Samme her!
Jeg stemte ikke på Jordmora fordi jeg har lest den tidligere. Men det er virkelig ei god bok du kan glede deg til! Rett og slett litt rå.
Ja, det høres greit ut for min del!
Også nesten to hundre år gamle bøker kan være underholdende lesestoff, til tross for at man i dag nok synes at menneskene der undertiden oppfører seg litt rart. Da tenker jeg først og fremst på måten de uttrykker seg på – lange tirader i et ganske så oppstyltet språk.
Men innholdet er besnærende nok der det handler om den fattige og foreldreløse jenta som blir plaget og hundset gjennom barndommen. Så blir hun sendt på en internatskole der elevene får altfor lite mat. Som ung kvinne er hun på rømmen, fullstendig pengeløs og utsultet. Likevel lar Jane Eyre seg aldri kue. Hun tør å stå opp for sine meninger og vet å sette seg i respekt. Uventet mottar hun en større arv og nøler ikke med å dele den med de andre slektningene.
Hun skriver seg inn i to menns hjerter der begge sitter med et brennende ønske om å få gifte seg med henne. Og han som ender opp med å vinne hennes gunst, blir han som har lurt både henne og alle andre ved å gjemme bort en sinnssyk kone på loftet. Så blir han da også straffet til slutt, mister både synet og den ene handa samt må se herregården sin brent ned.
Hva med det sosiale budskapet i romanen? Gjennom Jane Eyre sin skjebne understrekes det at selv den fattigste kan stige opp i samfunnet og vinne både rikdom og aktelse. Men likevel skinner det gjennom en slags forakt for de som er fattige og som forblir å være det. Da vår heltinne sliten, stuptrøtt og utsultet ankommer en landsby og ber om en liten brødbit og en låve å tilbringe natten i, rygger folk tilbake. De føler seg frastøtt av tiggere.
Takk, gleder meg!
Hei! Jeg vil gjerne være med i denne lesesirkelen.
Dette er forfatterens andre roman om en sterkt funksjonshemmet gutt, om alle utfordringene rundt det å gjøre ham til lags og å gi han et verdig liv. Nå velger jeg å tro at det er den samme gutten forfatteren har hatt i tankene i begge bøkene, til tross for at gutten har fått ulikt navn og selv om familien rundt ham heller ikke er den samme.
I den første boka var gutten i småbarnsalderen, han hadde også yngre søsken. Det var da mora som bar alle byrdene og ansvaret med oppdragelsen. I denne andre boka er gutten enebarn og rundt seg har han flere voksne som burde kunne være omsorgspersoner. Men her oppstår vanskene. Guttens mor, Lea, har nå helt gitt opp. Hun er alenemor og satt med hele ansvaret mens Benjamin, som gutten her heter, var liten. Men litt etter litt kom Rakel, storesøstra til Lea og hennes daværende samboer inn i bildet. Så forsvant samboeren, og Rakel påtok seg hele ansvaret fpr Benjamin alene. Det er ikke noen lett oppgave, for Benjamin er uten språk, men fysisk har han rikelig med krefter. Han har en tendens til å rive ned og grise til alt rundt seg.
Men Rakel klarer brasene. Hun er et plussmenneske til tusen, takler både jobben som lærer, holder huset i skjønneste orden og har kustus på Benjamin så langt råd er når han ikke er på skolen eller avlasting. Lea derimot har lagt seg syk. Hun orker ingenting, verken jobb eller privatliv. Den tredje søsteren, som er en del år yngre, har utdannet seg til lege og har mann og to små rolige barn. Linda, som hun heter er ellers svært lite legeaktig av vesen. Hun distanserer seg så langt hun kan fra Benjamin og er den første til å fordømme og anklage sin syke søster. Så har vi Benjamins besteforeldre (foreldrene til de tre søstrene). De er i fullt vigør, men når det gjelder Benjamin, unndrar de seg ethvert ansvar. I stedet dukker de stadig opp hos Linda for å hjelpe til med de to små.
