Bokelskere.no

PS: Jeg leste Datter savnet av Nicci French for noen år siden. Slett ikke verst. Men har lest bedre bøker av ekteparet Nicci French:)

Endelig helg etter en lang uke. "Phew".

Jeg ble ferdig med Middagen av Herman Koch i forrige helg. Leste den ut på bare to dager (det er lenge siden jeg har lest ut en bok på så kort tid). Fantastisk psykologisk thriller/drama. Med hånda på hjerte så strevde jeg med å legge fra meg boka. Anbefales!

Nå leser jeg The Survivor av Sean Slater (politidrama/krim). Handler om tre personer som har på seg hockeymasker av forskjellige farger. De går rett inn på en skole og begynner å skyte vilt rundt seg. Spennende!

Og jeg er ennå ikke ferdig med En vampyrs bekjennelser av Anne Rice. Jeg liker den. Så det er ikke det som er problemet. Den er bare litt tung eller kanskje det er jeg som er litt smålei av vampyrer generelt for tiden? Jeg er ikke sikker. Uansett skal jeg lese den ferdig. Jeg liker atmosfæren i boka veldig godt.

Ellers så har jeg ennå ikke ferie, men det er ikke lenge tid. Nå pøsregner det som bare det og jeg syns det er herlig. Jeg liker høsten bedre enn sommeren. Høsten er en vakker årstid og jeg har aldri hatt noe i mot regn.

God helg og god ferie til dere som har det!:)

Tror det funker bra. Jeg husker jeg var besatt av disse røde Disney kassettene som ble utgitt på 80/90 - tallet hvor det fulgte med en bok som man kunne lese med og se bilder i. Savner den tiden da alt var bekymringsløst. Men i voksen alder har jeg ikke vært like glad i lydbøker, men jeg liker Radioteateret. De gjør det mer levende istedet bare for å lese. Det kan jeg gjøre selv:)

Jeg personlig, som har lest alle de tidligere bøkene, fikk mye ut av denne og jeg skal på ingen måte påstå at den er dårlig. Det er spennende å følge Harrys liv og se om han klarer å skikke seg (ok, så er jeg litt blodfan), men kritikeren i meg ser svakhetene og konkluderer med at nå bør Harry Hole få hvile… Les hele min omtale på: ritaleser.com

Det har foreldrene mine hjemme hos seg. Jeg kan bare rappe den:)

Jeg tenkte det samme som hemmelig dør og innenfor der er det et lite bibliotek jeg kan sitte i fred. Et bibliotek som er litt mørk/gotisk, med skrivepult, godstol, peis, lange vinduer med tykke gardiner og en globus :) Det hadde vært herlig:)

Jeg skulle gjerne ha hatt et hemmelig bokskap:)

Enkelte ting kan ikke fortrenges ...

Guro er en enslig, ung og selvstendig kvinne som tar jobbkarrieren sin alvorlig, men det er bare en fasade. Innvendig sliter hun med en alvorlig sykdom som hun holder hemmelig. Kun legen hennes vet om tilstanden hennes og råder henne om å gjøre noe med det før det er for sent. Hun har en alvorlig spiseforstyrrelse (bulimi) som fullstendig styrer henne. Hun spiser mye når hun har problemer og spyr det ut igjen. Hun til og med kjøper mat som gjør det lettere å spy det ut rett etterpå. Istedet for å ta tak i problemet som legen råder henne til, velger hun å reise bort en stund, flykte fra problemet og ta en pause fra jobben. Hun drar til Callian i Provence hvor hun får bo hos en gammel, men sprek kvinne som heter Marie. Der møter hun også Dominic som hun blir godt kjent med etter hvert. Begge merker at det er noe med Guro som de ikke når helt frem til. Kommer hun til å åpne seg fult og helt for dem eller må hun konfronteres?

Dette er ikke en bok jeg vanligvis ville ha valgt å kjøpe i en bokhandel. Det er ikke helt min sjanger, men etter å ha lest litt om den på diverse norske bokblogger rundt omkring så blir man jo nysgjerrig. Og noen ganger må man jo lese alvorlige romaner også. Jeg var også heldig å få en kopi av forfatteren og få en sjanse til å lese boka selv. Noe jeg er glad for jeg gjorde selv om den ikke nådde meg helt. Som sagt er ikke dette en type bok jeg ville ha valgt å lese selv hvis jeg skulle på bokjakt, men som leser er det viktig å utvide horisonten. Det er det i alle fall for meg. Det er sunt å lese litt fra forskjellige sjangre og forfattere for ikke å lese det samme hele tiden.

