Bokelskere.no

Tankevekkende og forstyrrende om hvor fort det vi tar for gitt kan bli revet vekk.

Velskrevet og spennende om australsk ungdom som plutselig må bytte ut skole med overlevelse. Gøy for Hunger Games kidsa!

Veldig morsom roman glimrende lest av Trond Brænne.

Jeg tok meg sjøl i å le høgt flere ganger, aleine der i bilen. Heldigvis holdt jeg meg på vegen under denne boka. Ikke fikk jeg fartsbot heller.

Handlingen er i korte drag slik: Allan Karlson klatrer ut av vinduet på gamlehjemmet den dagen han fyller 100 år og med det begynner en odysse som det skal vise seg kun er en av mange for Allan.

Han møter mange spesielle typer og detter over mange penger. Hele tida fortelles livshistorien hans som "den andre historien". Og i denne historien skjer det mangt og meget...

Tørt, tørt språk med artige vrier som gjør fortellingen svært morsom. Minner om Paasilinna (ja han er da også med i romanen...) men ikke fullt så god synes jeg.

Dette er "Forrest Gump" i bokform. Les den, så skjønner du hva jeg mener.

Vil du ha en god latter eller flere, bør du lese denne!

Dette er oppfølgeren til 'De magiske tankers år', - og den skuffer ikke. Den aldrende kjente amerikanske forfatterinnen Joan Didion reflekterer over de nesten uoverkommelige tapene av sine aller nærmeste; sitt eneste barn, adoptivdatteren Quintana og mannen, forfatteren John Dunne. De døde med bare ett års mellomrom. Her er mye klokt tankegods, - om å eldes, om å miste, om å adoptere, om det å være foreldre, om hva som teller i livet... Didion har i det siste fått flere priser for sitt forfatterskap. Anbefales!

Hadde lenge vært nysgjerrig på De dødes bibliotek og under mammutsalget i fjor måtte jeg bare ha den da jeg først kom over den. Visste egentlig ikke så mye om hva den handlet om, men noen bøker vekker sånn nysgjerrighet bare ved hjelp av coveret og tittel. Rart det der.

De dødes bibliotek handler om flere innbyggere i New York som mottar et noe spesielt eller skal jeg si grotesk, postkort fra en fremmed. På postkortet står det dødsdatoen til mottakerne. Veldig oppløftende postkort, ikke sant? Like etter blir mottakerne av disse postkortene funnet døde. Er det bare en tilfeldighet eller er det en kreativ drapsmann på ferde? Will Piper er satt på saken og får en noe temmelig spesiell sak å løse.

Jeg hadde ingen forventninger til denne boka før jeg begynte å lese den. Jeg hadde Da Vinci - Koden litt i baktankene da jeg først skulle starte på den. Regnet med det var noe konspirasjonsgreier, nåtid som møter fortid og diverse. Det er det jo også. Jeg er litt lei av bøker som ligner på Da Vinci-Koden. Men selv om De dødes bibliotek ikke hadde noe med Da Vinci - Koden å gjøre (bortsett fra litt konspirasjonsteorier) så var denne boka veldig spennende, og litt kreativ. Boka hjalp mine 30 minutters lange bussturer til å bli veldig korte, og det hendte seg faktisk at jeg skippet noen lunsjtider på jobb hvor jeg stakk av for å sitte ute og lese litt i stedet da det var oppholds. Det høres utrolig sært ut, men av og til skipper jeg lunsj på jobb for å gjemme meg litt unna i området for å være i fred med en bok. Det gjorde jeg blant annet med De dødes bibliotek og det var verdt det.

Liker du mordgåter, gamle hemmeligheter og nåtid som møter fortid da er De dødes bibliotek noe for deg.

Jeg vil ikke starte en (ny) diskusjon som ingen gidder å ta. Men dette er ikke helt riktig. De despotene du nevner drepte i en ideologis navn - nærmere bestemt kommunismen. Ja, kommunismen er en sekulær ideologi og et av "komponentene" er ateisme. Men nå er det også slik at Stalin drepte haugevis av kommunister (særlig offisere og partifolk) og de var jo ikke akkurat religiøse.

Når det gjelder den andre diskusjonen. Jeg er enig med Eirik ovenfor. Både Bibelen, Koranen og andre religiøse skrifter er en vesentlig del av menneskehetens kultur og historie og disse skriftene har tilført litteraturen mye - men dette er også betente "bøker" i den forstand at en god del av menneskeheten anser denne boka (disse bøkene) for å være Guds ord/inspirert av Gud (stryk hva som ikke passer). Derfor bør man være forsiktig i slike diskusjoner - ikke nødvendigvis for å være "snill" eller holde igjen det man egentlig mener - men fordi man får ikke noe fruktbar eller konstruktiv diskusjon hvis det ender med personangrep og folk går inn i "skyttergravene".

