Bokelskere.no

Sterk oppvekstskildring fra København på 1930-tallet.
I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og legger til at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.
Tove Ditlevsen skildrer trekk ved barndommen som jeg ikke kan huske å ha lest hos andre. I første del kan tolv-trettenåringen Ester i det ene øyeblikket være sky og taus overfor voksne, men andre ganger så framfusende at hun ikke har vett til å stoppe selv når hun får klar beskjed om at nok er nok. Tove Ditlevsen skildrer disse episodene med innlevelse og humor. Denne oppvekstskildringen gir samtidig et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet.

I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale.

I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.

Felleslesning i Lesesirkel 2021 høsten 2023.

Lesesirkelen 2021.
I de to årene som medlem, har jeg fått lest en rekke gode bøker, også noen som jeg neppe hadde kommet over på egen hånd som for eksempel finske Skår. Jeg fortsetter derfor gjerne, men kan godt tenke meg at epokeskillet flyttes fra 1975 til for eksempel 2000.

Av dagens liste på 22 medlemmer er det flere «programhelter», 5 eller 6, som verken er aktive i lesesirkelen eller har registrert noen annen aktivitet på bokelskere.no på 7 måneder eller mer. De må kunne slettes fra lista. Torill kan få navnene fra meg.

Klaustrofobisk om en kvinne som sliter

Sjalusidrama

Fascinerende om å dø + en fødsel

Fantastisk morsom, og masse deilig julestemning

Jeg ville søke opp en person under oversikten på «finn og følg», endte opp med å trykke søk før jeg fikk skrevet noe, og da fikk jeg opp de nyeste registrerte. Håper jeg ikke fornærmer noen, men da jeg bladde meg nedover og bakover, syns jeg det var noe merkelig ved mange av brukernavnene, spesielt når jeg sammenligner dem med de eldste registrerte. Kan det være no muffens?
Kanskje ADMIN, som jeg aldri får kontakt med, skulle tatt en titt på dette!

Synes inndelingen i epoker og områder har bidratt til å sikre bredden i lesesirkelen. Vi har dermed unngått å bli en ren bestselgerklubb. Men kanskje det kan varieres noe på områdene: asiatisk, latin-amerikansk osv?

Selv takk, Laila. Jeg slutter meg fullt ut til din anbefaling av "Morgen i Jenin", en meget viktig bok. Ikke minst i disse tragiske dager.

En spennende skrivemåte, og fine vinklinger gjør denne biografien til noe for seg selv

En annen ting som skiller seg fra når vi startet lesesirkelen, er at den gangen leste vi den boken som ble valgt enten vi hadde lyst eller ikke. Og ofte fikk vi mest ut av de bøkene vi hadde motstand mot. Sånn er det ikke lenger. Jeg har bare vært med på en lesesirkel utenom bokelskere, men alle var da med på å lese den boken som ble valgt. Folk har det travelt, det forstår jeg, men det brer seg en negativitet, når den ene etter den andre melder pass.

Ja, så absolutt tankevekkende og original. Jeg har lest alle bøkene hans og det er en forfatter jeg ser frem til å følge videre. Vil anbefale deg å lese debutromanen hans,Sorg er den greia med fjær, helt nydelig.

Nydelig og dypt rørende roman om en plaget tenåring!

Jeg har heller ikke noe til overs for "litteraturanalyser". Føler det ofte går over hodet på meg, og min forståelse i dag er at vi forstår det vi leser forskjellig. "Krangler" om hvem som forstår best, fikk meg til å trekke meg for noen år siden. Mener å huske at før var nysgjerrigheten/undringen i høysetet, ikke "litteraturanalyser."

Vet ikke om det er mulig å komme tilbake dit igjen, men vet at mange av de beste opplevelsene har jeg hatt sammen med dere.

Lesesirkelen 2021.
Ja, tiden er nok inne til å reflektere over veien videre. Selv ble jeg med da Torill overtok som leder. Lesesirkelen har vært en kraftig stimulans til å sette seg inn i andre bøker enn dem jeg har vært vant til å lese, både klassikere og nyere bøker. Flere utgjør absolutt høydepunkter som romanene til Thomas Mann, Günter Grass og Jamaica Kincaid. Og den positive overraskelsen var Dr. Glas som jo førte til en livlig diskusjon her i gruppa.

For å sikre bedre oppslutning om gruppelesningen foreslår jeg en justering av stemmereglene, slik at vi kan være sikre på at valg av bok avgjøres av et klart flertall blant dem som stemmer. Det betyr at det foretas en ny avstemning blant de to bøkene som har fått flest stemmer, med mindre én av dem allerede har fått støtte fra over halvparten av medlemmene i første runde.

Én ting til: Torill må gjerne sende oss flere påminninger og ikke minst oppmuntringer til å delta i diskusjonen med innlegg og spørsmål.

En historie med gode karakterer, og plottet er spekket med frampek og vendepunkter, som gjør handlingen interessant å følge

Sterk diktroman om en vond barndom, samtidig gir den håp og tro om en bedre fremtid til tross for barndommens traumer.

Spansk borgerkrig.
Du peker egentlig på en mangel ved lista mi, nemlig fraværet av spanske forfattere. Det er derfor interessant at en så fremtredende nasjonalistisk forfatter som Cela unngikk å skrive om borgerkrigen i sine romaner.

Jeg leser «Palestina, Israels ran, vårt svik» av Odd Karten Tveit. I korte bolker om gangen, for dette gjør vondt.

Hovedinnholdet i boken er lagt til tiden fra 1948, da staten Israel ble opprettet, og frem til i dag. Men Tveit trekker også tråder tilbake til slutten av 1800-tallet da ideen om en egen jødisk stat tok form, og sionistbevegelsen vokste frem under dens grunnlegger østerrikeren Theodor Herzl.

«I denne boken dokumenterer jeg hvordan sionismens ledere brukte politisk press og vold for å skape en jødisk stat i det historiske Palestina. Europeiske og amerikanske ledere var publikum til hendelsene uten å gripe inn. Jeg legger frem ny kunnskap om Israels overfall og massakre i 1948 og om kolonialiseringen som fant sted.» (side 11)

Det er interessant å merke seg at mye av den nye dokumentasjonen Tveit legger frem, er skaffet til veie av yngre, israelske historikere etter at de offisielle arkivene ble åpnet.

Tveits bok går grundig gjennom hvordan den israelske staten målbevisst og suksessivt har tilranet seg stadig mer av det som skulle være palestinernes land. Om okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, om daglig vold, trakassering og undertrykkelse av det palestinske folket. Hendelser som bare sporadisk har nådd norske og vestlige medier. Og om den ulykksalige Oslo-avtalen i 1993.

«Oslo-avtalen er den nest største seieren i sionismens historie. Bare etableringen av Israel i 1948 var større.» Den israelske forfatteren Amos Oz. (side 168).

Tveit har stor kunnskap om sitt felt, han bruker sine egne observasjoner og studier gjennom tiår, og en rekke ulike kilder. Dette er en bok som setter dagens (oktober-november 2023) grufulle overgrep i Midtøsten i perspektiv og gir en forståelse for hvordan dette kan skje.