Bokelskere.no

Presidentens skjulte hånd.
Hvordan skiller president Donald Trump seg egentlig fra sine forgjengere? Om ikke annet har de fleste av oss merket oss hans særegne personlige stil når han opptrer offentlig. Greensteins bok fra 1982 om Eisenhower (1952-60) tydeliggjør hvordan Trump skiller seg fra én av sine markante forgjengere i presidentrollen.

For Eisenhower var det viktig å framstå som en samlende statssjef hevet over dagspolitikken. I møter med pressen kunne han virke unnvikende og omtrentlig når han fikk spørsmål i kontroversielle saker. Han nektet konsekvent å uttale seg negativt om enkeltpersoner. At han samtidig jobbet energisk for å gjennomføre sitt politiske program, holdt han skjult fra offentligheten. Greenstein viser hvordan Eisenhower i stor grad lyktes med sin metode ved å bruke statsrådene og andre medarbeidere til å ta støyten i vanskelige saker. I ettertid har vi ifølge forfatteren fått det feilaktige inntrykket at USA og verden ellers var mer fredsommelige på 1950-tallet enn i tiårene som fulgte.

Dette er ikke en ordinær biografi, men først og fremst en velskrevet analyse av en presidents lederstil. I siste kapittel drøfter forfatteren hva seinere presidenter kan lære av Einsenhowers skjulte strategier for å sikre makten sin og samtidig holde seg populær.

Det jeg liker best med Sauejakten, er at en aldri vet hva en får på neste side.

På tide å gi en tilbakemelding på denne tråden :)
Jeg innser nå, at det å trekke fram gode bøker, som ikke mange nok har lest, er like vanskelig som det er lett.
Lett fordi det er mange bøker med et viktig budskap, med evne til å gi meg en følelse jeg ikke glemmer så lett, og ennå fler med god underholdningsverdi, eller som gir innsikt i liv jeg ikke får levd på annet vis enn gjennom teksten.
Vanskelig, fordi jeg ikke aner hvor mange som har lest hva?
Med fare for å sparke opp åpne dører, har jeg valgt meg en håndfull jeg vil argumentere for.

På vår reise gjennom livet møter vi på mennesker med ulike perspektiv, som tolker virkeligheten på sin måte, noe vi ikke nødvendigvis reflektere videre over, annet enn med et skuldertrekk.
I Mentaliseringsboken gir psykolog Per Wallroth en lettfattelig innføring i prosessen som er grunnleggende for hvordan vi utvikler relasjoner til barn, partnere, kolleger og slektninger. Jeg skulle i alle fall ønske jeg hadde lest denne boken tidligere i livet.

Så, til barn. Jeg liker bøker med et budskap og fine tegninger. Jeg trekker fram 2 bøker som har dette og som samtidig kan lede til gode samtaler om viktige tema. I Dyrenes skjønnhet handler det, kort fortalt, om motepress og det å være seg selv. I Herr Peabodys epler illustreres det billedlig hvor omfattende og skadelig det kan være å spre usannheter, men ennå mer, hvor umulig det er å trekke de tilbake.

Så til en sakprosabok. Den ville hagen burde vært pensum i livets skole. For alle, kanskje spesielt for den oppvoksende generasjonen, er dette en fantastisk innføring i hvordan alt henger sammen med alt. Innholdet kan lede til økt nysgjerrighet om så mangt og ikke minst lede oss til andre valg. Valg som ser ut til å gagne andre mer enn oss selv, men som gjerne er avgjørende for vår eksistens. Her er det så himla mye lærdom, for meg blir meitemarken aldri den samme etter dette - en superhelt i verden.

Til slutt 2 bøker knyttet til andre verdenskrig. Den glemte soldat og Verdens lykkeligste mann. To totalt forskjellige, men fantastiske historier om samme sak. Jeg velger bare å si: Vi kan lære mye av fortiden, for å skape en annen framtid.

Det hadde vært kjekt om dette inspirerte til at bøkene fikk flere lesere og det ville vært fint om andre tok tak i henstillingen din, og løftet fram god litteratur.

Takk for dette initiativet!

Interessant om livet til Hannah Arendt

Takk for turen Raja, det var en vakker, men vemodig tur.

Skreller man vekk nasjonalitet, religion og politikk, og kun står tilbake med et individ sitt forhold til nærmiljø og natur, kan det være lett for enhver å leve seg inn og forstå fortvilelsen som rammer forfatteren.
Bare tanken på at jeg skulle fratas min frihet til å ferdes fritt og trygt der jeg har vokst opp, får en sorgfull klump til å verke inni meg.

Tenk om vakre Finnmark plutselig ble invadert og rasert.
Nasjonalparkene våre avsperret med høye murer.
Turområdene du når til fots fra ditt eget hjem gjort utilgjengelig av motorveier.
Skjønne lyngheier, fjellformasjoner og kjente stier for evig tilintetgjort under hus og betong.
Eller at noen tar kontroll over, og gjør det utrygt å vandre i den vakre skjærgården hvor du har lekt, sett romantiske solnedganger, skaffet mat, funnet fred og meditert.
…og du kan ingenting gjøre for å hindre at det skjer.
Det er ikke umenneskelig at maktesløshet blir til aggresjon - er det vel?

Jeg anbefaler turen med advokat Raja Shehadeh som guide.

Voldelig og eventyrlig historie

Jeg får følelsen av at forfatteren prøver på det samme som poeten hun hyller gjennom hele romanen, hun i likhet med William Blake stiller spørsmål ved autoritet, moral og konvensjonell religion.
Her blir jeg godt kjent med hovedpersonen og hennes lille krets av bekjentskaper, hun føler seg ofte misforstått og flere menn omtaler henne som ei gammel skrulle.
Hun er i alle fall prinsippfast, frittalende, vegetarianer, hjelpsom, opptatt av astrologi og en dyrevenn på sin hals.
Boktittelen får det til å låte som en krim, men selv om innholdet, for meg, er akkurat passe kriminelt, oppfatter jeg den ikke først og fremst som det. Tittelen er et sitat, hentet fra en tekst, av nettopp W. Blake og betydningen sies å være ment som en oppfordring til å bryte med tradisjoner, fordommer og gamle normer. Et bilde på å bruke det gamle som jord for ny vekst – både åndelig og sosialt.
Dette ser jeg på som Tokarczuk sitt hovedbudskap i romanen.
God bok, så takk til Bjørg L som gjorde meg oppmerksom på denne :)

Forklaringen er nok at boka ikke er lagt inn her på bokelskere før så da må du gjøre det selv.