En kan gå ut av seg sjøl og være hva en vil og da er det ingen som kan nå deg
Hvor utrolig utilgjengelige følelsene hans er for meg, og hvor utrolig tilgjengelige mine følelser er for ham. Og hvor interessert jeg er i hans utilgjengelige følelser, og hvor uinteressert han er i mine blottlagte.
Jeg trodde egentlig det var omvendt, at jenter var mer sårbare enn gutter. Men da jeg tenkte på nevøene mine, virket de temmelig utilnærmelige, lukkede. Og Ulrik. Nei, ikke Ulrik. Han var så åpen. Han vill gi meg hele verden. En slags skjev tullegange over løvdekket slette, det ene beinet på parkdressen glidd over støvelen, et lønneblad, større en hodet hans, det skulle jeg få. Han ga meg steiner, smågodtdingser, tegninger, fortalte meg hva læreren hadde sagt, hva han hadde lekt med kompisen, hva han hadde lært om Pluto, Merkur, at han klødde i rumpa
Ingen som har vært elsket, forsvinner
Fra medisinen så lærer vi at det ikke finnes virkninger uten bivirkninger. Og sånn sett tror jeg åpenhet, som er så viktig, også har bivirkninger hvis åpenhet er åpenhet som ikke er i det trygge rom. Åpenhet kan også bli lekkasje, at folk bare driver og skvetter, og så vet vi ikke hva vi skal gjøre med det
Uansett, for en stund siden var jeg mye sammen med en fyr. Følte vi hadde det LOL. Han fortalte plutselig at han hadde møtt en morsom jente, fra Jessheim. Da kunne jeg ikke dy meg og sa: er det meg?
(Psykolog)La meg gjette: det var ikke deg?
Han var høflig. Han trakk for gardinene da han hang seg
Hvordan griper man inn i privatlivets fred?
Det er størrelser som ikke lar seg stanse, ensomheten og raseriet
Få setter privatlivets fred høyere enn Dr. Lund. Dit skal ingen uvedkommende slippe inn. Uvedkommende er politikere, tiggere, misjonærer, selgere, ligningsfunksjonærer og journalister. For leger er det imidlertid annerledes. En lege må ha adgang til privatlivets fred. Det er der de fleste ulykker skjer
Har begynt på denne nå, og har tidligere kun lest èn av bøkene som handler om Arvid Jansen: "Jeg forbanner tidenes elv". Føler derfor at jeg mister tråden litt allerede i starten av boka. Dette tror jeg kan ha noe med at jeg ikke har lest "I kjølevannet", og det stadig refereres til hendelser fra denne. Jeg oppdaget ikke Per Pettersons bøker før for et par år siden, og har lest en del av det han har gitt ut, likevel har jeg gått glipp av de tidligere bøkene om Arvid Jansen, som er blitt en sentral karakter i Pettersons forfatterskap. Etter å ha gjort litt research oppdaget jeg at hele historien om Arvid begynner i novellesamlingen "Aske i munnen, sand i skoa", og fortsetter i Pettersons første roman "Ekkoland". Jeg har ikke lest noen av disse, og det har ikke vært et problem i lesingen av de andre bøkene hans, (naturlig nok, da disse ikke handler om Arvid). Likevel tror jeg det kan være en fordel å lese bøkene om Arvid i kronologisk rekkefølge. Slik kan man bedre forstå hans tanker og handlinger og følge utviklingen hans fra barn til voksen.
Jeg legger derfor bort "Menn i min situasjon" enn så lenge, og går tilbake til begynnelsen om historien om Arvid i "Sand i munnen, aske i skoa", med påfølgende lesning av "Ekkoland" og "I kjølvannet". Spørs om jeg også må ta frem igjen "Jeg forbanner tidenes elv" og se om jeg får en annen forståelse og leseopplevelse etter å ha lest de tidligere bøkene.
Jeg går inn på badet, vrenger av meg skjorten, trusen, hadde jeg kunnet, ville jeg vrengt av meg huden og kjønnet også. Jeg ville vrengt hele meg, gått med vrangsiden ut, det spiller ingen rolle hvordan den ser ut, bare den er ren
Kan jeg klandre alle mennesker som vil trøste seg med et liv etter døden, som trenger det for å dø, og enda viktigere: for å leve
Hva hjelper det med gods og gull, hvis man ikke er glad, pleide far å si. Bismarkene hadde nemlig ikke lært seg glede, det var ingen i slekta som kunne det. Far mener det er noe som må læres, på linje med å sykle eller svømme. Men han klarte ikke lære mor det, hun hadde sperrer for gleden, ble nervøs bare den nærmet seg
Til slutt trer jeg mors giftering på ringefingeren, tidligere har jeg tatt den i bruk for å slippe tilnærmelser, men i de siste årene har jeg kun benyttet den når jeg skal forestille en etablert samfunnsborger med familie og nettverk
Mitt utsyn er ødelagt av innsyn
Jeg vil kjenne hvordan det er å ikke bli regnet med, at ingen har forventinger til meg, og hvordan det føles å være utrygg i sitt eget hjem. Jeg må rokke ved denne bunnsolide tilværelsen, hvor det verste som kan skje, er at eggene hardkokes, eller at naboen hogger to grener for mye av treet rett utenfor vinduet mitt
Hvorfor snakke sammen hvis man heller kan skrive bøker
Og Cecilie tenker at enkelte mennesker, de har dette ved seg, de styrer stemningen der hvor de er. Så fantastisk det er når de er oppe, når de skinner, og så tungt det er når de er nede
Det er dager for alt. Dager for å elske, dager for å dyrke mark, dager for å utforske liv på andre planeter, og det er dager for å partere lik