Det som var mest fascinerende med boka var at jeg oppdaget hvor mye jeg og hovedpersonen Guro har til felles. Ikke når det gjelder spiseforstyrrelse, men mye annet. Vi fortrenger problemer istedet for å gripe tak i dem, vi gjemmer følelsene våre istedet for å vise dem og snakke om dem, og vi våger ikke å slippe noen inn, å la noen bli ordentlig kjent med oss. For min del er det ikke at jeg har noe å skjule, men tilliten min til folk generelt er på null. Vi er også redde for å nyte livet. Vi vet ikke helt hvordan man gjør det. Så jeg og Guro har mange felles svakheter som det var lett å kjenne seg igjen i.

I hvert eneste kapittel begynner med et vers av noen utvalgte Bjørn Eidsvåk sanger (er ikke noen fan av ham, men tekstene passer jo godt til innholdene til kapitlene). Kapitlene er korte og lettleste. Det er også lett å leve seg inn i både Guros og situasjonen til de andre. Det eneste som er litt irriterende med skrivemåten i denne boka er at noen setninger blir gjentatte her og der og noen av samtalene blir for ensidige. Litt gjentagende og historien har lett for å peke til det forutsigbare. Det jeg også lurer på er hvor søskene til Guro er? Hun nevner vel at hun har tre eller fire søsken så vidt jeg husker, men hvor er de? Hvorfor hjelper ikke de henne? Ja, jeg vet at hun har holdt sykdommen skjult, men har de ikke kontakt med hverandre i det hele tatt? Ble kontakten brutt eller vokste de fra hverandre da det forferdelige skjedde i Guros fortid? Det store tapet for hele familien som forandret alt.

Stryk meg over håret er ikke en bok eller sjanger som jeg leser til vanlig, men den gir lys over et alvorlig og fortrengt tema som er viktig å ta opp. Selv om det er et dyster tema er boka også oppløftende og vakker på sin måte. Det er en godvond roman på mange måter om dere skjønner hva jeg mener. Stryk meg over håret vil garantert treffe det rette publikum. Fin og vemodig sommerlesing.

Der forklarte du det mye bedre enn meg:) Kunne ikke ha forklart det bedre selv:)

Skjønner det. Jeg ønsker å lese mer enn det jeg har gjort i det siste selv om jeg leser litt hver dag. Skulle bare ønske jeg hadde energi nok til å lese bøkene mer sammenhengende. Ikke bare stykkevis og delt hvis du skjønner hva jeg mener?

Jeg har facebookprofil og er medlem på bokelskernes facebookside, men det er veldig sjeldent jeg svarer på spørsmålene deres/er med på diskusjon. Det har hendt få ganger at jeg har deltatt. Stort sett er jeg en snikleser for å se hva andre driver med i hverdagen og hva som skrives på forskjellige gruppesider, blant annet siden til bokelskere.no Men å oppdatere status selv på facebook har jeg så og si sluttet med. Gjør det bare en gang i året for å takke for bursdagshilsener:) Så er nok en passiv bruker både når det gjelder facebooksiden til bokelskere.no og facebook generelt.

Det er endelig helg igjen etter en slitsom uke og her sitter jeg og momser bringebær. Kjøpte selvfølgelig for jeg har dessverre ikke bringebærhage selv. Jeg leser fremdeles de samme bøkene som forrige helg. Lesingen har gått trått denne uka av diverse grunner. Det har både vært travelt og har hatt en del å tenke på. Så håper jeg tar opp lesingen igjen for fullt denne helga:) Liker ikke følelsen av å "stoppe opp" hvis du skjønner hva jeg mener?

Men kommer nok til å bli ferdig med Stryk meg over håret av Agnes L. Matre. Har omtrent 70 sider igjen og kommer sannsynligvis til å bli ferdig med den enten i kveld eller i løpet av morgendagen.

En vampyrs bekjennelser av Anne Rice blir jeg kanskje ferdig med i helga, eller i begynnelsen av neste uke hvis jeg skal være realistisk. Liker den godt så langt. Jeg er ikke noen fan av vampyrer generelt, men jeg liker de gammeldagse best (som i den boken) og jeg liker godt den verden Anne Rice tar meg inn i. Mystisk og fengende. En bok som man vil kose seg lenge med.

