Bokelskere.no

Enig. Jeg ga den en svak treer, likte heller ikke Mørke rom av samme forfatter. Syns ikke plottet til noen av bøkene var noe særlig originalt. Og langdrygt skrevet. Så den forfatteren har jeg dessverre gitt opp. Kan ikke like alt:)

Jeg er så enig så enig, og jeg syns at Jørn Lier Horst er en my bedre krimforfatter enn Jo Nesbø, syns jeg da. Men vær så snill å ikke hat meg for det;)

Fantastiske illustrasjoner. En kveld brenner det i skogen. Lillebror sniker seg ut om natten og møter et monster som spruter flammer, han blir venn med monsteret. De griller sau, elg og pølser... Grei historie for 4-6 åringer

Alt i orden. Er litt uheldig med formulering iblandt jeg også så det er helt menneskelig:) Så ikke tenk mer på det:)

?

Er alle egnet til å være heltemodig?

13 - årige Thomas Ward er den sjuende sønn av en sjuende sønn. Det er ikke bare, bare. Det vil si at han har evner som ikke mange andre har. Han kan se ting som ingen andre ser. Faren hans har kontaktet lokalets skrømtvokter. Hans jobb er å beskytte innbyggerne mot hekser, spøkelser og andre uhyggelige skapninger. Det er for mange mennesker på gården allerede siden de er en storfamilie, så dermed er det ikke lett å finne jobb til den unge Thomas, og dermed ber faren skrømtvokteren om at Thomas må bli den nye lærlingen hans, spesielt med bakgrunn av at han er den sjuende sønn av en sjuende sønn. Men å bli skrømtvokter er ikke for hvem som helst. Man må være modig og kunne stole på instinktene sine. Og under opplæringen vil Thomas få gjennomgå noen prøver. Vil han klare det med tanke på at han er fryktelig redd for mørket, og blir det for tøft å flytte hjemmefra i en så ung alder?

Søndagskvelden avsluttet jeg den første boka i Den siste lærling serien: Heksenes hevn av Joseph Delaney. Jeg hadde vært nysgjerrig på denne serien veldig lenge, men har av en eller annen grunn nølt veldig med å lese den. Trodde kanskje den serien ville bli litt for barnslig for meg selv om jeg leser bøker fra forskjellige målgrupper og sjangre, så sånn sett er jeg egentlig ikke så kresen heller, men tenkte at dette var nok grøss beregnet for folk som er mye yngre for meg eller for nybegynnere innen den sjangeren. Men selv om språket er veldig lettlest og boka veldig kort, falt jeg pladask for både konseptet og karakterene. Forfatteren skriver med stor innlevelse, og når det gjelder beskrivelsene av miljø og karakterer, er det som å være der selv. Det er lett å se alt for seg.

Og jeg må innrømme at det er ikke ofte jeg liker hovedpersonen(e) i bøkene jeg leser, men i dette tilfellet gjorde jeg nettopp det. Da blir det mye gledeligere å lese, også, når man føler at personene er ekte og ikke bare blir beskrevet som noen pappfigurer. Da er det vanseligere å leve seg inn i boka og bry seg om det som skjer. Men det var det ingen problem med i dette tilfellet. Jeg likte spesielt hovedpersonen Thomas Ward og skrømtvokteren, forholdet dem i mellom. Det virket lunefullt og respekterende. Så jeg gleder meg virkelig til å følge ferden deres videre.

Heksenes hevn er en lovende start på Den siste lærling - serien. Selv om den ikke var så grøssende for denne leseren så er det mange deler i boka jeg likte veldig godt og som jeg vil vite mer om. Så jeg ser frem til å følge serien videre. For jeg vil gjerne vite hvordan det går med Thomas Ward videre og lese flere eventyr som han begir seg ut på. Så neste bok: Vokterens forbannelse er allerede bestilt og jeg gleder meg til å lese den!

