke, eventuelt mistolke, kva andre «eigentleg» meiner bak fasaden av kvardagsfrasar og minespel. Til tider vert det litt slitsam lesing, men Tiller kjem da gjerne med ei overraskande vending som held lesaren fangen.

Artig sitat, men er det eigentleg godt sagt?

Er du på jakt etter LHBT-litteratur, så er denne midt i blinken. Heftige scener underveis, men her skrives frem et fint bilde av hovedpersonens søkende sjel

Denne boka har jeg ikke lest, men jeg kjenner meg igjen i omtalen din. I fjor (?) fikk jeg en idé om at jeg skulle prøve meg på litt "klassisk" krim igjen, og da var jo Agatha Christie selvskreven. Hva boka het, har jeg glemt (fortrengt?), men den legendariske Poirot løste iallfall mysteriet etter veldig mye om og men. Boka hadde dårlig språk, var full av klisjeer - jeg ga den terningkast 1 og måtte sjekke litt mer om Christies forfatterkarriere, og fant ut at kritikkene stadig ble dårligere etter hvert som forfatteren ble eldre. Den boka jeg leste, var først utgitt i 1972, og allerede den gangen ble det antydet Alzheimer-symptomer. Gamle synder ble utgitt i 1973, og det er vel ingen grunn til å tro at tilstanden var noe bedre da.

En del forfattere burde kanskje pensjonere seg før forfallet begynner - eller forlaga burde være så anstendige at de lar være å utgi sånne åpenbare flopper?

Original roman men tankevekkende og fin, til tross for de spesielle karakterene

Jeg fant at Norli har en innbundet utgave til rimelig pris både i butikk og nett. Gleder meg til leseperioden. 📕 📖

Velskrevet og spennende, bok 6 i en serie som bør leses i rekkefølge. Rekkefølgen finner du i blogginnlegget, - god lesning! :)

En medrivende roman som er innom flere interessante temaer

Samfunnssatire som fortsatt rammer

I Salamanderkrigen setter enkeltmennesker, bedrifter og nasjoner i gang prosesser som ender med å true hele menneskeheten. Forretningsmannen Bondy begynner avl av salamandere som er svært så lønnsom for ham og hans firma, men har ikke vett eller insentiver til å stanse overproduksjon. Men når faren for verden blir overhengende, erklærer Europas utenriksministre at siden salamandere ikke utgjør en nasjon, kan heller ikke landene i felleskap gjøre noe. Tilsvarende unyttige utspill kommer fra filosofer, advokater, militære, journalister. Tilslutt er det bare én person nederst på rangstigen, portåpneren Povondra, som synes han har noe skyld for misèren. Et typisk eksempel på hva moderne psykologer vil kalle attribusjonsfeil.

Satiren er selvsagt et produkt av tiden boka ble skrevet i, men mange av fenomenene som Čapek raljerer over, må vi fortsatt finne oss i å leve med.