Bokelskere.no

Lettlest og underholdene filosofi som setter spor

Flott roman, subtil og direkte på en gang - anbefales!

Krigsroman med mer natur enn strid.

Gammel kjærlighet vekket til nytt liv under okkupasjonen utgjør den røde tråden, men fine naturskildringer fra kystlandskapet sør for Oslo setter preg på store deler av boka. Et viktig, modig sidetema er dessuten rollen til dem som i likhet med hovedpersonen ikke tok aktiv del i motstandskampen mot okkupantene. De var vel litt suspekte?

Med andre ord ei springende bok om forhold som allerede i 1948 lå i fortiden — som snø som falt i fjor. Men også i sin siste roman viser Gunnar Larsen sitt språklige mesterskap.

Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.

Et sted med gode og vonde minner
De overlevende er om Kieran, kjæresten hans og datteren deres som fremdeles er i babyfasen. De besøker foreldrene hans siden de skal flytte, og for å møte gamle venner. For tolv år siden mistet han broren sin Finn, da Finn og en venn prøvde å redde Kierans liv. Han har båret på skyldsfølelse siden den gang, Mens Kieran og familien bor en stund i barndomshjemmet hans sammen med foreldrene, blir en venn av dem funnet død. På det lille stedet, ser alle på alle som mistenkte. Kommer de til å finne morderen, og vil Kieran noen gang finne fred?

Stillestående plot
Det gjør ikke noe at et plot går sakte av og til, men dette var veldig sakte, og det skjedde ikke så mye. Jeg ville nok ha likt boka bedre, hvis handlingen brukte mindre tid på Kiearans datter, selve småbarnsfamilie stadiet. Skjønner at det er en naturlig del av livet, men jeg er ikke så interessert i å lese om småbarnsforeldre og barneoppdrag. Det trenger heller ikke å ta over selve handlingen, noe det dessverre gorde, og dermed mistet jeg etter hvert interessen. Karakterene var noe flate og stive, også. De hadde ikke mye personlighet.

Lettlest, ikke særlig mye til spenning. Jeg kjedet meg dessverre gjennom mesteparten av boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm. mot en ærlig anmeldelse

Innrømmer at jeg ikke fant tonen med denne

Turgenjev.
Fantastisk, da har vi minst fire oversettelser av romanen Røk på norsk: én fra tysk, én fra engelsk og to fra russisk. Og det er ikke engang Turgenjevs mest kjente roman! Selv har jeg lenge vært begeistret for de troverdige mannlige og kvinnelige karakterene i bøkene hans.

Kristian Elster d.e. var tidlig ute med sin oversettelse av Røk, men på 1880-tallet sørget billigbokforlaget «Bibliotek for de tusen hjem» for en rekke nye utgaver på norsk av den samme forfatteren.

Leseklubben er en Podkast som Nrk startet opp i slutten av august 2024. Programleder er Kristine Lossius Thorin, som har med skuespiller og komiker Kristoffer Olsen. Ideen er å legge vekk mobilen og finne igjen konsentrasjonen, og å lese sammen med flere. Drømmen er at alle i Norge skal lese samme bok samtidig, så det er bare å melde seg på. De sier «Vi er en leseklubb for sofagriser, bokelskere og mobilskrollere» De leser litt, så snakker de om boka og tar imot innspill fra alle som er med i klubben.

Tankevekkende og underholdende - anbefales!

Jeg leser sjeldent bøker om igjen fordi jeg foretrekker å huske dem slik de var. Den vesle vampyren er en av favorittbøkene mine fra barndommen, og det må være omtrent tretti år siden sist jeg leste den. Likevel husket jeg hver aspekt av boka og selve stemningen.

Anton får en venn
Den vesle vampyren er om Anton som er alene hjemme. Når han går tilbake til rommet sitt, sitter det noen på vinduskarmen hans. Noe som er veldig rart da Anton og foreldrene hans bor i en leilighetskompleks. Skikkelsen på vinduskarmen er Rydiger, og han er en vampyr! Selv om han virker litt skummel, blir de raskt gode venner.

Etter noen merkelige hendelser, har foreldrene til Anton lagt merke til at Anton har oppført seg litt rart i det siste. Skjuler han noe for dem? Og vil de noen gang tro at Anton er blitt venn med en vampyr?

Vittige hendelser
Dette var vittig og nostalgisk lesing. Elsker vennskapet til Rydiger og Anton. Det er morsomt at de kommer fra veldig forskjellige verdener. Jeg likte også hvor forrvirret foreldrene hans er når det gjelder den nye vennen hans.

Den vesle vampyren er den første boka i serien og de to første bøkene er blitt utgitt på nytt. Jeg håper de kommer til å gi ut hele serien igjen for jeg mangler noen. Da jeg var liten, var disse bøkene vanskelig å få tak i siden de var så populære (med god grunn). På den tiden kunne man ikke bare gå online og bestille bøker, heller, slik vi gjør i dag. Jeg likte handlingen og atmosfæren like godt nå som voksen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Islandske Gerður Kristný skriver poesi som ligger veldig tett opp mot det norrønne mens det samtidig er noe som er hennes og som passer til vår moderne tid. Hun gir ofte en stemme til de som ikke selv kan snakke, det være seg kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller vold for å nevne noe. Denne gangen er handlingen lagt til 1800-tallet og vi møter en alenemor som sammen med barna sine bor på et veldig vèrhardt sted langs kysten hvor de har nærmest umenneskelig livsvilkår og hvor de skal prøve å livnære seg på blant annet selfangst. Poesien hennes er veldig rå, skarp og kald, men ikke uten noe varme og empati likevel.
Både diktboken Selmor og de andre bøkene til den islandske forfatteren og poeten anbefales på det aller varmeste!

Hele omtalen av Selmor inkl smakebiter kan leses her.

Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)

Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!

Stormende kjærlighet og laber politikk.

Sterke følelssvingninger som i en opera utgjør drivkraften i denne dramatiske romanen fra 1867. Særlig er hovedpersonen Litvinovs villrådighet overfor den attraktive, kokette Irina godt skildret. Intensiteten forsterkes ved at handlingen er lagt til kurbyen Baden-Baden, der en liten koloni russere omgås tett rundt 1862. En viktig biperson, Potugin, sukker over den manglende utviklingen i hjemlandet, og ikke minst etterslepet kulturelt, vitenskapelig og økonomisk i forhold til Vesten. All endring synes å gå opp i nettopp røk.

En kuriositet
Tidlig i romanen nevnes prinsesse Mathilde [Bonaparte] (1820-1904) ganske kort som leder av en parisisk salong av forfattere og kunstnere. Hun nevnes også såvidt i Swanns kjærleik av Marcel Proust.

Oversettelsen
Det finnes minst tre oversettelser av Turgenjevs Røk til norsk. Under lesningen begynte jeg med utgaven til Samlerens bokklubb fra 1972. Teksten flyter bra, men underveis kommer det fram at oversettelsen er gjort fra engelsk, ikke russisk. For eksempel blir den russiske provinsen Livland omtalt som Livonia. I 1918 ble Livland fordelt mellom Estland og Latvia. Jeg avsluttet lesningen med Solums utgave fra 1998 som er oversatt direkte fra russisk. Det er også en grei tekst å forholde seg til, men inneholder en del korrekturfeil.

På sporet av Proust. Jeg er virkelig imponert over hva du har rukket over, ikke minst liker jeg illustrasjonene du har valgt ut, RandiA.

En syltynn rammefortelling som sender hovedpersonen på leit i Tyskland etter informasjon om sin morfar