Interessant om dagens Cuba, litt saktegående men godt fortalt
Jeg liker også Murakami, virker som det er samme tema i din bok som i min :)
Det jeg leser er sakprosa om bruk av kunst i psykoterapeutisk behandling.
Så deilig med en oval helg, jeg håper den blir fin. Lesestoffet ditt er det «jaffal» ikke noe å si på. Denne helgen skal jeg lese om relasjon, kropp og kunst.
Ønsker alle god fredag og en finfin helg!
Har ikke sett junior-versjonen, men det er lett å tenke seg at barnebokforfatter Mats Wänblad har villet tilpasse deler av Anders Hansen sitt budskap til barna selv. Mye av det Hansen skriver om er jo nettopp viktig å implementere mens hjernen er ung og i utvikling.
Takk for at du deler tallene og oppfordrer til lignende valg, merker at jeg heier på deg.
Så viktig tema. Etter at jeg leste «Skjermhjernen» og «Ekko», ble det ikke mindre viktig.
Barndommens gade.
Ferdig med tredje og siste del av denne fine oppvekstskildringen som samtidig gir et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet. I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og skriver videre at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.
I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale på et pensjonat. Denne arbeidsplassen skildres ellers på en måte som treffer godt i forhold til mine egne erfaringer med Københavns pensjonatliv.
I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.
Der gives kun én kærlighed, og den kommer til os i barndommen som en flammende solopgang, som et skred og en rystelse -- og senere er der kun erindring og vilje til at opleve påny.
Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.
Denne boken tiltalte meg, fordi jeg har vokst opp i det ytterste nord og jeg syns det ville være unikt å reise tilbake til år 1599. Det er liten tvil om at det ligger mye arbeid bak en bok som denne, og det er imponerende i lese om aktiviteten i nordområdene på denne tiden og om besluttsomheten til den purunge kong Christian.
Forventet meg nok litt flere detaljer i beretningene, men jeg glemte vel et øyeblikk at tastaturet ikke var oppfunnet. Det de to følgesvennene har skrevet ned er ganske ulikt, og det gjør også fortellingen mer interessant. Her kan man lese om alt fra planter og dyr til forhandlinger om hav- og landområder og rettigheter i nord.
Maren Uthaug sin roman 11% blir neste bok, den ble foreslått lenger nede i tråden. Takk for forslag! Her er diskusjonstråden
:)
Dystopisk lesesirkel bok #39 er Maren Uthaug 11%
Som vanlig er alle som ønsker det velkommen til å være med i felles lesing og/eller diskusjon.
Leseperiode: November 2023
Diskusjonen foregår i denne tråden. Har du forslag til neste bok? Del gjerne i den generelle diskusjonstråden.
Og på nettsiden vår kan du se alle tidligere leste bøker.
God lesing!
Har hatt denne i bokhylla lenge, nå fikk jeg lyst å børste støvet av den å sjekke ut hvorfor vi sluttet med måneferd.
Københavns Vesterbro er en bydel med en variert historie der det lenge var kort avstand mellom de fattige og de mer velstående. Denne lenken gir en god beskrivelse av gatene i Tove Ditlevsens roman hvor handlingen er lagt til 1930-tallet.
Hr. Mulvad er sådan set hendes første, tilfældige møde med godheden i verden.
Lesesirkel 2021.
Takk for dristig forslag, Torill. Ulysses av James Joyce er typisk en roman som har stått på ventelisten min lenge, kanskje ikke minst på grunn av lengden på over seks hundre sider.
Som alternativ foreslår jeg en annen berømt, kanskje beryktet roman: Reisen til nattens ende av franskmannen Louis-Ferdinand Céline. Den er litt kortere, «bare» 396 sider i min utgave fra 1967. Ellers er det jo verdt å merke seg at Skald har lansert en nynorskoversettelse av Marcel Prousts hovedverk, men det får være til en annen gang.
Kanskje en ukjent forfatter for de fleste, men mange har nok hørt om filmen World War Z.
Selv har jeg hverken lest boka eller sett filmen. Devolution av samme forfatter fristet mer. Av og til vil jeg ha realistisk horror, andre ganger underholdende horror der alt kan skje. World War Z er zombie apokalyptisk horror, og Devolution er creature feature horror.
Aggressive skapninger
I Devolution blir man godt kjent med en gruppe byfolk som er vant til å leve med teknologi, som nå er avskåret fra resten av verden på grunn av et vulkanutbrudd. Ting blir fortalt fra Kates perspektiv, som også skriver en dagbok om hendelsene. Samfunnet hun er i, er ikke stor og lederen er Mostar som alltid har svar på alt, og som av og til lyver for å berolige de få innbyggerne. Kate er den som observerer alt og som har et nøkternt syn på det som skjer i det lille samfunnet som er avskåret. Samfunnet med få familier, blir ikke lenge trygge på grunn av en merkelig observasjon under en tur i nærområdet. Det er Kate som tar denne gåturen. Det går ikke lang tid før det hun la merke til på denne turen, er kommet nærmere husene deres. Spørsmålet er om hva denne skapningen er og om de er flere? Bedre blir det ikke når de blir angrepet med steinkasting.
Å si at boka er om Bigfoot er på en måte ingen avsløring, da coveret hinter om det. Bigfoot, eller Sasquatch, som det også kalles, er som kjent en myte. En myte som skal oppholde seg i deler av USA og Canada. Store, hårete skapninger som visstnok lukter vondt. Likte å lese fra Kates perspektiv som har sine indre demoner å slite med, som har mannen Dan og sammen med resten av det lille samfunnet, prøver å beskytte seg mot Bigfoot.
Ingen komedie
Boka kan virke som en slags komedie, men fortellerstemmen er svært alvorlig og inneholder mye suspense. Liker også at handlingen er en smule kryptisk. Man får ikke vite alt med en gang. Brooks stille og rolige fortellerstemme var også et godt trekk. Man kan fortelle en god historie uten å overdrive eller overdramatisere alt.
Her var det ikke bare Bigfoot som var interessant å lese om, men også karakterene som lever i et samfunn langt inne i skogen, og som også er avhgenig av dagens teknologi. De får litt av begge deler. Teknologi og natur, i stedet for å bli helt enstøinger i naturen.
Devolution er en herlig og mørk bok med en blanding av realistisk og underholdende horror. Neste gang du er på skogstur og kjenner en forferdelig lukt, kan det godt være en Bigfoot i nærheten ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Så fekk også eg forlate «Barndommens gate».
Likte boka godt - sjølv om slutten vart både vemodig og litt uklar. Kan det vere at Ester vende tilbake til Barndommens gate for å få hjelp mot einsemda si?
Ser at boka er filmatisert, og trur eg skal prøve å skaffe meg filmen.
Tove Ditlevsen kan eg godt lese meir av…..
For en deilig høstsøndag når klokken stilles tilbake og man får en time ekstra! :)
Spennende det du skriver om denne boken av Max Porter, nå har jeg satt meg på venteliste på Libby…
Jeg leser «Barnevakten» av Joyce Carol Oates, jeg er litt i tvil hvor godt jeg liker denne men er imponert av denne forfatterens enorme kapasitet og hun er 84 år! Boken har et veldig driv så det går raskt å lese disse 504 sidene.
På vent har jeg «Naustet» av Jon Fosse, en helt annen type bok og skrivestil, tror den passer meg bedre.
Ha en herlig søndag…og god bedring til Karen Ramsvik!