Bokelskere.no

Aktuelt tema om nettvett og sosiale medier, men tror forfatteren har bommet en del på bruken av slang. Sier dagens ungdom virkelig "døllt", "kool" og "uhipp"? Mulig jeg tar feil, men språket virket utdatert og overdrevet i mine øyne.

Har store forventninge til The Reader etter en fantastisk filmatisering. Har kommet godt i gang med Gone girl, men er ikke helt overbevist/begeistret ennå. Vi får se etter jeg har lest mer:)

Har vært litt produktiv i helgen, bare litt ... Fikk lest ut Cassias valg av Ally Condie. Den første boka i Matched - triologien for ungdom.
Leser fremdeles i Gone girl av Gillian Flynn og leser også litt i The Reader av Bernhard Schlink ved siden av:)

Foretrekker du å ta dine egne valg?

Forestill deg å leve i et samfunn der alt er bestemt, og du har ikke annet valg enn å bare adlyde reglene. Følge strømmen på lik vis som alle andre. Samfunnet (altså funksjonærene) bestemmer yrket ditt, hvem du skal leve med resten av livet, og når du skal dø. Hadde du akseptert det? Tenk hvor kjedelig det har vært i lengden å få vite alt dette og leve på denne måten resten av livet. Det hadde vært utholdelig. I hvert fall for meg. Jeg liker å leve i uvisshet, i alle fall til en viss grad. Det jeg ville ha valgt av disse, å få vite akkurat nå er jobbvalg for jeg er i en slik boble selv nå. Jeg er med på kvalifiserendetiltak og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med resten av livet. Hvilket yrke jeg skal velge og ikke vet jeg hva jeg er god i heller, så sånn sett har det vært en trygghet å få vite det nå, hva jeg kommer til å jobbe som og hvor i fremtiden. Det hadde jeg gjerne ville vite akkurat nå slik at jeg slipper å tenke på det mer, siden jeg er i en slik prosess selv, men jeg bor ikke et samfunn som Cassia der alt er forhåndsbestemt, så jeg får bare spekulere og håpe at jeg finner meg en jobb et eller annet sted før kvalifiseringskontrakten min går ut. Så på den måten misunner jeg Cassia litt, men angående alle de andre valgene i livet mitt vil jeg gjerne ta selv.

Cassia, i motsetning som meg, får ikke ta noen valg selv. Alt er tilrettelagt av det som blir kalt Samfunnet (styrt av det som blir kalt funksjonærere). Når hun fyller 17, må foreldrene hennes ta henne med på et arrangement sammen med andre 17 - åringer. Det er da de får vite gjennom en skjerm hvem de skal kobles sammen med, hvem som blir deres livspartner. Det er en stor dag for disse 17-åringene og Cassia er like spent som de andre. Hvem kommer hun til å bli satt opp sammen med? Overraskelsen blir stor og tvilen enda større da hun senere ser det flimrer på skjermen og et annet ansikt dukker opp i noen få sekunder som Cassias match. Hvilke av disse to er egentlig hennes match?

Boka Cassias valg har jeg hørt mye om av bokfolk på youtube og lest mye om gjennom norske og utenlandske bokblogger. Boka er den første i en triologi, og jeg har lenge hatt lys til å lese den selv om jeg er litt lei av å høre om dystopiske ungdomsbøker. Det var enormt populært i en tid og det er det muligens ennå. Nysgjerrigheten min er som sagt stor, spesielt når det gjelder bøker, og jeg bare må lese bøkene "alle snakker om". Og ofte føles det som om jeg er den siste i verden til å lese den boka eller serien som det snakkes om. Jeg er alltid sent ute, men bedre sent enn aldri ...

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet før jeg leste boka, ikke annet enn at jeg var litt skeptisk. Aner ikke hvorfor. Syns boka ga et godt inntrykk i hva slags samfunn og familie Cassia levde i. At hun var vant til at andre tok valg for henne og at hun på en måte aksepterte det - at slik var det. Det var slik alle levde og måtte finne seg i. Helt til hun fikk følelser for en fyr hun så noe sekunder på en skjerm, etter at hun fikk vite hvem som hennes egentlige match var. Det får henne til å tvile på Samfunnet og om Samfunnet noen gang gjør feil. Dessuten er hun en jente med følelser. Bør hun følge følelsene sine eller gjøre som Samfunnnet sier hun forventer og skal gjøre?

