Bokelskere.no

Enda en gang har jeg lest en glimrende roman av Maren Uthaug, denne må dere få med dere!

Har diskusjonen rundt boka «Og bakom synger skogene» helt stoppet opp? Alt om boka kan neppe være sagt. Selv reagerer jeg på forherligelsen av Bjørndalsfolket. De er høyreiste, vakre, tapre og dyktige på alle måter. Mens folkene ned i flatbygda derimot er alle det helt motsatte. Realistisk?

Det er mer gjenkjennelig ja! Måtte le her og ja! Lurer på hva en bok med det navnet ville inneholdt?! Hahaha.. :)

«Syng med dem som svømmer» var en artig tittel! Og i såfall en ny tittel for Mytting sin bok :)

Godt plott som spiller seg ut på skyggesiden i Oslo, spennende fra første side

Medrivende og godt skrevet krim - anbefales!

Ser frem til å høre fra flere om denne boka!

Oppvekstskildring fra Tenerife

Jeg fant noe som traff, men langt fra alt

Det blir nok ikke barnetog for min del, men sønnen min er russ i år, så russetoget skal jeg få med meg! Jeg har invitert foreldrene mine og ei søster til å bli med. Så tar vi middag og kake på verandaen hos meg.
I hælja jobber jeg netter, så jeg leser ikke mye, men det blir alltids noen kapitler. Leser Harpesang av Levi Henriksen. Dette er første bok jeg leser av han og jeg kjenner at jeg virkelig koser meg. Han skriver godt og samtidig er det ei fin historie han forteller. Jeg liker denne type bøker; de som handler om mennesker og ders liv og relasjoner. Kommer nok til å lese mer fra denne forfatteren.

Emilio Fraias roman er neddempet og rolig lesning. Det er ikke kjedelig, men jeg tok meg flere ganger i å slappe av så totalt mens jeg leste, at jeg måtte ta siden på nytt. Her finnes et alvor, men ikke i den grad jeg hadde forventet, så romanen (eller novellesamlingen) utfordret meg ikke på noe punkt.

Jeg er slått helt i bakken av det skarpe blikket og den modige pennen

Jeg hadde ikke lest en eneste omtale, så kanskje det hjalp litt? Den kommer ikke helt på topp altså, men syns det var en bra bok ja!

[Hjelp til selvhjelp i en lettlest roman][1]

Dette er en kort og ganske snodig krimbok. Også her står politimannen Camille Verhoeven i sentrum. Mye av handlingen foregår inne på politistasjonen i form av forhør. Likevel er dette ikke kjedelig.

Åpningsscenen foregår ute på gata i Paris. Plutselig eksploderer en nedgravd bombe, og folk som befinner seg i nærheten blir kastet til værs. Heldigvis blir ingen drept, men de materielle skadene er store.

Samme dag presenterer en mann seg på politistasjonen. Han heter John, men kaller seg Jean. Det er han som har plassert ikke bare denne, men også seks andre tilsvarende bomber rundt om i Paris, alle godt skjult under jorda. Han forteller videre at han har laget dem selv. Som sprengelement har han brukt udetronerte granater fra 1. verdenskrig som han har funnet ute på jordene i Nord-Frankrike. Jean kan til og med legge fram for politiet kvitteringer på materialet han har brukt for å lage disse bombene som han aktiverer ved hjelp av en gammel vekkeklokke.

Nå truer han med å sprenge en bombe hver dag i en uke framover. Politiet frykter stort for konsekvensene, selv om denne første bomben ikke tok noe menneskeliv, kan de andre gjøre det til gangs. For å stanse vanviddet krever mannen fritt leide for seg selv og løslatelse av Rosy, hans mor, som nå sitter fengslet for drap. Dessuten forlanger han 4 millioner euro.

Mens saken diskuteres oppe på øverste politiske hold, er Camille og hans menn i ferd med å kartlegge hele fortiden til Jean og moren. Det underlige er at forholdet mellom de to langt ifra har vært noe godt. Rosy sitter fengslet fordi hun har kjørt over og drept sønnens kjæreste. Når politiet graver videre, oppdager de at liknende hendelser har skjedd flere ganger. Sønnen har funnet seg en venn eller en kjæreste som har har villet reise bort sammen med, men så har den andre helt uventet dødd, og sønnen har måttet vende tilbake til moren som han egentlig hater. Hvorfor krever han nå at hun skal slippes fri?

Saken blir virkelig brennbar da Jean kan fortelle at den neste bomben ligger skjult under en førskole. Hva vil skje med de små barna der når bomben eksploderer? Landets myndigheter skjelver. Hva vil velgerne si hvis man ikke får stoppet galskapen? Det ender med at man må gi etter. Jean og moren plasseres i en taxi som skal bringe dem til flyplassen og videre ut av landet. Politiet som i smug følger etter taxien, observerer at bilen kjører et helt annet sted. Og her skjer det på nytt noe helt uventet,,,,,,,

Dette var en stemme verdt å lytte til!

Vi har kanskje litt rett begge to. Jeg har støttet meg til 5. bind av Norges litteraturhistorie (redigert av Edvard Beyer). På side 288 står det om Trygve Gulbranssen: "I første omgang ble han nektet medlemskap i den norske Forfatterforening fordi han ikke holdt kvalitative mål."
Men så står det også at 5 år senere, i 1938, "vedtok foreningen å invitere ham som medlem.

Før jeg for alvor starter på lesingen av «Og bakom synger skogene», kan det være interessant å merke seg mottakelsen boka fikk da den kom ut i 1933. Begeistringen var enorm, ikke bare her i Norge, men også i andre land, særlig i Tyskland. Dette var jo en tid med sterk politisk spenning i Europa. Mange likte skildringen av den voldsomme naturen og de høyreiste, enestående menneskene langt der opp i skogsbygda. Om boka ga et sant bilde av landet og menneskene, er et annet spørsmål. Det litterære Norge vendte i hvert fall forfatteren ryggen og nektet ham medlemskap i Forfatterforeningen. Det kan kanskje være greit å ha dette i tankene når vi nå tar fatt på boka.

Dette er en historie full av svart humor og klisjeer! Og dette med klisjeer er så fremtredende at jeg regner med det er bevisst fra forfatterne. Selve historien er troverdig og bygges opp på en bra måte. Det er alvorlige hendelser og ekte krim, selv om det som nevnt er en del svart humor. For min del kunne man hatt mindre talespråk i det skrevne språket. Men tror kanskje dette handler om at det skal være litt annerledes. For mange vil det sikkert funke bra. Mens jeg leste, følte jeg veldig sterkt at dette kunne vært en tegneserie for voksne. Vet ikke hvorfor.. men den var Roger Rabbit samtidig som den var ekte, på et vis. Artig lesning! (Nb! Leseeksemplar tilsendt av forfatterne.)

Den norske bokklubben la ut et spm her om dagen på instagram, om hva som er favorittboka til folk. Mange hadde kommentert med denne, så jeg har også en forventning om noe bra. Så får vi se hva diskusjonen vil vise etterhvert. Ser uansett frem til å lese den!