Bokelskere.no

Spennende fortsettelse av serien

Jeg foreslår:
Jan Kjærstad: Berge, En bok som går rett inn i den politiske virkeligheten.

Nydelig bok, les den!

For en perle, denne må du lese!

Glimrende avslutning på trilogien!

Jeg ga boken en 4`er, som nok er den terningen med færrest prikker i denne serien. Håper hun flesker til med en forrykende avslutning på serien til neste år :)

Velskrevet og spennende!

Alt du sier her høres veldig riktig ut. Bortsett fra én ting. Jeg har ikke gjort noen "skarp observasjon". Jeg burde nok ha lest boka nøyere og tenkt mer gjennom før jeg skrev innlegget mitt.

Det du sier her høres veldig logisk ut. Selv hadde jeg faktisk glemt politimannens rolle i "mad-dog"-episoden da jeg skrev innlegget mitt. Jeg har nå lest denne episoden på nytt og fremdeles stusser jeg over noe. Når Tate overlater skytingen til Atticus, hva er da grunnen? Gjør han det av raushet eller er det feighet som ligger til grunn? Det ville jo være ganske flaut for politimannen om han bommet. Hele denne episoden er forresten skildret på en ganske spesiell måte, nesten som et eventyr. Der hunden stadig nærmer seg mer og mer (Det må jo ha gått ganske lang tid før den rekker fram). Ganske spesielt er det også at Atticus først skyter etter at brillene hans er mistet og knust. Jeg lurer forresten på om det finnes noen lov som gjelder avliving av et slikt dyr. Kan hvem som helst skyte et "galt dyr" eller er det bare politiet som har lov?

Tusen takk for svaret. ENDELIG!!!
For det første: Jeg trodde vi her skulle DISKUTERE boka vi leser. Derfor har jeg skrevet noen innlegg av en noe spekulativ art, uten at noen har tatt til motmæle. Innleggene om denne boka har hittil vært lite preget av diskusjon, i hvert fall ikke når det gjelder innholdet.
Så til svar på din respons på det jeg har skrevet om Tate. Jeg skjønner godt at det var nødvendig å framstille ham så fomlete under rettssaken. (Det var vel også derfor Jem ble så begeistret mens politimannen sto i vitneboksen.) Men hvorfor framstille ham så annerledes på slutten? Her virker han fullstendig ryddig, på alle måter som situasjonens herre. Da gjelder det ikke bare meningene og holdningene, men også hele personligheten. Burde ikke en god forfatter (som Harper Lee naturligvis er) ha klart dette bedre?

Ikke like spennende som de andre i serien, men godt skrevet

En av karakterene i boka forvirrer meg litt. Jeg får ikke helt tak på vedkommende. Det gjelder politimannen Tate. Da han opptrådte i rettssalen, fikk i hvert fall jeg inntrykk av en litt «dum» politimann, en som lot sine forutinntatte meninger ligge til grunn og som foretok en svært mangelfull eterforskning. Men så på slutten av boka på allerhelgenskvelden hjemme hos Jem og Scout virker han derimot både forstandig og våken. Det er som om mannen helt har skiftet personlighet. Er det flere her som har stusset over dette?

Dette er en bok der perspektivet synes å endre seg etter hvert som man kommer lengre ut i den. I starten virket det for meg som om boka først og fremst tok for seg kjønnsroller (slik de ble praktisert den gangen med jente som leker som og med gutter og innføringen av en ytterst konvensjonell tante med sans for å «ordne opp»). Mn etter hvert ble det tydelig at det var rasepolitikken i sørstatene som kom i forgrunnen, ispedd en sosial kritikk av det klassedelte samfunnet der de hvite folkene, som av de kondisjonerte ble omtalt som «bermen», var ekstra påpasselig med å holde de fargede folkene under seg igjen. Men så på slutten var det kanskje noe annet som var enda viktigere: å ikke ha forutinntatte meninger om mennesker som er litt annerledes og som man egentlig ikke har lært å kjenne.

Denne traff ikke meg hjemme

Spennende fortsettelse om Kommandanten

Helt grei avslutning på den lange trilogien om Jonas Wergeland

Takk for opplysningen. Jeg har nå kommet litt over halvveis i boka. Persongalleriet her minner meg sterkt om mange andre bøker som jeg slukte i barne- og ungdomstida (for uendelig mange år siden) med hovedperson som er en jente, rebelsk, fremmelig og frittalende /men svært god på bunnen). Hun leker utelukkende med gutter og alltid på deres premisser. De boltrer seg i et nabolag befolket av ganske brokete personer. Hun har en far som er grei, travelt og liberal og som er et stort forbilde. Men så dukker det opp et trussel mot friheten, i form av en tante av den strenge og konvensjonelle sorten. STEREOTYPT, eller hva? Nå har jeg fra begynnelsen forstått at her ligger det noe større politisk bak som snart er i ferd med å dukke tydeligere opp.

Hva er egentlig en morfoditt? Selv ikke fremmedordsøk på internett har kunnet gi meg noen forklaring på det.

Er kommet til litt under halvveis. Det som først og fremst slår meg er språket. En HERLIG blanding av barnespråk kombinert med en del fremmedord fra de heller voksnes verden. Akkurat nå hører jeg bok som lydbok. Skal etterpå lese den i papirutgaven. Artig å undersøke hva som fungerer best denne gangen, (Synes generelt at det er litt forskjell. Noen bøker fungerer best på den ene måten. Med andre er det motsatt.)