Arthur Jæger, gallerist med pengeproblemer. Nå skal Mogens Lassen holde utstilling hos ham, og Arthur håper at dette skal redde ham fra problemene en gang for alle. Mogens’ bilder ligger i det øvre prissjiktet, og denne gangen har han malt noe ingen tidligere har sett.
I sitt atelier på den ærverdige familiegården i Lommedalen legger han siste hånd på verket. Han skjærer seg med barberblad på underarmene og lar blodet renne utover lerretet. Men hans tradisjonsbundne familiemedlemmer på gården setter ikke like stor pris på Mogens’ uttrykksmåte, og på utstillingsåpningen reagerer familien sterkt.
Tidlig neste morgen finner man Mogens Lassen død, drept i sitt eget atelier. Ved siden av ham ligger en ukjent eldre kvinne. Brede Monsen og Rikke Lindstad kommer kjapt i arbeid igjen etter suspensjonen på grunn av hendelsene i Forglemmegei, og må prøve å finne ut hva som har skjedd med den originale kunstneren.

Etter at jeg var nokså lunken i min kritikk av Forglemmegei, som jeg kalte en «helt ordinær krimbok» er jeg, etter å ha lest denne boken mye mer begeistret. Drivet i Nattegjest er noe helt annet og jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Jeg brukte ikke mer enn ett døgn på å lese den, fordi jeg måtte plukke den opp igjen og lese mer, hele tiden!
Her er det koblinger mellom familie og utenforstående som gjør at man aldri helt klarer å skjønne hva det er som egentlig har skjedd og hvorfor, og man må hele tiden lese litt til for å forsøke å finne et svar. Intriger, gamle og nye hendelser flettes i hverandre og gir spor og villspor om hverandre, på en så elegant og nysgjerrighetsskapende måte leseren holdes på pinebenken gjennom hele boka.
Vi fortsetter også å følge Bredes jakt etter svarene på hva som skjedde i 1982, da broren hans omkom i en brann i et okkupert hus i Oslo, som startet i den første boken.

Denne likte jeg virkelig – det er herlig å se en så stor utvikling hos en forfatter fra første til andre bok og jeg gleder meg virkelig til å følge denne forfatteren framover!

Denne omtalen er også publisert på ritaleser.com

Across the universe av Beth Revis. Jeg er usikker på hvordan jeg liker boka så langt med tanke på at jeg nettopp har startet på den, men den er i hvert fall fra Science-fiction sjangeren.

Tema: dyr og yrker. Dyrenes spesielle egenskaper blir sammenlignet med de ulike yrkene og deres kvalifikasjoner. Myldrebok hvor man også skal finne frosken og brevdua... passer fra 4-8 år.

Det morsomme med denne boka var at Otto het Beltø til etternavn...

Det er det jeg også tenker, men så har jeg som vane å tvile på meg selv, men samtidig så dør jeg ikke av å lese de to andre bøkene. Så takk for tilbakemelding:) Jeg går vel ikke glipp av noe. Syns bare ikke boka var så spennende/givende som mange mente den var.

Jeg liker skrekk både på film og som bokformat. Har vel lest en del horrorbøker i løpet av livet. Og jeg har også en annen fascinasjon. Nemlig Urban Legends eller vandrehistorier som vi kaller det her til lands. Vanvittig spennende:)

Hardbarket fantasy for ungdom med en del morbide elementer. Hvem liker vel ikke det?

Storbyen Capitol overvåker Distrikt 1 - 12 og hvert år arrangerer de realityprogrammet The Hunger Games som sendes live på TV. Programmet går ut på å sende to ungdommer fra hver distrikt, tolv gutter og tolv jenter. De skal kjempe mot hverandre i en hel sesong, og bare en kan overleve hele greia. Tenåringsjenta, Katniss, tar over lillesøsterens plass som blir ropt ut for å kjempe i årets sesong. Hun mener hun har sterkere overlevelsesinstinkt siden hun er vant til å være ute og jakte etter mat for å fore moren og søsteren. Å jakte på mennesker kommer til å bli noe helt annet, men hun er overbevist om at hun er både mentalt og fysisk sterk nok til å klare seg på utearenaen en hel sesong og kjempe mot de andre ungdommene. Men er hun smart nok til å overleve i dette grusomme Tv-programmet?

