Bokelskere.no

Alvor og latter i skjønn forening. Om det å være karriærekvinne og mor. Hva forventes av deg? Hva forventer du av deg selv? Satire på sitt beste.

Svært god! Inspirerende å lese denne boken. Språket og handlingen flyter lett og ledig, selv om det blir litt frem og tilbake. Spennende teknikk med blanding av paralellhistoriene. Eksistensialisme, enkel, spennende og rørende er stikkord jeg vil bruke om denne boken.
Anbefales!

Sterkt, nakent og ærlig om livet - les hele min omtale her:

Fin historie om 7 årige Lena som har lyst til å lage sin egen parfyme og parfymefabrikk.. i bøtta fyller Lena og venninen bl.a. løvetann, viskelær som lukter sitron, prestekrager, syrin, appelsin og en kartong Litago .. Dagen etter har blandingen skiftet farge og lukt... Fin lesetrening for 1 og 2 trinn.

Det er vel ikke noe mystisk med menn med solbriller på og som føler seg ukomfortable sammen med andre mennesker vel? ...

Tenåringsjenta Elena er den mest populære jenta på skolen. Hun er vakker, smart og vet hva hun vil. De andre på skolen beundrer henne og hun er en beundrer av henne selv. Da en ny elev begynner på skolen blir hun meget nysgjerrig. Hvem er denne nye, høye, mørke og mystiske fyren med solbriller på? Og hun blir helt satt ut når hun blir ignorert av ham. Ingen gutter har ignorert henne før og det finner hun seg ikke i. Stefan Salvatore, som den nye eleven heter, har flere grunner til å unngå henne. En av grunnene er at hun minner ham for mye på en person fra fortiden ...

Helt ærlig hadde jeg ikke hørt om denne bokserien før Tv-serien kom. Jeg har fulgt mye med på Tv - serien, men dessverre ikke sett alle episodene. De skal jeg selvfølgelig få med meg senere. Kan ikke sammenligne boka så mye med serien akkurat nå med tanke på at jeg husker ikke mye fra første sesong siden det er så lenge jeg har sett den, så mye sammenligning blir det ikke, men litt. Så denne omtalen blir litt hipp som happ. Kanskje noe smårotete og jeg beklager det.

I Tv-serien er Elena mørkhåret, vennlig, omtenksom og oppegående. Mens i bokform er hun blond, kald, selvopptatt og dominerer hele skolen. Hun er en typisk High-Schoool isdronning som andre både elsker og hater Alt hun tenker på er jeg, jeg, jeg og atter jeg! Får hun det ikke som hun vil blir hun forbanna og tar nesten til tårene med en gang.

Stefan er også litt annerledes i forhold til tv-karakterene. Utseendet er det samme, men i bokform virker han mer selvsikker, bestemt, og litt utfordrende på forskjellige måter.

Damon, broren hans som er min favoritt. Han er nesten ikke nevnt i boka så han kan jeg ikke sammenligne så mye i forhold til tv-serien ennå. I denne første boka jobber han mer bak i kulissene og blir nesten ikke nevnt før litt senere og håper han får en større rolle i de neste bøkene.

Siden det er blitt laget Tv-serie av denne bokserien tenkte jeg at det måtte være noe spesielt med denne bokserien og forventingene var høye da jeg begynte på den første boka. Store forventninger lønner seg ikke alltid, det vet jeg godt, men siden jeg liker Tv-serien så godt og selve settingen, så må jo bokserien være skikkelig bra? Det er jo lov å tenke sånn, men syns ikke den første boka i denne lovende serien skilte seg ut på noen måte. Handlingen er treg, karakterene er litt som pappfigurer som jeg håper det blir mer liv i i de neste bøkene og spenningskurvene var lave. Det var veldig lite som skjedde. Skjønner at den første boka i en serie skal ta seg god tid til å skape en verden med karakterer man skal bli kjent med, litt bakgrunnshistorie og slike ting, men likevel. Det er nesten ikke noe action i det hele tatt. Det var det temmelig sparsommelig på. Så jeg hungrer ikke akkurat etter å lese neste bok med det samme. Jeg har lyst til å lese videre i bokserien og ikke gi opp med det første, men sparer bok nummer to, The Struggle til litt senere etter å ha lest noen andre bøker først.

The Awakening skiller seg ikke ut som stor vampyrlitteratur på noen som helst måte, men det er grei og avslappende lesestoff hvis man vil ha lettbeint underholdning på varme sommerdager.

Et helt liv kan forandre seg på ett sekund.

Fire ungdommer kjører nedover en fjellside i skumringstiden. De aner fred og ingen fare før noen kommer midt på veien ut av det blå, og ingen reagerer før bilen treffer vedkommende. Dette blir en kveld som forandrer ungdommenes liv for alltid. De inngår en pakt om å aldri fortelle denne hendelsen til noen. Det går helt fint helt til et år er gått etter dødsulykken, og en av de fire vennene får et mystisk notat hjemme hos seg hvor det står: I know what you did last summer.

