Bokelskere.no

Ikke lett å snakke om døden når «det ordner seg» og «god bedring er det man har sagt gjennom et liv

I voksen alder tenkte han mye på denne episoden og kom frem til at han egentlig hadde fortjent juling på grunn av dårlig oppførsel. Mange tenkte likedan, men det trengtes oftes litt livserfaring for å finne ut at også taterne var mennesker med normale behov

Hun har en notatbok som hun skriver fine ting i, den er nesten tom

Hun ser ut som da hun var liten, da de gikk her og lurte på hva de nå skulle finne på, når mor hadde dødd og far hadde dratt til Houston

Den forrige fosterfaren var en stilløs djevel, men han hadde rett i det han sa: Hvis det er stress du vil ha, er det bare å skaffe seg dame

Ingen uåpnede konvolutter å kaste i søppelbøtta ved busskuret i dag. En seier. En dag uten inkasso

Kanskje er det derfor alle voksne har noe askegrått i blikket sitt? Fordi de vet at kjærlighet er det samme som smerte

Det er sånn det er med kjærligheten, den okkuperer hjernen, og hvis du ikke er på hogget, kan den ete hele verden

Cecilie hater også mor, men av og til savner hun henne også. På en måte. Ikke mor sånn hun var, kanskje, men mor likevel. Mor sånn hun kunne vært, kanskje. Mor sånn hun ikke var. Går det an? Å savne mor sånn hun ikke var?

Og han lyger ikke, gjør han vel, for kjærligheten, den lyger ikke, gjør den vel?

Og slik er det stadig her i livet, de som ikke har styrke nok, må tørke opp skitten etter andre

Det er den einaste måten å vere i ei folkemengde på, å gjere som alle andre

Så var det den nye konas sønn fra forrige ekteskap, en vilter fireåring som, etter det Kristian hadde fått inntrykk av, var under utredning for de fleste diagnoser

Hun var ikke rustet til livet

Det er bare én ting som er verre enn å drikke, og det er å ikke drikke.

Liv Karin setter pekefingeren mot displayet. Kjør forsiktig videre, skriver hun. Glad i deg. Så stryker hun det ut, først det siste, så alt, skriver i stedet ok, det er alt hun har å gi ham, for slik har hun blitt: gjerrig

Jeg kikket ned på sjakkbrettet. Trekket med springeren var feil. Jeg flyttet den tilbake igjen. Springeren betydde ingenting i denne oppgaven. Det var ikke noe spill for springere.
Jeg så bort på henne igjen. Hun lå stille nå, og ansiktet virket blekt mot puten. Øynene var store og mørke og tomme som regnvannstønner i tørketiden. Den ene av de små tommelløse hendene fingret nervøst med sengeteppet. Et eller annet sted i henne begynte spiren til en liten tvil å dukke frem. Hun visste ikke om den selv ennå. Det er så vanskelig for kvinner – også hyggelige kvinner – å innse at kroppen deres ikke er uimotståelig.

På slutten ble mamma som et hus der lysene ble slukket i ett etter ett av rommene. Til slutt glødet det bare svakt i en lyspære i kjelleren.

Farmor var like snill som den gode jorda hun gikk på, sa mamma, men hvor snill kan man være før det blir selvutslettende?

Jeg vet ikke en gang hvilken musikk jeg egentlig liker, for jeg er så opptatt av å like det de andre liker