Bokelskere.no

Fyttikatta, denne synes jeg var dårlig. Pretensiøs, selvhøytidelig og altfor lang. Men likevel - jeg har veldig sansen for prosjektet hans, hvis man kan kalle det det, og det skulle ikke forundre meg om jeg plukker opp treeren også når jeg har fortrengt hvor mye denne kjedet meg.

de fleste syns den er for lang, jeg syns færøyen er helt ok, men det som kommer etterpå, mann på flåte, reise med båt og greier klarer jeg meg uten. Men det er Johan Harstad sjøl som har kutta i boka, så jegtror ikke vi skal bekymr eoss. En praksis det ser ut til at stavangerforfattere har innført, sjekk siste utgave av Mannen som elsket Yngve :-)

http://www.litteraturhuset.no/afrika

Her er programmet, har skrevet litt om bøkene i en annen tråd her (Afrika!!)

Læger er folk der giver medikamenter, som de ved lidt om, til at helbrede sygdomme, de ved mindre om, til mennesker, som de intet ved om. (Voltaire)

Eggens beste syns jeg nok.

Denne boka leste jeg rett etter å ha lest "Grønn var min barndoms dal av Llewyan. Den heter "Vold mot mitt deilige land" på norsk, men finnes dessverre ikke i bokdatabasen. Boka handler som "Grønn var.." om walisiske gruverarbeidere, men er råere, skitnere og antageligvis mer realistisk. Det er et nådeløst klassesamfunn som skildres, og det skildres godt. Hvsi Llewyan er beatles, er dete stones ellere animals.

men forskjellen er som du sier at afrika er ganske stort, et kontinent. Og vi lever ikke med den oppfatningen at folk på Malta eller New Zealan er noe helt annet enn oss. Derimot har de aller fleste av oss fått det for oss at de i Afrika, i alle fall de svarte, de er noe helt annet. De har rytmen i blodet og er stolte folk med en spesiell nærhet til natur og ånder og sånn. Eller de er så fysiske, eller så sultne. Men når jeg leser bare ti afrikanske romaner, merker jeg at etterhvert er i stand til å tenke på afrikanere som helt vanlige. Rett og slett. Helt vanlige, på samme måte som engelskmenn og nordmenn og alt.

Fløgstads beste, nest beste eller tredje beste. Og sa er det vel noe av det beste som finnes på norsk

Skriver ikke Ruben Eliassen i den sjangeren? Har ikke lest ham selv ennå, men han vurderes jo høyt, i det minste salgsmessig.

Jeg har vært usikker i forhold til Wolf i mange år - kom bl.a ikke inn i mrs dalloway - men Til fyret traff meg midt i hjertet! Det gjelder å tune seg inn og finne tempoet - og da ligger det en skatt av presis psykologisk forståelse foran deg - nydelig innrammet i et lyrisk, men likevel ordøkonomisk uttrykk :)

Ribereid er i ferd med å bli kongen av norsk poesi

Og hvorfor i all verden er ikke denn boka kanon om det skal finnes noe sånt. Steinbra, reflektert og velskrevet. Forklarer kommunistene på trettitallet like godt som solstad forklarer dem på syttitallet. Og spennende.

Lektor Ove Eide på Kongsgaard framførte hele skuespillet oppå kateteret med seg selv i alle viktige roller mens klassen leste de andre. En av de beste teaterforestillingene jeg har vært på :-)

Hsi folk faktisk lurer på hvorfor og hvordan intelektuelle blei akpere er dette det man skal lese, ikke alskens vrøvl fra unge og eldre misunnelige menn

Ennå en skatt fra den nynorske kulturarven som leses alt for lite. Vinje og Garborg, de gikk resten av bølet en høy gang både i skarphet, humor og ikke minst den ironien vi trodde vi fant opp på nittitallet

Enig, denne likte jeg ikke så godt da jeg leste mye dikt, men nå liker jeg den stadig bedre. Den galne guten min hug hev dåra, eg fanga sit som ei fugl i snåra. Det er kulere når enn er snart førti enn nesten atten

Å herrregud så bra. Vanlivis er vanlig bok best, men her anbefaler jeg rett og slett lydbok. Hørte Kjell A lese denne mens jeg lå med hjernerystelse etter ublidt møte med oslo politiet. Fantastisk, som å ha fortellingen inni hodet. Etter dette hører jeg askildsens stemme hver gang jeg leser ham.

Den første boka jeg leste av Askildsen. Fin bok, men jeg var for ung, og novellene er det virkelige mesterskapet

Hurra for Askildsen. Kåra til norges beste bok og sånn, og det er vel fortjent. Syns askildsen tidvis er enda bedre, men aldri morsommere enn i denne. For en mann, både Kjell A og Thomas F. Håper jeg blir sånn når jeg blir gammel

Humra og lo da jeg leste den, men kjenner at jeg rett og slett ikke har lyst til å vende tilbake hverken til boka eller forfatteren. Laddism er rett og slett ikke moro mer enn en gang, og i lengden ganske irriterende