Forfatteren Ally Condie gjør en god jobb med å gi inntrykk hvordan Samfunnet til Cassia fungerer, hvordan innbyggerne lever, og hva som er lov og ikke. Det er lett å forestille seg hvordan de bor og hvordan disse folkene lever, men syns karakterene, selv hovedpersonen Cassia blir litt flate. Hun har ikke mye følelser, enten er hun langt oppe eller langt nede (nesten som meg), men ikke noe mer enn det. Og hun er besatt av en fyr hun knapt nok kjenner. Det virker ikke naturlig. Syns heller ikke de andre karakterene hadde særlig dybde. Jeg ble ikke ordentlig kjent med noen av dem. Ble bare kjent med relasjonene deres, men ikke personlighetene deres. Det håper jeg får vite mer om i neste bok, hvis ikke blir det for monotont.

Cassias valg er ingen perfekt førstebok i en triologi, men gjør meg nysgjerrig nok til å vite hva Cassia kommer til å gjøre videre, og bli bedre kjent med bånde henne og folkene rundt henne.

The Fault In Our Stars av John Green
The Hunger Games av Suzanne Collins

Jaja. Som voksenleser nytter det ikke å skulle mene noe om sånne bøker. Den er utvilsomt skummel nok. Og omslagsbildet er etter min mening seriens ekleste, og derfor hundre prosent vellykket ;-)

takk for tipset!

Nå ble tiden jeg fikk til å skrive teksten så kort og boksamlingen står ennå på loftet.... Derfor ble det en kort liste med anbefalinger med noen titler som omhandler forsoning. Jeg legger ut teksten på bloggen min så fort Gatemagasinet Klar er ute med det neste nummeret sitt. Vil bidra med det jeg kan for at Klar går klar for mange flere utgivelser.

Har ikke lest denne boka, men du beskriver et velkjent fenomen når jeg leser Murakami ;-)

Jeg slukte Din vakre jævel med hud og hår, men samtidig er det en problematisk fortelling da den tar for seg et seksuelt forhold mellom en voksen kvinne og en gutt på 15 år.

Jeg har null problemer med å forstå at leserne har nominert boken til Uprisen. På samme tid har jeg et veldig ambivalent forhold til historien, den gav den meg rett og slett en ekkel smak i munnen. Dette handler om en voksen person som innleder et forhold til en som, sett med lovens øyne, fortsatt regnes som et barn. Hovedpersonen Hedvig, som er den voksne, er klar over at dette er galt og det nevnes flere ganger, allikevel velger hun å innlede et forhold til 15 år gamle Robin.

Hva hvis historien hadde handlet om en 15 år gammel jente og en 25 år gammel mann? Da vil jeg tro at meningene om boken hadde vært lang flere og sterkere enn hva vi har sett frem til nå. Det kan jo også diskuteres hva en kvinne på 25 har tilfelles med en gutt i tenårene.

Det var i korte trekk min mening om boken, en noe lengre omtale kan de som finner det interessant finne på min bokblogg.

Ild skuffer ikke og er en verdig oppfølger til fenomenet Sirkelen.

I Ild kjemper den svenske jentegjengen(heksegjengen) fortsatt med tiden mot apokalypsen, som skal være rett rundt hjørnet. Men også denne gangen får de andre utfordringer de må ta løse på ferden frem mot endetiden. En sekt, Positiv Engelsfors, dukker opp fra tilsynelatende ingensteds og store deler av stedets befolkning har latt seg hjernevaske.

Det jeg kanskje liker aller best med denne trilogien er den fine blandingen av fantasy og realisme. Og jeg liker det faktum at en rekke forskjellige personligheter tvinges til å se forbi forskjellene seg i mellom og samarbeidet for "the greater good".

Da har jeg fått med det viktigste, dersom du ønsker en noe fyldigere omtale kan du lese en annen omtale på min bokblogg.