Eksempel på tidtrøyte, flekket av solfaktor 15 og mangosorbet og lett nok til å holde armene oppe. Action og spenning i massevis, men en total mangel på begrunnelse for hvorfor helten går inn i saken og utsetter seg for drap ca annen hver side. Hvorfor gjør han det? Litt halvhjerta forførelse av ei politidame, litt dårlig samvittighet for ikke å ha avverget et sjølmord, det veier ikke opp. Og nei, jeg kan ike forvente den balansen, kanskje. Men dropper Child en amnen gang.

Haha, det hadde vært interessant å "se" Rocky Horror Picture Show i bokform. Det ville ha vært en meget spesiell bok. Jeg er ingen stor fan av musikaler, men det er noe med Rocky Horror Picture Show som bare er helt rå. Tim Curry som dr Frank N Furter er bare helt ubetalelig. En film jeg aldri går lei av:)

Hehe, høres ut som om vi er veldig like. Jeg legger planer om å lese det ene og det andre, men så kommer det alltid noe i veien. Irriterende, men, men, skal bli godt å fortape seg i litteratur nå når det endelig er ferie:)

Skulle ønske at Rocky Horror Picture Show var basert på en bok. Da ville jeg definitivt ha lest den for det er min favorittmusikal!

Skal flytte i sommer, men flyttingen skjer ikke før etter den 15. Kommer da til å shoppe litt til den nye leiligheten, ting jeg mangler (grøss og gru, jeg hater shopping), men i mellomtiden håper jeg at det blir tid for å ta igjen litt lesing. Har ikke vært så mye lesing på meg i det siste som planlagt. Så håper jeg får tid til å ta igjen det i sommer selv om 3 uker ferie går fort unna.

Leser når som helst, hvor som helst. Drar aldri noen sted uten en bok. Det er krise. Men jeg leser aller best om natta. Da er det nesten som å ha hele verden for seg selv. Da gir jeg blaffen i hvor sent det er. Har aldri vært god på beregning av tid så døgnrytmen min har alltid vært rar. Men sitter gjerne oppe langt på natt, med en kopp kaffe eller flere og leser time etter time. Det er herlig! Mens jeg leser foretrekker jeg også å ha headset på. Spiller som oftest Dimmu Borgir og 30 seconds to Mars. Da koser jeg meg gløgg ihjel:)

Fantasifullt og vellykket tegneseriealbum tydelig inspirert av eldre amerikanske skrekktegneserier og tegnet og fortalt i samme postmodernistiske landskap som Charles Burns ("Black hole" og "X'ed Out") og Daniel Clowes opererer i. Grufulle mutasjoner og hendelser om oppvekst og pubertet.

Helt enig. Han er en mester til å blande krim med det overnaturlige. De dødes tjern er den beste norske krimboka jeg har lest og liker også flere andre av hans krimbøker. De er geniale! Skulle ønske han skrev flere.

Uff og uff. Enda en gang har jeg brukt mange timer på å lese en bok som egentlig ikke var verdt det.

Handling fra Island der en mann blir funnet hardt skada i nærheten av hytta si. Inne i hytta er hans unge elskerinne drept. Er det den skada mannen som har drept henne?

Intrigene tetner til med storkapital, fyllefanter, sjalusi og gammel grums som ingredienser. Stor overraskelse når gjerningsmannen blir avslørt. At det er han henger absolutt ikke sammen med resten av plottet.

Synes ikke dette var noen god krim blant annet fordi plottet ikke var troverdig. Når gjerningsmannen plutselig blir kasta inn i handlingen som det, synes jeg det er litt kunstig og rart... Videre synes jeg handlinga hopper veldig i denne romanen. Vanskelig å holde orden på alle personene.

Jeg ser at forfatteren har prøvd å skrive en slags hardkokt thriller/krim, men synes ikke det lykkes særlig godt.. Heldigvis finnes det flere andre islandske forfattere som skriver bedre i krimsjangeren. Les disse i stedet!

Booooring!

Dette var da en uvanlig kjedelig krim! Blei veldig lei av den stadige vandringa i regnet og at det aldri tok av ordentlig i handlinga.

Avbrøt etter 2-3 timer av lydutgaven. Da hadde jeg ikke tålmodighet til mer. Livet er for kort. Kan ikke anbefale denne.

Terningkast 2 (under tvil)

"Bienes hemmelige liv" av Sue Monk Kidd handler også om dette emnet. Hørte den på lydbok og likte den veldig godt!

For det første heter hun Lindell - Lundell er en helt annen - og for det andre er jeg fullstendig uenig med deg... jeg finner ikke noe i boken som jeg ikke har sett på en eller annen måte i det virkelige liv...