Bokelskere.no

Vampyrer eksisterer vel ikke?

Noe er fryktelig galt da et fly lander på JFK flyplass. Det lander selvfølgelig fly der døgnet rundt, men det merkelige ved dette flyet er at det er dødsstille. Ingen får kontakt med kapteinen ombord og hele flyet er mørklagt. Noe må ha skjedd, men hva?

Med frykt for å røpe altfor mye er denne omtalen kort og presis.

I det siste har jeg vært veldig lei av vampyrer både i litteaturens verden og på film. Grunnen er Twilight og lignende. Den siste tiden har vampyrer blitt stemplet som fløtepuser som forelsker seg like ofte som jeg vi andre bytter sokker. Og vampyrer har også plutselig blitt kurert mot sol, lys og varme. Nå for tiden glitrer de i sola. Noe så latterlig. Personlig liker jeg gammeldagse vampyrer bedre. De som dør i sola, ikke forelsker seg i mennesker, og som er meget voldelige og farlige. Det er slike vampyrer er og skal være (i mine øyne).

Etter vampyrhysteriet verden rundt angående oppskrytte Twilight trengte jeg en pause fra alt som hadde med vampyrer å gjøre. Det var faktisk deilig også å ta seg en pause fra vampyrer og heller lese om noe annet istedet. Men da del Toro ga ut boka Trusselen med Chuck Hogan, måtte den sjekkes ut. Grunnen er at jeg først la merke til navnet del Toro da jeg så filmen Pan's Labyrinth, som er en av mine favoritter. Og da det viste seg at regissøren av den filmen også hadde skrevet bok, måtte den selvfølgelig sjekkes ut!

Her er det snakk om hevnlyste, blodige og farlige vampyrer, noe som varmer mitt hjerte og spenning så det holder. Å lese denne boka minte meg litt om den tiden da jeg var hekta på X-files (verdens beste tv-serie). Jeg følte litt av den samme stemningen fra boka som i den tv-serien og det gjorde meg ekstra tilfreds. Boka hadde en dyster atmosfære som jeg virkelig fikk sansen for!

Dette er den første boka i Vampyrenes arv og selvfølgelig skal jeg også få med meg neste bok i triologien! Og jeg fikk heldigvis sansen for vampyrer igjen også. Jippi!

Aner ikke. Uansett så spiller det vel ingen rolle for han vet nok kanskje ikke hvem Ullmann er? Men det er jo en del bøker og filmer som har samme tittel, så det er ikke noe nytt.

Ray Bradbury var ikke bare en enestående og fantastisk forfatter, men også en av de største forkjempere for ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Mot sensur. Jeg håper han blir husket for dette også.

"En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem." - Ray Bradbury

Hvil i fred!

Vet du hvem du er og hvem du er sammen med?

Jeg bruker som regel å omtale bøkene i rekkefølgen som jeg har lest dem, men denne gangen gjør jeg et lite unntak og skyver denne litt frem i køen. Grunnen? Jeg kan ikke vente med å skrive om den!

Først av alt vet jeg ikke riktig hvor jeg skal begynne, men skal gjøre så godt jeg kan å si litt om handlingen uten å overdrive. Christine Lucas mister hukommelsen etter en ulykke. Men hukommelsestapet hun lider av er litt spesiell. For hver gang hun sovner, glemmer hun absolutt alt dagen etter og hver dag må mannen hennes, Ben, fortelle hvem han er, hvem hun er, hvor hun er, hvordan livene deres er etc... Tenk deg å leve slik hver jævla dag. (Unnskyld språket). Jeg ville ikke ha holdt ut den uvissheten hele tiden. Det ville ha vært utrolig plagsomt.

Fikk først vite om Before I go to sleep gjennom Goodreads og ble veldig nysgjerrig. Den har fått mange gode omtaler og plottet høres jo veldig spesielt ut, så jeg måtte bare lese den selv. Jeg elsker psykologiske thrillere! Det er ikke akkurat en thriller da. Mye av handlingen går sakte fremover. Vi blir godt kjent med Christine og hennes frustrasjon.

Jeg hadde aldri før hørt om SJ Watson, og var sikker på at det var en kvinne som hadde skrevet boka, men etter å ha sett et intervju av forfatteren på youtube, viste forfatteren seg å være en skallet mann. Jeg syns han skrev fra kvinnelig perspektiv så utrolig bra så jeg hadde bare regnet med at forfatteren var kvinne. Så gjett om jeg ble overrasket.

Selve plottet er spesielt, men ikke særlig originalt. Det gjorde ikke noe i det hele tatt, fordi Watson er en dyktig skribent og ga handlingen skikkelig driv. Jeg måtte hele tiden vite hva som ville skje videre selv om jeg hadde en viss anelse. Og selv om jeg hadde rett om hva som egentlig foregikk så var det like spennende å lese! For man tenker jo hva i all verden ville man selv ha gjort i en slik situasjon? Glemme hvem man er hver dag og dem man har rundt seg. Hvem kan man stole på? Høres utrolig slitsomt ut og jeg vet at det hadde ikke jeg holdt ut. Så derfor er denne boka veldig spennende på mange plan.