Bokas tittel er nok temmelig kjent for oss fleste takket være skrekkfilmbølgen som florerte på 90 - tallet og I know what you did last summer var en av dem. Skrekkfilmer som besto av ungdommer som ble myrdet en etter en av en morder som har all verdens tid. Lyder dette kjent?

Selv om dette er en svært kjent tittel og mange har sett den berømte filmen, så er boka og filmen svært så forskjellige. Bilulykken er nesten det samme som i filmen og at en av dem får notatet hvor det står: I know what you did last summer er vel det eneste boka og filmen har til felles. Alt annet er helt annerledes. Boka og filmen er to forskjellige ting. Filmen ble gjort om til en slasher film, mens i boka er det fokusert mer på atmosfære og suspense.

Min bokutgave er en moderne variant. I know what you did last summer ble utgitt i 1973, og akkurat som med boka Killing Mr Griffin, skrev Lois Duncan boka om igjen for å gjøre den mer moderne. Hun forandrer klesstilen til karakterene, gir dem mobiltelefoner, datamaskin, Internet og andre ting som ikke var vanlig og som ikke fantes på 70 -- tallet. Skjønner ikke hvorfor hun moderniserer de mest kjente bøkene sine. Syns det har en viss sjarm å lese ungdomsbøker og andre bøker generelt hvor settingen er fra en tid da det ikke fantes Internet og andre lignende teknologiske ting.

Bortsett fra det er det jo en utrolig spennende og fengende bok. Boka har sine klisjeer fra skrekksjangeren, men det funker. Vi blir godt kjent med hver av karakterene, deres sterke sider og svakheter. Det eneste jeg savnet litt om dem er litt bakgrunnstoff, i hvert fall på enkelte. Skrivemåten til Lois Duncan er veldig enkel og drivende, men hun har den evnen å gjøre leseren nysgjerrig nok til å lese kapittel etter kapittel. Selv om boka er enkel underholdning er det lett å bli dratt inn i handlingen og man bare må vite om man har rett angående det som skjer. Sidene bare flyr av sted. Også har hun evnen til å beskrive karakterene godt. Det er lett å se hvordan de ser ut og hvordan de er, og hun beskriver miljøet veldig levende. Det er som å være i boka selv. Det føles ikke ut som om man leser, men at man selv er en del i handlingen. Jeg følte frustrasjonen, angsten og uroen blant ungdomsgjengen meget godt og av og til ville jeg bare slenge boka i veggen over enkelte valg de tok. Hvorfor går de ikke bare til politiet istedet for å ordne opp i ting selv? Hvorfor gjøre alt vondt verre osv? Slike spørsmål, men leseren kan jo ikke bestemme handlingen i boka man leser i.

Til tross for at I know what you did last summer var temmelig ulik filmen, må jeg si at jeg storkoste meg likevel. Det er enkel underholdning bestående av lett skrekk, spenning og en liten dæsj suspense. Det er skrevet på en fengende måte slik at man bare må vite hva som skjer videre. Boka gikk raskt unna i disse solfylte dagene i pinsen mens jeg satt ute og følte meg som en kokt hummer.

Filmen ville ha vært så mye bedre hvis den hadde fulgt nøyere etter bokas innhold, men de måtte bare ødelegge den med typisk slasher-vri. Det er en underholdende film og artig å se på nå og da, det er ikke det, men kvaliteten og spenningen ville ha vært så mye høyere hvis de hadde gjort den mer lik boka. Det er i hvert fall sikkert.

I know what you did last summer er perfekt sommerlesing hvis man vil ha lettbeint og fengende underholdning.

Haha, husker jeg slet meg gjennom den på ungdomsskolen da jeg tenkte at dette er jo en bok om "ingenting":)

Jeg har også vært ute på verandaen og lest etter jobb helt til den regnskura kom. Jeg visste den ville komme i løpet av dagen for været har vært litt skiftende, men for min del var det godt med en regnskur nå. Det har vært stort sett 25 grader hele denne uka og det er 10 grader for meget for denne skrotten i hvert fall. Er ikke så fryktelig glad i varme, egentlig. Men så er det jeg som er sær da, på mange måter:)
I helgen blir det å lese: Mørke rom av Gillian Flynn. Ja, jeg er ennå ikke ferdig med den boka. Jeg sliter med bøkene til G.Flynn tydeligvis. Etter denne og Gone girl tror jeg at jeg gir opp denne forfatteren. Jeg liker psykologiske thrillere, men bøkene hennes blir litt for langsomme og jeg er heller ikke spesielt fan av skrivemåten hennes. Men jeg har i hvert fall gitt henne en sjanse,

Også skal jeg lese videre i En vampyrs bekjennelser av Anne Rice som jeg liker veldig godt så langt. Ja takk, til gammeldagse vampyrer:)

God helg:)

Denne helga blir det sakprosa på meg. Jeg leser den nyeste boka til en anerkjent psykolog og kriminolog - Adrian Raine. Boka heter The Anatomy of Violence; The Biological Roots of Crime. Vi får presentert 35 års forskning på ca 400 sider. Kan biologi, anatomi, nevrologi, kardiologi etc fortelle oss noe om hvorfor noen mennesker begår (voldelig) kriminalitet? Akkurat nå leser jeg om sammenhengen mellom antisosial atferd (som igjen kan trigge voldelig atferd/kriminalitet) og lav hjerterytme.

