Medan rasediskriminering og kjønnsdiskriminering blir ramma av straffeloven, er klasseforakt meir og meir gangbart.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det blir sett på som svært avansert og urbant å kunne konsumere vin, øl, korn, kaffi, grønnsaker på rette måten, men ytterst tilbakeliggende, bondsk å produsere dei same varene for konsum.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I det rike Vesten har utflyttinga av industrien store følger, ikkje berre direkte i form av strukturell arbeidsløyse, større sosiale skilnader og omforming av bylivet, men også indirekte: for ideologiproduksjonen, lausriven frå annan produksjon.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det som ligger bak oss kan vi ikke forandre på. Vi kan ikke gjøre noe med det, uansett hvor inderlig vi ønsker det. Fremtiden derimot, det som ligger foran og venter på oss, det kan vi gjøre noe med.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du må ikke tro at du kan måle rikdom i døde ting, Aurora. Rikest er du hvis du alltid kan bære med deg den lille pakken som du har her inne. Hun løftet hånden og pekte på brystet sitt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

(...) sterkest er vel de menneskene som våger å vise seg svake.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fordi livet, Aurora, er som en tykk bok. Det består av mange kapitler. Hver gang ett kapittel tar slutt, begynner vi pånytt. Vi kan ikke skrive det samme kapitlet to ganger. Det vil kanskje kunne minne om det forrige kapitlet, dersom vi prøver på det, men det kan aldri bli det samme, og sjelden like bra. Da er det faktisk bedre å begynne på et helt nytt kapittel, enn å prøve gjenskape det forrige.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I tilfelle Kværner får dei nye klasseskilnadene eit ekstremt og absurd uttrykk. Medan konsernsjef Tønseth, som kjørte det heile i grøfta med brask og bram, får ein ufattelig såkalla «fallskjerm» (var den på 17 eller 70 millionar?) med seg i fallet, får dei som har skjøtta arbeidet sitt i Lodalen - sparken, og eit på kvite tennissokkar merket KVÆRNER med på kjøpet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sterk historie om tre søsken som opplever verden på ulike måter. Både Jussi, Helmi og Raili er knyttet til glassverket, i likhet med de fleste av innbyggerne i bygda, og vi får innblikk i klasseskillet, de politiske skillelinjene, kvinnenes manglende valgmuligheter i dette samfunnet og hva moderniseringa utover 1950-tallet medfører av nye tenkemåter.

Fascinerende fortelling, men for meg ble det for mye "fagprat". Jeg har ingen forutsetninger for å følge med på beskrivelsene av prosesser i arbeidet med glass, og dermed har jeg nok gått glipp av en del nyanser i denne historien. Men terningkastet vaklet mellom 4 og 5, og jeg er ennå ikke sikker på om jeg landa på rett side.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Når samfunnet går fra 70% sysselsetting i jordbruket, til 2% på 120 år, er det stor grunn til å tro at det virker inn på politikken.
At det ikke vil ha innvirkning at hovedstaden slutter å produsere industriprodukter og i stedet produserer ideologi, er lite trolig.
Jeg har nettopp begynt å lese boka, og synes utgangspunktet til Kjartan Fløgstad er interessant. Han er etter min mening en av de få forfatterne som fremdeles har et materialistisk utgangspunkt for sine bøker, noe som ikke minst er tydelig i bøker han har skrevet seinere enn denne; Brennbart, Grense Jakobselv, Grand Manila og Nordaustpassasjen.
Når det er ikke lenger er klubbkontorene og arbeiderne på Aker, Kverner, Jøtul og Spikerverket hvor fundamentet for en venstre-politikk legges, kan det ha innvirkning på at hudfarge, kjønnsidentitet og sex har fått en så framtredende politisk rolle.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Livet minutt for minutt.

Etter å ha lese første bandet i Innsirkling-trilogien skreiv eg at: «Eg har Innsirkling 2 liggjande, men kjem nok til å vente ei stund før eg les neste band.» Etter fem år har eg endeleg gjort meg ferdig med andre bandet i denne banebrytande romanserien.

Er dette bandet betre enn det førre? Det er eg ikkje så sikker på, men eg lot meg fascinere av den suggererande, nær symfoniske framstillinga der nokre tema stendig framstår i nye variasjonar og med nye stemmer.

