Dette er ein underhaldningsroman som samstundes handlar om alvorlege, motbydelege og triste ting. Handlinga er lagt til Kirót Avenue - Smertens Aveny - i Angeles City, Filippinene.
Språket i boka kler handlinga; røft og tøft. Tidvis, i action-scenene, brukar forfattaren korthogne setningar, medan det vert brukt lange utbroderande setningar når han skildrar ulike miljø og omgjevnader. Dette driv handlinga framover, men i eit skiftande tempo.
Sørensen viser i denne boka at problema med menneskehandel og prostitusjon er samansett og at det neppe kan løysast med lover, reglar og forbod. Fattigdom og korrupsjon er rota til mykje av elendigheita og tragediane. Forfattaren er busett på Filippinene og har god kjennskap til samfunnet der, på godt og vondt. Miljøskildringane er glimrande, - det same er personskildringane. Karakterane og miljøet rundt vert så tydelege at dei vert nesten filmatiske: Lesaren føler gatelivet; me høyrer støyen og musikken og kjenner varmen og stanken.
Boka ber altså preg av autensitet og truverdigheit. Ein skulle jo gjerne ønska at alt det motbydelege som det vert fortalt om i Smertens Aveny (trafficking, prostitusjon, korrupsjon og fyrst og fremst: fattigdom) ikkje var sant, - men dessverre er det all grunn til å tru at det faktisk er slik. Dette innblikket i all jævelskapen gjer Smertens Aveny til noko meir enn ei krimbok.
Heile omtalen kan lesast på bloggen min.
Av dei 11 bøkene eg las i august må eg trekka fram desse:
Og Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla av Håkan Nesser - ei underfundig og spennande bok, full av "Nessersk" visdom og humor.
Smertens Aveny av Roar Sørensen er ei bok som gjorde inntrykk. Hardkokt og barsk krim med handling frå Filippinene.
Hei! Ser at jeg har hatt en annen leseopplevelse enn deg. Likte veldig godt at jeg ble overrasket i handlingen, og jeg syntes hun beskriver følelsene til Carmen på en dønn ærlig måte. Kanskje det er sånn vi tenker langt inne, men aldri i verden ville innrømme? Ikke vet jeg. Jeg likte i alle fall boken veldig godt :)
Det er nok språket (den tidstypiske sjargongen samt alle nyskapingene i ord og uttrykk) som gjør dette til en interessant bok. Derimot fins til heller brister i den logiske sammenhengen. Sannsynlighetsgehalten rundt det som skjer er vel ganske tvilsom.
Dei fire bøkene er sjølvstendige og kan lesast kvar for seg, men eg vil absolutt rå til å lesa dei kronologisk, dvs. 1. Hypnotisøren, 2. Paganinikontrakten, 3. Ildvitnet og 4. Sandmannen. Sideplottet i alle bøkene, det som gjeld Joona Linna og fortida hans, får du ikkje heilt med deg om du ikkje føl rekkefølga.
Velkommen til ultrareality
Til den glaserte og polerte
pengelokkende livsfjerne
uvirkelighetsdrømmen
som jager over TV der
mennesker bretter sine
liv ut som en sosialpornografi
jukker, knuller og krangler
der intrigene er konstruerte
og gjennomproduserte
for massenes sløvede
moralkritiske veikart
Vi har hva dere vil ha
Vi har hva dere trenger
av latter,tårer og snørr
falsk blod og gørr
og narkotisk selvtilfredstillelse
så plugg deg inn i boksen
med øl og popcorn
sleng deg ned i sofaen
Dop deg ned for resten av livet
På unreality-tvshows.
- BeatPoet
Med tanke på frustrasjonsnivået skulle man kanskje tro at det var motsatt, at noen dør hvis du fortsetter :) Det er nok best du brenner den..
Kanskje du bare skulle legge den fra deg, det er ingen som tvinger deg til å lese den :)
Jeg husker også godt "Apehånden". Den var skikkelig skummel. Elementer som India, tre ønsker og den døde sønnen, gjorde sterkt inntrykk på meg. Ellers er det visst den norske "Perler i prosa" jeg har lest mest og kjenner best.
Har du lest alle? Novellesamlinger er vel ikke alltid noe man leser fra perm til perm i ett jafs. Er det noveller du spesielt vil anbefale?
Boka er omfattende, til dels mer krevende enn krimbøker i sin alminnelighet. Det er mye dialog og også annet ”småprat” her. De vesentlige hendingene ”drukner” undertiden i ord. Jeg ”leste” boka som lydbok, og enkelte partier måtte jeg faktisk høre flere ganger før jeg fikk med meg hva som egentlig skjedde oppi alt pratet. Men naturligvis, at en bok er noe krevende, er vel heller et kvalitetsstempel enn det motsatte.
Dante hørte jeg på lydbok, og det var selvfølgelig en utrolig hjelp. Tror ikke jeg hadde kommet meg gjennom hele hvis ikke :)