Baby's In Black er en gripende tegneserieroman basert på forholdet mellom Stuart Sutcliff, det femte Beatles medlemmet, og den tyske jenta Astrid Kirchherr. Men man behøver ikke å vite spesielt mye om Beatles for å kunne like historien som den er.

Starten på en karriere
I Baby's In Black møter vi The Beatles i sin spede begynnelse, tidlig i 1960. På denne tiden befant de seg i Tyskland, nærmere bestemt Hamburg, hvor de hver eneste kveld spilte konsert på en klubb i nærhetene av Reeperbahn. Astrid blir overtalt til å ta en tur på klubben, et sted ingen skikkelige, unge dame burde bli observert på denne tiden, og hun blir umiddelbart fascinert av både musikken og guttene.
Ingen musiker

Kunstner
Astrid Kirchherr arbeidet på denne tiden som fotograf og hun tilbrakte en del tid med bandet for å ta fotografier av dem. Disse tidlige bildene av den opprinnelige Beatles besetningen, og andre nyere bilder av bandet, er Astrid kjent for verden over. Tiden går, Astrid og Beatles bassisten Stuart Sutcliff faller for hverandre. Stuart var aldri egentlig noen musiker, det var kunst han virkelig brant for. Like før Stuart ble medlem av gruppen hadde han solgt et av sine malerier, pengene ble han overtalt av sin gode venn John Lennon til å bruke på en bassgitar.

Alt i alt en gripende, lærerik, sørgelig og god roman! Det eneste minuset med boken var at jeg slet litt med å se forskjell på guttene i historien i en start.

En noe mer utfyllende omtale, intervju med Astrid Kirchherr og bilder fra boken finnes på bloggen min for de som er interessert i det.

Forfatteren Ruta Sepetys har skapt så fine folk at det er litt trist å tenke på at de ikke har noe liv utenfor bokens to permer. Historien finner sted i sørstatene, nærmere bestemt til nabolaget "the French Quarter" i byen New Orleans, Louisiana, på 1950-tallet. Dette er en nydelig, historisk roman om Josie, som er datter av en bordellansatt.

Historien kunne vært tragisk, men den er fremtids rettet og hjertevarm med et rikt persongalleri. I tillegg har jeg sansen for at enkelte av karakterene er inspirert av personer som faktisk levde i New Orleans i tidsperioden boken er lagt til.

Ønsker du en fyldigere omtale kan du ta turen innom bokbloggen. Der finner du også bilder fra "The French Quarter" og en interessant video hvor forfatteren av boken forteller om tilfeldighetene som førte til at Out of the Easy ble skrevet.

Eve er en dystopisk ungdomsroman som jeg rett og slett ikke orket å lese ferdig. Årsaken til at jeg avbrøt historien var ikke fordi den i seg selv var så dårlig, men fordi historien fokuserte mye på hvor horrible gutter var, gutter og menn tenkte kun på sex og de var langt på vei styrt av sine lyster.

Tilgivelig?
I første omgang tilgav jeg dette, fordi EVE er en dystopisk fortelling hvor gutter og jenter har blitt holdt adskilt, og jentene ble hjernevasket til å tro at den mannlige delen av befolkningen kun ønsket å utnytte dem. Da jeg først hadde begynt å tenke over denne fremstillingen ble jeg litt besatt av dette fokuset, jeg forsøkte å observere om det var noen endring å spore i fortellingen. En ting var at jentene hadde en forestilling av hvordan gutter skulle være, en helt annen ting var at fortellerstemmen speilte denne oppfattelsen. Fortelleren observerte gutter som kastet sultne blikk på jentene og kom med slibrige kommentarer.

Trilogi
Jeg håper, og antar jo, at forfatteren kanskje endrer noe på dette synet mot slutten av denne trilogien. Det ville jo være merkelig om de to kjønnene ikke skulle forstå at de har blitt holdt for narr av overmakten og forsones i bok #3. De lære seg kanskje å leve sammen i harmoni også The END?

For spesielt interesserte kan jeg nevne at jeg har skrevet en lengre bloggpost om dette temaet.