Da er jeg endelig en av de som har lest The Hunger Games. Bedre sent enn aldri. Har hatt denne boka stående ulest i hylla en del år nå, og tenkte kanskje det var på tide å gjøre noe med det, med tanke på at den er filmatisert for lenge siden. Men så konservativ som jeg er foretrekker jeg å lese boka først og se filmatiseringen senere. Det er den riktige rekkefølgen for meg i hvert fall. Alle har vel sine særegenheter, tenker jeg ...

Har lenge vært nysgjerrig på denne boka/trilogien nå. The hunger games har vært en snakkis lenge nå både på bokblogger verden rundt og ikke minst på youtube. Og så nysgjerrig som jeg er må jeg jo gjøre mine undersøkelser for å finne ut hva "alle snakker" om, og se om jeg blir like begeistret for den boka/bøkene eller ikke. Jeg er nemlig ikke lett å begeistre. Det har helt sikkert med alderen å gjøre. Hva vet vel jeg? Uansett, nå har jeg lest boka og slipper nå å utsette den mer.

The Hunger Games ble sett på som et originalt verk da den ble utgitt i 2008, men en annen bok med omtrent samme plot, ble utgitt allerede i 1999, med tittelen Battle Royale av Koushun Takami. Plottene til disse to bøkene er veldig like, så sånn sett er ikke boka til Suzanne Collins helt originalt, men jeg har ikke tenkt å utdype meg noe rundt det siden jeg ikke har lest Battle Royale ... ennå. Jeg ville bare nevne at tenåringer i kamp mot å overleve er allerede brukt, bare at forfatterne Koushun Takami og Suzanne Collins gjør det på hver sin måte. Så jeg har ikke tenkt å fordype meg noe særlig mer om det, men ville bare nevne at boka er ikke så nyskapende så mange vil ha det til. Det er bare det som er poenget mitt nå i farten. Nok om det.

Likevel skjønner jeg hvorfor boka The Hunger Games er populær. Den er intens og selv om Suzanne Collins skriver veldig rett frem, enkelt og greit, så vet hun hvordan hun skal få leserne sine til å vende om sidene. Hun skriver veldig enkelt, og skaper en verden som er vanskelig å forstå. Hun får oss gjerne til å tenke hva vi selv ville ha gjort i en slik situasjon. Ville vi ha klart å overleve en slik gal verden? Der man må drepe andre bare for å overleve. Hadde vi selv vært i stand til det?

Selv om jeg ikke ble like heftig og begeistret over denne boka som mange andre lesere her i verden, så angrer jeg meg likevel ikke på at jeg leste den. Jeg skjønner godt hvorfor den er så populær og alt det der, men jeg ble bare ikke bitt av denne Hunger Games - bakterien om at jeg vil ha mer. Jeg fikk ikke denne store iveren at jeg må lese mer og finne ut hva som skjer videre. Jeg savnet den ultimate spenningen. Det lille ekstra, hva det enn skulle være, så jeg er høyst usikker på om jeg skal lese resten av trilogien. Er det verdt det eller hvis man ikke falt pladask for den første boka, er det noe vits i å lese de andre bøkene? Hva mener dere? Jeg trenger hjelp til å bestemme meg. Hva syns dere? Blir trilogien bedre? Bør jeg lese resten? Og er det verdt å se filmen?

Jepp, selv om man ikke svarer med en gang så er trådene her, så det er kjekt med denne nettsiden:) En diskusjon forsvinner aldri helt!:)

Grunnen til at jeg ikke klarer å slappe av hjemme mens jeg er sykmeldt er at jeg tenker konstant at jeg burde være på jobb heller og gjøre meg til nytte. Bidra med deg jeg kan osv... Det er det som irriterer meg. Jeg klarer ikke å slappe av ordentlig. Jeg tenker bare på hva jeg burde ha gjort. Har ikke tid til å være syk:) Jeg er vel bare snedig hihi.

Saken om Marita Ona har jeg ikke hørt om. Det er muligens jeg har det uten at jeg husker på det. Men uansett er det forferdelig at de ikke finner den/de skyldige i slike saker. Skjønner ikke at det går an å slippe unna, men det er visst mulig.

