Bokelskere.no

Fornøyelig om DDR-tiden

Olive Kitteridge.
Er det empati som er Olives sterkeste egenskap i de to første historiene? Hvorfor blir hun sittende i bilen å prate med sin gamle, tilbakeholdende elev Kevin lenge etter at han først ønsket å avslutte samtalen? I begge novellene er det unge mennesker som går gjennom livskriser; Olive derimot virker (så langt) som å ha levd et godt, stabilt liv.

Olive Kitteridge.
Med mange gjøremål i påsken, takk for at du gir oss et puff til å komme videre i boka. Det er tydelig at vi får se en annen side av Olive i denne historien.

Lavmælt roman om kyllingoppdrett og arbeidsinnvandring

Godt skrevet og underholdende med et skremmende bakteppe

Har vi lest samme bok?

Nå er det riktignok ti år siden jeg leste «Morgen i Jenin», men husker den som en gripende og troverdig historie. La gå at forfatteren er umoden, men hun har en historie å fortelle, og hun gjør det etter mitt skjønn godt.

Din formulering «At det ble palestinerne som måtte betale for jødenes holocaust, mens den vestlige verden har latt det passere, er en stor tragedie - og skam.» er treffende. Men at du kan karakterisere Susan Abulhawas bok som «plump kiosklitteratur» er for meg uforståelig. Hun gir et levende bilde av nettopp denne tragedien. Trenger vi ikke å vite hvordan den ble opplevd på det personlige planet, slik det gjøres i denne boken. Skrevet med hjertet og innsikt. Jeg anbefaler «Morgen i Jenin» på det varmeste. Terningkast 5.
.

Andre bok i serien, med en klaustrofobisk handling fra et sykehjem

Om maktmisbruk og hemmelige broderskap - 1 bok i en ny serie, flott debut!

Tre fryktelige hendelsesforløp, nensomt flettes sammen

Ja, enig. Allerede første kapittel har preg av en novelle, fint fortalt, fra en tid hvor en kunne drive et småbyapotek med én eller to ansatte.

Skaranger skriver med innsikt, og respekt for tematikken hun drøfter. Hun bruker et muntlig språk uten fagterminologi, så leseren forblir i roman-modus.

Verdt å lese foran USAs presidentvalg 2024
Amerikansk politikk og samfunnsliv virker til tider uforståelig - ikke bare for utlendinger, men også amerikanerne selv. Flommen av bøker som lover oss innsikt synes bare å vokse. Noen av dem innfrir faktisk, men ingen av dem gir etter min mening det fullstendige bildet. I beste fall utfyller bøkene i denne listen hverandre.

Noen av bøkene har sterkt fokus på enkeltpersonen Donald Trump. Som tidligere president skiller han seg så mye fra sine forgjengere at han får ekstra mye oppmerksomhet selv etter bare fire år i embetet. Siden verken amerikanerne eller resten av verden er ferdige med ham, har framstillingene fra årene 2016 til 2020 fortsatt interesse.

Bøkene her tar også for seg brede politiske strømninger og utfordringer som det amerikanske samfunnet står midt oppe i. Norske og andre utenlandske forfattere har bidratt med bøker som gir oversikt. Klikk på den enkelte boka for å få en fyldigere omtale. (Skrevet 28.3.24).

Blant kommentarene nederst på lista har andre bokelskere nevnt bøker som de har funnet nyttige, men som jeg ikke har lest selv.

Tragikomisk thriller fra Ukrainas første år.
Mye av handlingen virker absurd, men det gjelder i høy grad også de kaotiske årene like etter Ukraina løsrev seg fra Sovjetunionen 1991. Dette får Kurkov fint fram i fortellingen om Viktors hemmelighetsfulle oppdrag for en Kiev-avis: å skrive nekrologer for folk som ennå ikke er døde. At Viktor har pingvinen Misja i leiligheten sin, er typisk nok resultatet av en økonomisk krise i byens zoologiske hage. Etterhvert som intrigen skyter fart, får Misja som forventet en sentral rolle.

Alt i alt en underholdende historie fra et land som ellers har måttet utholde mye verre enn det som fortelles her. Kurkov er forøvrig fast skribent i ukeavisen Dag og tid.