Before I go to sleep er en tankefull, engasjerende og givende psykogolisk thriller (eller kanskje jeg bør kalle den psykologisk roman?). Uansett så var den fryktelig, fryktelig spennende og jeg håper å komme over flere lignende bøker i fremtiden! Kommer definitivt til å lese flere bøker av SJ Watson!

Så enig, så enig. Avsluttet den tidligere i uka her og selv om jeg skjønte hvordan ting hang sammen så var den utrolig spennende og fengslende. For hva gjør man i en slik situasjon?!

Kjempesøt lettlestbok, en utmerket introduksjon til dragelitteraturen for de minste ;-)

Dette er ikke av forfatterens beste bøker, de to-tre første(spesielt Nøkkelvitnet, basert på den sanne historien om Roald Ramm-drapet), synes jeg er gode krimbøker...

Jeg ønsker meg sånne hjerner, selv om det kanskje ikke er spesielt kledelig for en dame...

De slemme vesnene får vi med oss Meran og harperen hennes og KJEPPJAGER :-)

Landsbykrim fra den canadiske landsbygda. Her er mange fine, rare og spennende personer som jeg godt kan tenke meg å lese mere om. OBS - boka er veldig mye bedre enn omslaget, det er altfor mørkt og ekkelt!

Spennende, men vil jeg egentlig vite SÅ mye om politifolkas privatliv? Og er det meg, eller minner den halvirriterende Erica litt om gode, gamle Puck Bure ;-D

Fine Flavia, fremdeles min favoritt blant kvinnelige detektiver. Tøff liten heltinne, romantisk engelsk 50-talls landsbyliv, spenning og humor :-)

Krim, feelgood, samtid, science-fiction og fantasy er noen av sjangrene som dekkes av dagens smakebiter. Så langt har hele 24 bloggere delt fra bøkene de holder på med akkurat nå. Kom innom da vel.

Langtekkelig og lite spennende utifra forhåpningene som var høye!

Da jeg var yngre lånte jeg Rapport fra nr. 24 av min morfar. Da Gunnar Sønsteby forleden gikk bort "lånte" jeg boka via Bokhylla.no

I den anledning skrev noen ord om boka på Huvenes.no. Det har kommet to vidt forskjellige tilbakemeldinger på det å lese hans bok/bøker. Hva er deres forhold til litteratur omkring "Kjakan"?

Godt forslag, Trond! Jeg digger Harry Dresden og co. Herlig fyr(høres omtrent ut som om jeg tror han lever når jeg skriver dette men men ;)

"Så rart" er ikke en blogg om flaggermus og edderkopper,men en flott bokblogg! Ta turen innom for å bli bedre kjent med bokblogger og bibliotekar, Silje.

Begynte på denne på lyd i går og må si jeg kjeder meg litt. Mulig den ikke blir lest ferdig gitt...

Hørte akkurat denne på lyd og må si jeg likte boka. Likte også oppleseren godt, hun heter Ingrid Bergstrøm.

Denne litt rare fortellingen om den skakk-kjørte familien i sør-Sverige har gjort inntrykk på meg. Fortellerstemmen varierer og vi får alle de implisertes versjon etterhvert som romanen skrider fram.

Mor og far flytter til et stort hus på landet på 70-tallet (?) med sine to små gutter og etterhvert dukker det opp et spedbarn på døra. Hun er et resultat at faren sidesprang. Mora i familien tar seg av lille Kaj som om hun er sin egen, faren er mer kjølig.

Hovedhistorien foregår på tidlig 2000-tall, mens tilbakeblikka avslører alt som ligger i og mellom familien. Kaj er det noe spesielt med. Det blir aldri avslørt hva det er, men hun er veldig spesiell og alle tar hensyn til henne.

Språket er godt og hoppinga mellom fortellerne fungerer. Synes oppleseren klarte å få fram hoppinga på en flott måte. Hun ga hver jeg-person sin egen stemme.

Jeg koste meg med denne boka og trur jeg vil lese mer av denne forfatteren.

Boka anbefales og lydversjonen var bra! 5 på terningen.

Åpne sår virket som en krim etter min smak. Den er både mørk og ubehagelig om dysfunksjonelle mennesker og familier i en småby i USA. Jeg er for eksempel veldig glad i både Mo Hayder og Minette Walters som skriver noenlunde i samme gate. Jeg ble likevel ikke overbegeistret over denne. Det ble rett og slett litt for mye av det mørke og litt for lite krim. Omtrent alle karakterene er overdrevent mislykkede og/eller forskrudde, og dette gjelder hovedkarakteren spesielt. Camille graver seg nesten ned i selvmedlidenhet og destruktivitet. Hennes forhold til sin mor er vondt å lese om, men bortsett fra det får jeg ikke så veldig mye sympati for henne.

Noe av det jeg liker best ved Minette Walters sine bøker er miljøskildringene fra ulike små samfunn i England. I begynnelsen av Åpne sår frydet jeg meg også over dette, men så ble det som sagt bare for mye galskap. Det kan godt være dette er realistisk, men jeg kjøpte det ihvertfall ikke. Når heller ikke krimplottet er særlig godt eller spennende og ikke minst kommer veldig i bakgrunnen, ble ikke dette en stor leseopplevelse for meg, men det ble heller en litt tung og treig en.