Ja, syns eller ikke. Det er uansett spennende å lese om og se på programmene om de temaene. Leser også alt om spøkelser, demoner, uforklarlige hendelser osv .... og selv om mye er humbug og noe har en snev av sannhet så klarer jeg ikke å la være å bli anne enn fascinert. Det er vel det samme som at jeg er begeistret over skrekkfilmer også. Jeg blir ikke skremt for jeg er bare for nysgjerrig angående temaene som blir tatt opp i de filmene:) Vel, vel, noen sære interesser må man jo ha:)

Nå har jeg lest mange bøker om 22. juli - for meg var det ikke noe nytt i denne boken. Den er ikke på noen måte en dårlig bok, men jeg velger å ikke anmelde ellerg gi noe terningkast siden jeg stort sett bladde meg gjennom den og skumleste her og der...
Hele min omtale kan du lese på ritaleser.com

Beklager for sent svar. Det er ikke alle dager jeg er like aktiv på nettet. Da glimrer jeg med mitt fravær.)

Håper du tar sjansen å lese Historien om Pi. Hadde vært artig å få høre hva du syns om den!

Og angående klokka og tiden går tregt. Har en svær klokke på veggen så det er litt vanskelig å la være å smugkikke på den hehe. Så det er vel jeg som må finne meg andre hobbyer enn bare lesing mens jeg er i sykmeldt-klemme. Jeg er bare ikke laget for å trø hjemme i flere dager. Det er umenneskelig:) Så håper jeg er på jobb igjen når september er her. Så jeg må prøve å holde ut en lang uke til. So far so good;)

Er det Orderud saken du tenker på i Fornemmelse om mord? Husker den saken var med i programmet en gang. Og jeg syns også det er veldig spennende angående mystiske fenomener, og overnaturligheter. Jeg syns det er spennende selv om man kanskje ikke kan tro på alt. Jeg mener, det er noe i det, det er mye mellom himmel og jord som vi ikke forstår og det liker jeg. Jeg liker uforklarlige mysterier. Man skal jo ikke vite alt. Selv om mye er humbug så er det mye av det som fascinerende. Så jeg har lest mange bøker og sett mange programmer om overnaturlige fenomener og diverse. Det er noe jeg aldri går lei av:)

Så bra! Glad for at du likte den og er spent på hva du vil synes om Hold tett:) Jeg har selv tatt en pause fra Harlan Coben for det var en periode jeg leste vanvittig mye av ham at jeg trengte litt avstand ffra bøkene hans:) Men i høst har jeg tenkt å lese noe av ham igjen. Har boka Caught (norsk tittel: Tilgi meg) i hylla, som jeg gleder meg til å ta fatt på:)

Omtalen er også publisert på ritaleser.com

Det er alltid hyggelig å hilse på Kurt Wallander i Mankells bøker, spesielt nå som vi trodde det var slutt. Handlingen i denne boken er lagt til 2002 og er derfor ikke en fortsettelse fra Den urolige mannen. Heldigvis – det hadde ikke vært riktig om Mankell skulle ha tatt opp igjen tråden om Wallander, etter at vi trodde det var slutt.
Likevel synes jeg kortromaner og noveller om Kurt Wallander ikke er like bra som romanene – det er ikke plass nok til Mankells gode språk og samfunnsmessige betraktninger. Og det er nettopp det som gjør Mankell til en av de beste krimforfatterne jeg vet om.

Men for all del, jeg koste meg veldig med boka. Henning Mankell skriver bestandig godt – og denne boken er spennende fordi politiet må drive det de kaller «arkeologisk politiarbeid» idet det viser seg av skjelettet de har funnet er gammelt. Løsningen gir seg ikke selv, og jeg som leser forsto ikke sammenhengen før jeg ble presentert for den.

Så alt i alt et meget hyggelig møte med Henning Mankells Kurt Wallander.

Dette er en oppskriftsmessig nåtids-fortids-roman, ikke noe nyskapende. Men jeg liker disse historiene da - så jeg koste meg med denne boka jeg.
Les hele min omtale på ritaleser.com

Listen har ingenting med min personlige smak å gjøre, selv har jeg aldri lest Bibelen(har du siden du uttaler deg så bastant om innholdet?). Dette er en liste som har blitt kompilert av britiske MLA(Museum, Libraries and Archives Council) etter at de stilte bibliotekarer over hele Storbritannia følgende spørsmål: "Which book should every adult read before they die?".