Også denne romanen vert bunden saman av breva som tre hovudpersonar skriv til David om oppvektsten hans på Otterøya utanfor Namsos. Breva gir samla eit bilete av ein vanskeleg barndom. Dette biletet kunne i og for seg vere grunnlag nok for ein roman, men Tiller går som i det første bandet eit skritt lenger. Kvar av brevskrivarane, Ole, Tom Roger og Paula skildrar i tillegg hendingane i deira eigne liv i julidagane 2006, same tidsrommet som breva vart skrive i.
Tilsaman blir det tre intense forteljingar om samliv i krise, der forteljaren er like mykje observatør som deltakar. Sjølv om det her skal handle om tre ulike personlegdomar, synest eg dei likevel har store likhetstrekk. Kvar av dei tre brukar mykje energi på å tolke, eventuelt mistolke, kva andre «eigentleg» meiner bak fasaden av kvardagsfrasar og minespel. Til tider vert det litt slitsam lesing, men Tiller kjem da gjerne med ei overraskande vending som held lesaren fangen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Artig sitat, men er det eigentleg godt sagt?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den sosiale omskapinga av Oslo by dei siste tre tiåra av nittenhundretallet er ei følge av globaliseringa av finansverda og avindustrialiseringa av næringslivet i hovudstaden. I denne metamorfosen ligg også eit sosiologisk grunngitt svar på det ofte stilte spørsmålet om kvifor det ikkje finst nokon venstrefløy i Oslo.
Eller rettere sagt på spørsmålet: Kvifor har restane av venstrefløyen i Oslo blitt reføydalisert (dvs. postmodernister) til mediale og/eller halvoffentlige salongar?

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne boka har jeg ikke lest, men jeg kjenner meg igjen i omtalen din. I fjor (?) fikk jeg en idé om at jeg skulle prøve meg på litt "klassisk" krim igjen, og da var jo Agatha Christie selvskreven. Hva boka het, har jeg glemt (fortrengt?), men den legendariske Poirot løste iallfall mysteriet etter veldig mye om og men. Boka hadde dårlig språk, var full av klisjeer - jeg ga den terningkast 1 og måtte sjekke litt mer om Christies forfatterkarriere, og fant ut at kritikkene stadig ble dårligere etter hvert som forfatteren ble eldre. Den boka jeg leste, var først utgitt i 1972, og allerede den gangen ble det antydet Alzheimer-symptomer. Gamle synder ble utgitt i 1973, og det er vel ingen grunn til å tro at tilstanden var noe bedre da.

En del forfattere burde kanskje pensjonere seg før forfallet begynner - eller forlaga burde være så anstendige at de lar være å utgi sånne åpenbare flopper?

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg fant at Norli har en innbundet utgave til rimelig pris både i butikk og nett. Gleder meg til leseperioden. 📕 📖

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Samfunnssatire som fortsatt rammer

I Salamanderkrigen setter enkeltmennesker, bedrifter og nasjoner i gang prosesser som ender med å true hele menneskeheten. Forretningsmannen Bondy begynner avl av salamandere som er svært så lønnsom for ham og hans firma, men har ikke vett eller insentiver til å stanse overproduksjon. Men når faren for verden blir overhengende, erklærer Europas utenriksministre at siden salamandere ikke utgjør en nasjon, kan heller ikke landene i felleskap gjøre noe. Tilsvarende unyttige utspill kommer fra filosofer, advokater, militære, journalister. Tilslutt er det bare én person nederst på rangstigen, portåpneren Povondra, som synes han har noe skyld for misèren. Et typisk eksempel på hva moderne psykologer vil kalle attribusjonsfeil.

Satiren er selvsagt et produkt av tiden boka ble skrevet i, men mange av fenomenene som Čapek raljerer over, må vi fortsatt finne oss i å leve med.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

LilleviGro Anita MyrvangJarmo LarsenHarald KVannflaskeEgil StangelandDemeterStig TKirsten LundChristofferBente NogvaMarianne  SkageTone SundlandBeathe SolbergVanja SolemdalalpakkaEirik RøkkumBjørg  FrøysaaEmil ChristiansenTine SundalLailaJulie StensethMarianne MGrete AastorpJakob SæthrePirelliToveRoger MartinsenSol SkipnesAnniken RøilBård StøreBur1Elisabeth SveeAmanda ATove Obrestad WøienHegeCathrine HvasshovdKikkan HaugenWencheHilde Merete Gjessing