Bokelskere.no

Utrolig bra skrevet. Du viser oss ved eksempel at bakgrunnen vår når vi leser en bok har alt å si, for om vi liker den eller ikke. Jeg venter på "Over det kinesiske hav", og skal med den boken lese forfatteren for første gang. Nå gleder jeg meg. Han skal forøvrig snakke om boken på Litteraturhuset i Bergen i høst, så da skal det bli kjekt å høre om hans bakgrunn for å ha skrevet boken. Igjen, takk for et flott innlegg!

Er det en god historie lar jeg meg ikke forstyrre av et par skrivefeil :)

Koselig historie

Nydelig bok med god nerve

For å kunne kalles en klassiker bør vel boka også være relativt kjent og lest av forholdsvis mange. Det finnes vel f.eks nobelprisvinnere som sikkert skriver litteratur av høy kvalitet, men som er heller vanskelig tilgjengelige og som ikke leses av så altfor mange. Kan slik litteratur kalles klassisk?

Momo, eller kampen om tiden handler om den fattige, lille jenta Momo, som bor alene i en amfiteaterruin i utkanten av byen. Med litt hjelp av fra sine venner i byen, klarer Momo seg fint alene. Ja, spør du henne om hvor hun helst vil bo, er svaret nettopp amfiteateret. Ikke under noen omstendigheter vil hun på barnehjem. Momo har mange venner. Barna kommer ofte og leker med henne, de voksne kommer for å prate. Momo er nemlig en eksepsjonelt god lytter i tillegg til å være et oppfinnsomt og lekent barn, og livet hennes er i begynnelsen av boka fullt av eventyr, lek og moro. Men så en dag blir idyllen plutselig truet. I byen dukker det opp en grå skare. Sigarførende menn i grå dresser lurer menneskene til å opprette kontoer i tidssparekassen. Ved å effektivisere hverdagen, sparer de tid og tjener masse penger. Det de ikke vet, er at de grå mennene stjeler all den tiden de sparer. Konsekvensen er at ingen lenger har tid til noe som helst, heller ikke til Momo. Momo skal imidlertid snart vise seg å bli et problem for tidssparekassen. Ikke bare klarer hun å overtale vennene sine til å begynne å bruke tid på henne igjen, hun avslører også tidssparekassens svindelvirksomhet. Dermed blir hun en risiko for de grå, som ikke skyr noen midler for å få henne ryddet av veien…

Fordi historiens overførte betydning er så åpenbar, er Momo, eller kampen om tiden en allegori i like høy grad som en fantasyfortelling. Boka er en kritikk av det gjennomregulerte, moderne samfunnet, og den setter blant annet spørsmålstegn ved hvordan vi bruker tiden vår. Folk arbeider stadig mer, de har ikke lenger tid til det som er viktig: til fortellinger, til lek, til dialog, til hverandre. Tid er penger. Dette temaet har ikke mistet sin aktualitet. Momo, eller kampen om tiden er dessverre like aktuell i dag som da den ble utgitt for 40 år siden.

Jeg leste Momo som lydbok på bilferie sammen med familien min i sommer, og alle likte boka veldig godt. Helt i begynnelsen var det en passasje om bruk av fantasi i lek som jeg synes ble litt langdryg, men etter det tok spenninga seg voldsomt opp. Både store og små lyttet med andakt til Momos kamp mot de iskalde tidstyvene, som lever på stjålet tid. Det jeg likte best med boka, var selve underteksten, kritikken av det moderne samfunnet. Spesielt festlig var beskrivelsen av Momos lek med dukken som stadig vil ha flere ting. Her fikk Barbie gjennomgå. De yngste leserne får nok ikke med seg tekstens dobbeltbunn, men de lar seg fascinere av den nervepirrende historien. Momo, eller kampen om tiden er nemlig ikke bare aktuell og viktig, den har også meget spennende. Passer for barn mellom åtte og åtti.

: http://karisbokprat.wordpress.com/2013/08/14/michael-ende-momo-eller-kampen-om-tiden/

Dette er en litt annerledes kriminalroman fordi her avdekkes morderens identitet tidlig i handlingen. Det blir ikke om å gjøre for politiet å finne ut HVEM han er, men å skaffe til veie nok håndfaste bevis for å få ham dømt for forbrytelsene han utvilsomt er skyldig i.

Slik du beskriver dette problemet så virker det som at javascriptfunksjonene som styrer lenkene ikke virker. Jeg klarer ikke gjenskape problemet selv.

Ikke oppdatert noe nylig, så jeg har ingen umiddelbare teorier her. Prøv en oppfrisking av sida :-)

Jeg søkte nettopp på nettet og fant fram til en grei side som het "Biblioteksvar". Der kunne man fortelle at det finnes 31 bøker i serien.

Det er nok langt flere enn 12 bøker i denne serien. I bokhylla mi står 21 bøker, og jeg vet at det finnes enda flere. Disse bøkene er nok for lengst utsolgte, så man må nok ty til bruktforretninger hvis man vil skaffe seg noen.

"Perler i prosa" og "England forteller" hører med i en serie av novellesamlinger som Den norske Bokklubben gav ut på 1970-80 tallet. Selv har jeg 21 bøker i denne serien (men det finnes flere). Artig at du nevner "Hagefesten". Denne novella leste jeg for lenge, lenge, lenge siden som pensum på gymnasiets engelsklinje. Jeg husker at den forvirret meg den gang. Den handlet liksom ikke om noe ordentlig, mente jeg. Jeg leste den nettopp om igjen, og heldigvis reagerte jeg nå helt annerledes.

Ikke helt innertier...

Tja...

Fantastisk!

Anbefales!

Av de norske krimforfattene jeg liker best er nok Karin Fossum. Hun lodder dypere i menneskesinnet enn de fleste andre. Derimot har jeg problemer med å forstå populariteten til bestselgende menn som Jo Nesbø og Gunnar Staalesen. Det er en slags bråkjekk tone i bøkene deres som jeg har problemer med å svelge. Da foretrekker svenske- og danske forfattere som Håkan Nesser og Jussi Adler-Olsen. Bøkene deres er en fin kombinasjon av spenning og humor.

Det har du helt rett i. Jeg vil derfor prøve å få lest (eller aller helst hørt) minst én bok av hver som dukker opp. Finner jeg en lydbok på biblioteket av en krimforfatter jeg ennå ikke kjenner, så låner jeg den. Likeledes er det tilbudspris på en slik bok, kjøper jeg den. Etterpå sitter jeg naturligvis igjen med noen forfattere som jeg kommer til å lese mer av.

I luli leste jeg (eller rettere sagt HØRTE jeg som lydbok) 3 kriminalromaner Det var:
Chris Tvedt: Av jord er du kommet, Lotte Hammer: Demonen som gråt og Øystein Wiik: Slakteren:. De to første likte jeg veldig godt. De fungerte utmerket som avkopling. Den tredje var også spennende å høre på, men selve plottet ble etter hvert for vidløftig.

Den beste i juli var Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug. Skjønnar ikkje kvifor eg ikkje har lese den før..!