Det ble en tynn anbefalingsliste med syv titler. Teksten vil være å finne i mai-nummeret til gatemagasinet Klar i Kristiansand. Etter hvert her og på huvenes.no

Kjempebra liste!

Det gjorde jeg. Sterkt om diktene til Karin Haugane.

Det er ikke alltid like lettt å stole på folk ...

Adam Chase er en ung mann med en trøblete fortid. Han har ikke vært hjemme hvor han vokste opp på fem år. Han ble frikjent for mord i den lille småbyen og sverget på at han aldri ville komme tilbake. Men en telefonsamtale fra en gammel venn gir ham ikke mye valg. Etter mye om og men, vender han tilbake til tross for at han lovte seg at han aldri ville sette sin fot der igjen. Å møte gamle venner, famile, og gammel kjæreste gjør det ikke lett. Vonde minner og følelser dukker opp igjen. Han støter også på mennesker som fremdeles tror han er skyldig - at han er en morder. Ting blir heller ikke lettere for Adam når nye lik dukker opp etter hans ankomst. Hvordan skal han bevise at han ikke er den som står bak mordene, og vil han og resten av familien bli det samme igjen eller er alle forholdene ødelagte?

Jeg har mange, både leste og uleste bøker i hyllene, men som den bokelskeren jeg er har jeg aldri for lite bøker, bare for lite hyller ... Til påsken ville jeg bestille meg en krimbok, gjerne av en forfatter jeg aldri hadde lest noe av tidligere, og det angrer jeg meg ikke på at jeg gjorde. På den måten oppdaget jeg John Hart. Jeg har lagt merke til navnet hans mange ganger, men aldri lest noe av bøkene hans. Men jeg er glad for at jeg har gjort det nå. Av og til har jeg en tendens til å lese bøker av de samme forfatterne, gjerne innenfor krim, men det gjør godt å forandre litt på både forfattere og sjangre for å utvide horisonten som leser. Og på denne måten oppdaget jeg John Hart.

I dette tilfellet var det ikke selve krimsaken som var det mest spennende med boka, men heller persongalleriet. Hart skriver meget fengslende om mange av karakterene og det gjorde det lettere for meg å knytte meg til dem, spesielt hovedkarakteren Adam Chase. Han prøver bare å gjøre det som er rett her i livet, men istedet går mye galt. Han minner meg litt om meg selv. Hart skriver også om de andre karakterene med stor innlevelse og empati. Vi blir godt kjent med hvordan de ser ut, hva de tenker og føler, og hvorfor de gjør som de gjør. Det gjør hele boka så medmenneskelig eller hvordan jeg skal forklare det uten at jeg høres gal ut... Jeg får sympati for disse menneskene og håper bare at alt vil gå bra til slutt til tross for at alt ser fryktelig mørkt ut.

Som sagt begynte jeg på denne boka i påskeferien og jeg brukte lang tid på å lese den, ikke for at den var kjedelig, men fordi jeg ville ikke at boka skulle ta slutt så fort. Derfor drøyde jeg boka så lenge som overhode mulig. Jeg ville ikke gi slipp på denne Adam Chase så fort og alle de andre. Mange ganger var det som å være i boka. Det føltes ikke ut som om man leste, men at man selv var i selve storyen og prøvde å legge bitene på plass sammen med persongalleriet. Jeg ble til og med så begeistret for Harts skrivestil at jeg bestilte meg Brødrene fra Iron House før jeg var ferdig med Ved elven. Så jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på flere av hans bøker!

Dette er en bok bestående av solid persongalleri, miljøskildring, og spenning. Hart skriver med stor innlevelse og lar oss få gå i dybden på karakterene. Ved elven er min første bok av Hart, men definitivt ikke den siste!

Jeg blir så glad når jeg ser andre brimme over av begeistring etter å ha lest en av mine favorittbøker. "Vindens navn" er helt fantastisk :)

Ta med deg te- eller kaffekoppen og kom på besøk til bokbloggen Flukten fra virkeligheten og En gammel skatt fra hyllen - "En smakebit på søndag". Der serverer en rekke bokbloggere, både norske og svenske, smakebiter fra bøkene de leser nå.