That's how we keep this crazy place together - with the heart. Two hundred fuckin' languages, and a billion people. India is the heart. It's the heart that keeps us together. There's no place with people like my people, Lin. There's no heart like the Indian heart.
If fate doesn't make you laugh, then you just don't get the joke
Det samme forundret meg! Jeg husker godt at Jarle eksplisitt beskrives som enebarn i foregående utgivelser. Når historien i tillegg fortelles i første person - ja, jeg var lenge i tvil om dette egentlig handlet om Jarle Klepp (sløv som jeg er oppdaget jeg etterhvert at omslaget utvetydig stadfester at det er en Jarle Klepp roman..). Min gjetning er at forfatteren har latt denne teksten flyte fram nærmere sitt eget liv enn de foregående.
Men jeg vet ikke. Og det er en av de nydelige tingene med lskjønnlitteratur.
Synes boken er noe mer ujevn enn jeg har blitt vant med fra Renberg - men på sitt beste skriver han seg rett inn i nervesystemet mitt.
It's always just when a fellow is feeling particularely braced with things in general that Fate sneaks up behind him with the bit of lead piping
It appalls our reason to face up to how much we suffer from the missing invitation or the unanswered letter, how many hours of torment we have given to the unkind remark or the forgotten birthday, when we should long ago have become serene and impervious to such needles
Svendsen er en filosof jeg kan like. Denne boka lå klar i "skal lese" stabelen i fjor sommer. Så smalt det i Oslo og kort tid etter jaktet Breivik på datteren min og vennene hennes på Utøya. Hun overlevde, men er psykisk merket - og har mistet noen av de nærmeste vennene sine. Jeg er heller ikke den samme etter 22.07.11. I et forsøk på å forholde meg rasjonelt til massedrapet begynte jeg på "Ondskapens filosofi". Jeg lærte noe av den, og jeg lærte å like Svendsens humanistiske, non-religiøse verdier, før jeg mistet den. Boken er borte. I motsatt fall hadde jeg lest den ferdig. Jeg kommer ikke til å skaffe meg et nytt eksemplar. Ikke ennå. Kanskje aldri. Jeg fikk plukket opp det jeg trengte fra den før den forsvant. Nå har det utviklet seg en motstand i meg - som jeg ikke vil bekjempe. Det er en god bok. Om et viktig og vanskelig tema. Som jeg leste under betingelser som var i ferd med å bygge opp et svartsyn i meg. Jeg vil ikke tilbake dit.
It is gratifying to feel that our conduct is not simply our own business: it makes the momentous effort of acting nicely seem a little easier.
Periods of slight gloom and dizziness were now overtaking Johnnie, as they always did on a long steady drunk without eats.
So, (...), he resigned himself to the joys of alcohol, wisely telling himself that if there was to be a hateful and repentant morning after the night before, he would at least see that the pleasure of the night before was not marred by the hatefulnesss of repentance - so that the night before and the morning after, the one in its pleasure, and the other in its pain, might from the true perspective of a long-distance veiw in time seem to cancel each other out
Enig. Tittelen er meget sterk!
Første - og antakelig siste jeg leser av Tom Kristensen. Ok plot, men sørgelig flate karakterskildringer og et sjenerende klisjefylt og uoppfinnsomt språk.
En av Hoels aller beste! MEGET lesverdig.
Enig! En fulltreffer av en roman.
God story og enkelte lyriske øyeblikk. Sterk 3-er, lukter på sitt beste på en 4-er, men Renberg blir ofte for pratete i stilen. Show us more, Tore - tell us less.
And this is how news come. A before, when you don't know. An after, when you do. A moment's glimpse of real life naked between its disguises. And stupid stupid stupid to look for it on the tops of yogic mountains, or on your knees in the church or mosque or temple, or staring at the setting sun, feet in sand. When here it is all around you - in every view, in every instant.
Han snakker så lavt at det virker som han kun tenker
You, who represent society, have the right to pay me four hundred francs a month. That's my market value, for I am an inefficient member of Society, slow in the uptake, uncertain, slightly damaged in the fray, there's no denying it. So you have the right to pay me four hundred francs a month, to lodge me in a small dark room, to clothe me shabbily, to harass med with worry and monotony and unsatisfied longings till you get me to the point when I blush at a look, cry at a word.
For en tittel!
To complainers everywhere: Turn up the volume!
Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.