God lesehelg til alle bokelskere! :)

Framtidsdystopiar i skrekk- og zombieliknande format er ikkje ein ny ting. Denne har vel ein form for klassikarstatus. Vel fortjent, med ein original vri på årsakshypotesa til epidemien. Det som står i vegen for seksar på terningen er slutten. Den blir for håpefull.

Bøkene av Jussi Adler-Olsen om avdeling Q har igjen fått et oppsving med Marco-effekten etter mitt syn. Spennende, interessant og morsom (Assads kamel-ordtak) er stikkord jeg vil bruke her. Dette er 5. boken i serien, og hovedpersonene fremstår mer komplette og interessante samtidig som en gjerne vil møte dem igjen. Handlingen flyter lett og ledig og har et fint driv, så denne vil jeg absolutt anbefale.

Hvem som er her inne, kan man heller ikke beskylde de eksisterende brukerne er her inne for - dette blir en litt merkelig "klage" på et nettsted som vel er 100% brukerstyrt. Man da ikke begynne å kvotere enn folk heller?

Jeg gir jo ikke kred til seriemorderne, eller sier noe om beveggrunnene til morderen er realistiske eller ikke - men tanken om at "h*n gjør slik fordi..." gjør at jeg synes slik er spennende - som underholdning.

De gangene jeg ønsker å lære noe om psykopater og andre psykiatriske tilfeller, leser jeg selvfølgelig ikke krimbøker, men faktabøker. Akkurat nå leser jeg "Why Kids Kill", som ser på mulige årsaker til forskjellige skoleskytinger har blitt begått i USA.

Nok en roman med Bengtson i Københavnpolitiet i hovedrollen. I forrige roman var svaret på gåten noe så "håndfast" som "Gud", så jeg var svært spent på denne romanen.

Bengtson blir kalt ut for å redde en selvmordskandidat. For første gang klarer han ikke å redde personen. Hun hopper, og når politiet gransker saken nærmere viser det seg at damen har blitt jaget i døden av en eller annen.

Det store temaet for romanen er "Hva er livet og hva er døden? Finnes det noe liv etter døden?" Forskningsprosjekt som kartlegger dette er også i denne romanen svært viktig.

Språket i denne romanen er ganske oppstylta, synes jeg. En del gjentakelser blir brukt og når en hører en bok, blir dette ganske kjedelig etterhvert. Kanskje skyldes det også oppleseren som har ganske høytidelig stemme og intonasjon. Jeg sitter og irriterer meg over oppleseren hele tida.

Så hvorfor fortsette?
Det er noe med denne romanen. Stemningen er ekkel og plotet er ganske spennende. Jeg må jo se hvordan det går. Hva er motivet? Og er svaret på gåten "Gud" denne gangen også?
Vi får vel se!

Jeg elsker slike bøker. Men det er ikke pga brutale seriemordere, men psykologien som ligger bak. Selve drapene trenger ikke engang å skildres for min del, men tankene bak, grunnen til at liket har blitt behandlet på akkurat den måten, symbolikk og psykologi er interessant for meg.

Kan ikke skjønne at et åpent nettsted kan være ekskluderende i det hele tatt jeg - hvor kjent man blir på et nettsted, hvor mye respons man får osv avhenger jo kun av hvor mye man deltar selv?! Jeg leser ekstremt mange bøker og legger de inn på liste her, men jeg får veldig liten respons - noe av grunnen til det er at jeg sjelden gidder å delta på diskusjonene her... og det kan jeg neppe klandre noen av de andre brukerne her inne for...

Jeg bruker i hovedsaken stedet pga boklistene det er mulig å legge inn her - for min egen statistikks skyld og legger inn omtaler av bøker. Hvor mange, eller om noen i det hele tatt leser dette, bryr jeg meg egentlig fint lite om.

Her har det vært oppholds og regn annenhver dag. Ubestemmelig vær, men skal ikke klage. Satt litt ute i går ettermiddag da været ikke var så verst.

Jeg er snart ferdig med The Awakening av L.J. Smith, den første boka i Vampire Diaries -serien. Og jeg holder fortsatt på med Mørke Rom av Gillian Flynn som det går litt trått med, men håper å bli ferig med den i løpet av helga.

God helg:)

Dette er en finsk, dystopisk, dyster fremtidsroman og stort mørkere kan det ikke bli. Men samtidig er den så levende og full av optimisme at det ble en av de største leseropplevelsene jeg noen gang har hatt. Les hele min omtale på ritaleser.com

Kjent Dan Brown-stil, man bør ikke bli skuffet over de litterære kvalitetene når man velger en bok av ham :-) Stor litteratur er det ikke, men Brown kan å skrive spennende litteratur. Selv om det i denne boken ble i overkant mye arkitekturhistorie over for lange passasjer som gjorde handlingen noe hakkete for min del, skuffet ikke Brown denne gangen heller.
Les hele min omtale på ritaleser.com

At man fullstendig mister skjønnhetssøvnen fordi man leser til fire-fem tiden om morgenene flere netter i uken.