Selv om kanskje ikke alle kjenner til eller husker Britney Spears, har nok de fleste fått med seg sangene ... Baby One More Time og Oops ... I Did it Again på radio. Sanger fra den tiden da hun var populær.

Hun var datidens Taylor Swift, bare bedre. Hun ble kjent på slutten av 90-tallet og og var fremdeles populær de første årene etter 2000-tallet. Hun var populær omtrent samtidig som Backstreet Boys, 'N Sync, Boyzone og Christina Aguilera. Hun var ikke bare kjent for fengende sanger, men også for å være en god danser og laget heftige sceneshow.

Å miste sin egen frihet
I Min egen stemme blir man kjent med henne fra hennes eget perspektiv. Hun forteller om barndommen, barndomshjemmet, turene til New York i håp om å slå gjennom som artist, familien, morsrollen, ekteskapet med Kevin Federline, skilsmisse, og mye annet. Hun forteller også om hvilken jerngrep faren, og også moren hennes hadde på grunn av deres vergemål. I omtrent tretten år fikk ikke Britney gjøre som hun ville. Hun ble lagt inn på diverse steder, observert for den minste ting hun gjorde, og fikk heller ikke være kreativ. Hun følte seg fanget som både menneske og artist. I de tretten årene hun ikke fikk bestemme noe som helst, levde hun som en slags robot. Hun går også nærmere innpå sammenbruddene, som da hun barberte vekk alt håret, og hvorfor hun gjorde det.

Selv om hun forteller alt dette i boka, har hun også avslørt i forskjellige sanger tidligere om at ikke alt har vært bra. Hun har bare gitt vage antydninger til det, gjennom blant annet disse sangene: Piece of Me, I'm Not a Girl, Not Yet a Woman, og Lucky. Hun har helt sikkert kommet med hint i andre sanger også, hvor hun har gitt hint til at alt ikke var helt som hun ønsket å ha det.

Reflektert fortellerstemme
Synes at hun forteller om alt dette på en saklig måte uten å overdrive, som lett kan skje i biografiske bøker. Hun har et nøkternt syn på det hele. Hun viser også en sterk og en tålmodig side med tanke på hvordan foreldrene styrte henne, spesielt faren, selv i godt voksen alder. Med denne boka viser hun en veldig reflektert side av seg selv, hvor tålmodig hun var gjennom de tretten årene da hun ikke fikk bestemme noe som helst selv. Hun beskriver maktesløsheten og det å bli frarøvet friheten, på en forståelig og god måte. Hun er sterk som gikk i mot faren til slutt, og ville oppheve vergemålet.

Min egen stemme er alt annet enn hyggelig og oppfløtende lesing. Man blir kjent med en ung og fortvilet jente som ikke fikk oppleve potensialet som artist, og som ble tvunget til å la kreativiteten dø ut. Britney Spears ga ut sitt foreløpig siste album i 2016, og det går rykter om at i stedet for å fortsette som artist selv, skal hun lage musikk for andre artister i stedet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Selv om skrivemåten i korte perioder ga meg litt hodebry, så likte jeg romanen godt. Romanen har et godt språk og er passe sær

...og kjempeskummelt.

Sørgelig aktuelt om Trump.
Boka er en journalistisk bragd om en episode i amerikansk politikk som jeg skulle ønske at verden hadde gjort seg ferdig med. I 2016 arbeidet russerne i det skjulte for valget av Donald Trump som amerikansk president. Dette er det i ettertid liten tvil om. Men var Trump innforstått med denne støtten selv? Den britiske journalisten Luke Harding kan dokumentere Trumps økonomiske forbindelser til Moskva, men møter veggen når det gjelder eventuelle politiske bindinger.

Likevel ble flere i Trumps nettverk seinere straffedømt for å ha løyet om sine kontakter med makteliten i Russland. Det er skremmende å se at noen av dem, som Trumps første valgkampleder Paul Manafort, igjen kan være aktuelle som støttespillere under den kommende valgkampen.

Boka framstår som et godt eksempel på grundig, detaljert gravejournalistikk, spennende skrevet.

Oppklarende og interessant om Michel Houellebecq