Ellers er det vått ute, typisk når det har vært stort sett oppholds resten av uka, så det blir nok innelesing istedet. Men det gjør meg ingenting:) Bøker kan jo leses overalt:)

God helg!:)

Jeg mener tvert i mot at de 200 første sidene var de beste i boka, så ble det en twist&turn, greit nok - og fortsettelsen/avslutningen ble kanskje litt lettvint og noe motstandsløs. Jeg er egentlig ikke så glad i krim, men denne er så absolutt godkjent! Flynn har et godt og originalt språk, og har gode & troverdige person- og miljøskildringer. Jeg synes hun spesielt gir små stikk inn mot kvinnerollene/stereotypiene vi inntar uten egentlig å reflektere over det. Og spark både hit og dit til overfladiske levesett, provinsielle liv, subkulturer og det moderne mennesket. En god del tankegods innimellom. Bokas hovedperson Amy minnet litt om Chelsey Cains Gretchen Lowell, om enn ikke så bestialsk.. Nå skal jeg sjekke ut forfatterens to tidligere bøker!

Jeg har nok mine motforestillinger mot Dan Brown jeg også, men snobbete har aldri falt meg inn ;-)

En drivende og spennende bok for barn eller de som liker barnelitteratur. Lettlest!

Den er ikke så verst, men kanskje ikke helt min type bok?:)

Jeg har hatt helg i litt over fem timer nå, og godt er det etter en lang uke.

For noen dager siden ble jeg endelig ferdig med Mørke rom av Gillian Flynn. Etter den boka og Gone girl (Flink pike) kommer jeg ikke til å lese noe av henne. Jeg liker mørk litteratur med forskrudde karakterer, men syns bøkene til Flynn blir litt for tilgjort og småkjedelig. Men jeg har i alle fall prøvd å like bøkene hennes.

Nå leser jeg En vampyrs bekjennelser av Anne Rice. Jeg bruker litt tid på denne fordi jeg vil ikke at den skal ta slutt så fort. En atmosfærisk verden:)

Ved siden av leser jeg Stryk meg over håret av Agnes L.Matre. Av og til må man lese litt av norske forfattere også. Lenge siden sist:)

God helg!:)

Hva gjør man når man mister nesten hele familien i et brutalt mordmysterium?

Hovedkarakteren Libby Day er en voksen, utmattet og kronisk depressiv kvinnemenneske som mistet nesten hele familien i en makaber mordsak. Som liten jente opplevde hun en natt sitt livs verste mareritt. Nesten hele familien hennes blir slaktet og broren hennes er siktet for å stå bak. Som voksen blir Libby kontaktet av en syk gjeng som kaller seg for The Kill Club. De har stor interesse for store, berømte drapssaker og av en eller grunn føler de at Libbys bror, Ben er uskyldig dumt. Kan de overtale Libby til å hjelpe til med å løse saken med en liten slant med penger og finne ut om Ben virkelig er drapsmannen eller om det er noen andre? Det er ingen hemmelighet at Libby sliter økonomisk og hun påtar seg saken og det drar henne inn i enda en mørkere verden. Kommer hun til å finne klare svar om hva som egentlig skjedde den brutale drapsnatten?

Det er ikke ofte at en bok irriterer meg så mye at jeg vil slenge den rett i veggen og bare la den ligge på gulvet. Men selv om denne boka irriterte meg voldsomt på mange måter så gjorde jeg ikke det. Jeg vil ikke slenge bøkene mine i veggen eller andre steder. Bøker er bøker. De havner i hylla enten jeg liker dem eller ikke. Klarer ikke å gi bøker så dårlig behandling - selv ikke denne. Bøker er en viktig del av livet mitt som klarer å hjelpe meg gjennom gode og dårlige perioder på et eller annet merkelig vis, så ingen bøker fortjener slik behandling.

I år har jeg lest to bøker av Gillian Flynn; Gone girl (norsk tittel: Flink pike), og Mørke rom. Gillian Flynn har blitt hedret som verdens nye thrillerdronning i litteraturens verden, og jeg begriper ikke hvorfor. Ingen av de to bøkene bergtok meg. Om det er på grunn av at jeg har lest mange lignende bøker fra før, vet jeg ikke, men syns ikke at bøkene hennes er så originale som mange hevder. Men jeg har i hvert fall lest to bøker av henne og syns jeg har grunnlag nok til å gi opp en forfatter da. Å gi opp en forfatter etter bare kun en bok er for dårlig, men hvis man ikke liker hverken to eller tre av bøkene av samme forfatter, hvorfor fortsette da?

Mørke rom var ingen stor leseopplevelse for meg - snarere det motsatte. Sidene var nesten klistret med lynlim. Jeg slet med å bla meg videre i det hele tatt. Hverken personene eller selve historien fenget meg noe særlig og jeg mildt sagt gledet meg til å bli ferdig med boka. Så dette er den andre og siste boka av Gillian Flynn for min del. Sorry. Man kan ikke like alt.

Jobs bok i Reno, Nevada.