Hele situasjonen kulminerer og får en heller komisk undertone den dagen da også Rakel har fått et slags sammenbrudd. Hun har vært med på en utskeielse, man ikke skulle tiltro henne, og er ikke hjemme da Benjamin blir kjørt hjem etter et avlastingsopphold. Det hele ender med at gutten blir plassert hjemme hos Linda der også besteforeldrene er på besøk (mens Lea selv hårdnakket har erklært at hun har spysjuke). Det er lattervekkende å lese om hvordan de fire voksne står der lamslåtte og forskremte og skal ta imot den funksjonshemmede gutten. Kostelig!
Vil det bli en egen diskusjonstråd for denne også?
Mitt forslag er denne gangen boka Skår av Tommi Kinnunen (kanskje en litt mindre kjent og lest roman av den ellers så høyt skattede finske forfatteren. Boka som kom ut i 2019, er ganske tynn. Den tar for seg tre forskjellige dager i livet til tre voksne mennesker i en søskenflokk. Handlingen utspiller seg i en liten bygd i Finland der alle arbeider på stedets eneste arbeidsplass, et stort glassverk der det lages de mest kostbare og kunstferdige håndblåste glassgjenstander. Handlingen foregår på midten av 1900-tallet. Det er stor fattigdom blant folk, og disse tre søsknene har ekstra byrder å stri med, alt i stor kontrast til det berømte glassverket og dets rike eiere.
Noen ganger finner man påfallende likheter mellom to bøker. Man merker det når det er kort yid mellom lesingen av de to. Sikkert helt tilfeldig, men likevel ganske så påfallende.
Forrige boka jeg leste var «Gullungen» av den britiske forfatteren C.J. Tudor. Da jeg nå leste boka til Næss, fikk jeg i starten en sterk følelse av déjà vu. Begge finner sted i en småby, forhatt av bokas hovedperson. Likevel vender de begge tilbake hit, den ene av indre påtrykk, den andre av et tilsvarende ytre. I begge bøkene er det en fiendefamilie som gjennom generasjoner har hatt stor makt og som i høyeste grad misbruker denne makten. En forsvinningssak spiller en stor rolle både hos Tudor og hos Næss. De forsvunne er jenter, og da de hos begge dukker så uventet opp igjen, er de blitt temmelig forandret.
De forsvunne er i Næss sin bok en tenåringsjente. Hun har vært på korøving i kirken og kommer aldri hjem. Senere får vi vite at hun motvillig hadde blitt med i bilen til Axel, klassekamerat fra den mektige familien. Underveis hadde gutten utøvet voldtekt og den høyst traumatiserte jenta, Carina, hadde oppsøkt presten fordi hun trengte å prate med en hun stolte på. Men presten var slett ikke slik Carina og andre trodde. Han tok henne med til Sverige, og der ble hun utsatt for enda verre ting. Underveis i boka får presten smake hevn av den aller verste sort. Noen år senere blir så Axel funnet drept. Det skjer flere drap i løpet av boka, noen planlagte og andre som resultat av en oppstått dramatisk situasjon.
Saken skal etterforskes, og kriposetterforsker Harinder Singh blir motvillig sendt til småbyen fordi han har vokst opp der og skulle kjenne forholdene. Harinder er av indisk herkomst noe han ble mobbet for i barndommen.
Forøvrig har boka naturligvis en dobbelt betydning. Nåtidshandlinga utspiller seg i påskeuka. O det som da foregår er alt annet enn stille og rolig.
Jeg har igjen 150 s i City of Bones av Cassandra Clare, som jeg også leste på forrige hælj. Regner med jeg blir ferdig med den i dag eller i morgen. Som e-bok leser jeg De siste kjærtegn av Kjersti Annfinsen. Få sider, korte kapitler, men med mye innhold. Bra bok! Regner med å starte på en bok til i hælja. Har mye å velge på både i egne hyller og hos bookbites. God hælj!