Bokelskere.no

Halvmorsomt fra et urbefolkningsmiljø

Og jeg har vært i hylla til foreldrene mine og fått med meg hele trilogien hjem!

Det er opp til dere andre!

Leste bok nummer 10 i denne serien, og ville prøve meg fra begynnelsen. Dette er bok nummer 1, og den hadde den samme ekle tematikken som Tre år. Litt forvirrende å følge med på, men en overraskende vri mot slutten som "reddet" fireren :)

Fine skildringer av hvordan forfatteren opplevde morens demens. Fortalt i dagbokformat, men det føltes ikke oppstykket. Enkelte høydepunkter, men ikke det beste jeg har lest av Ernaux
https://tinesundal.blogspot.com/2023/03/jeg-er-fortsatt-her-inne-i-mrket-av.html

Spennende perspektiv, fra en innvandrer til England (fra Sørafrika) flere høydepunkter å kose seg med, lettlest men litt tam i perioder

Velskrevet og spennende - anbefales!

En skremmende historie fra en totalitær stat.
Hovedpersonen er en kvinne ved navn Offred. Hennes eneste oppgave er å skaffe husets herre, Føreren, et barn. Føreren er en eldre mann. Hans hustru som ellers er sjefen for husholdet, er ute av stand til å føde. Men når samleiet pågår, er hun også til stede og deltar aktivt i seansen. Under seg har hustruen flere tjenere. Disse blir kalt Englene. Det er de som utfører det praktiske husarbeidet. Utenfor huset står bevæpnede menn i uniform. De blir kalt Vokterne og passer på at alt går for seg som foreskrevet. Over det hele råder en slags religiøs, puritansk ånd. Det tales om renhet og renselse. Dodsstraff venter på dem som opponerer mot regimet. Etterpå blir likene hengt opp på et offentlig sted til skrekk og advarsel. En annen straff er å sende folk til koloniene. Her venter hardt arbeid på dem. Luften er sterkt forurenset, og levetiden for dem som kommer, blir kort. Offred vet at hun har begrenset tid som tjenerinne i huset. Har hun ikke lykkes i å bli gravid innen denne tiden, blir trolig koloniene det neste.

Ofte tenker Offred tilbake på livet sitt før. Hun vokste opp med en sterk mor som var opptatt av kvinnesak. Det er nå lenge siden hun har sett moren, og hun vet ikke hva som har skjedd henne. Det ryktes at moren er med på en film fra koloniene, og at hun der ser avkreftet og ganske forandret ut. Som voksen har Offred tidligere levd et vanlig familieliv. Hun har vært gift med Luke. De hadde en liten datter. Så bestemte de seg for å flykte ut av staten. Men de ble innhentet og Luke ble trolig drept. Hva som skjedde med datteren, vet hun ikke. Offred ble plassert i en slagsomskolingsleir for å bli indoktrinert i statens ensartede tankesett. Lærerne deres ble kalt tanter.

Så skjer det noe nytt i huset il Føreren. Nick, en av vokterne, overbringer Offred beskjed om at Føreren vil ha besøk av henne i all hemmelighet. Offred kommer til ham om kvelden, ikke bare én men flere ganger. Hun må være der fr å oppfylle hans ønsker, men dette må ikke Hustruen få vite noe om. En gang tar han henne med til en bordell der Offred til sin forbauselse treffer igjen en gammel venninne. Også hustruen har planer for Offred. Hun ønsker seg sterkt et barn, men vet at hennes egen mann sikkert er for gammel til å kunne befrukte tjenerinnen. Derfor ber hun Offred gå til unge Nick. Han tar imot henne på en svært formell, ufølsom måte. Likevel vekker samværet med ham til live følelser hos Offred, og hun aner at han kan ha det på samme måte.

Bokas handling slutter på åpent vis. Vi aner at det er en motstandsbevegelse til stede, og at den er i ferd med å vokse sterk, til tross for all mistro for ingen våger å snakke åpent ut. Men vil de lykkes?

Romanen har sterke dialoger, og er handlingsmettet til tusen. Karakterene er troverdige og måten Halberg har komponert romanen, gjør at jeg frydet meg over hver ny vending som dukket opp.

Kjempefin diktsamling, variert men helhetlig - anbefales!

Kommer meg nok ikke gjennom den. Og hu jeg følger som er primus motor, legger til de bøkene som legges til UTEN å fjerne de som fjernes av han som lager denne lista. Men har lest over 40 av de fra tidligere, og det sunes jeg ikke er verst. Målet for min del er å lese klassikere og bøker fra andre steder i verden, som jeg kanskje ikke hadde funnet om det ikke var for lista.

Jeg leser som vanlig i flere bøker av gangen. Denne hælja leser jeg A question of power av Sør- Afrikanske Bessie Head. Boka handler om en kvinnes forhold til to menn, et forhold som pågår i hodet hennes. Tror jeg i alle fall.. kvinnen er psykisk syk og hallusinerer mye, og min forståelse hittil er at disse mennene kun eksisterer i hennes sinn. Denne leser jeg som en av 12 bøker jeg skal lese i år fra lista 1001 bøker du må lese før du dør. Dette i regi av en bookstagram- venn (instagram).

Samtidig leser jeg i boka Men størst av alt er begjæret av Sissel Gran. Sakprosabok om begjæret som ligger i oss mennesker. Veldig interessant. Denne kjøpte jeg på mammut-salget nå i år.

God lesesøndag videre!

Pikkoloens bagasje var en topp lesning for meg for noen uker siden! LSC er av mine favorittforfattere, og denne boka synes jeg var en av de beste fra han! Det er ikke pga handlingen i historiene, men pga de flotte setningene og metaforene han skriver!

Altfor mange løse tråder! Litt synd.. historien i seg sjøl er veldig bra, men det burde fortelles og utdypes enda mer etter min mening!

Jeg tenkte ikke over det med kapteinen så tidlig i boka. Men et stykke uti står Ben og ser på han og ser at blodårene under huden er som på et menneske (husker ikke setningen ordrett). Og da tenkte jeg; men er han ikke et menneske?! Og så på slutten av boka da Ben er kommet helt opp på rommet til kpt, så beskrives han som «dukken». Samtidig får han vann for å fukte munnen.. men kanskje er en AI så godt laga at de trenger mat og drikke? Ikke lett å si..

Helt greit! Og så kan man jo hoppe inn med forslag om det plutselig dukker opp noe spennende. Jeg leste Dune i sommer, så jeg leser den ikke på nytt men blir med på diskusjon!

Jeg foreslår her for å få det i samme tråd:
- Veien av Cormac McCarthy
- Fluenes herre av William Golding
- Dødslekene av Collins

Nå har jeg lest ferdig. Forsåvidt godt skrevet og et spennende univers, men som Ajiniakra bemerker så får man aldri helt landa før man er videre til noe annet. Man forstår etterhvert at Ben må ha blitt en opprører, men det tar tid å finne ut det av seg selv. Det hoppa rett fra at det begynte å bli uroligheter og protester, til at Ben og de andre på dekk-nivå 104 hadde vært arbeidere der nede lenge. Vi får vel aldri helt vite hva Ben har gjort som fortjener å sendes ned dit? I alle fall oppdaga ikke jeg det.
Min mening er at denne historien hadde fortjent minst et par hundre sider til. Forfatteren vil ha med så mye, så mange år, på så få sider, at man føler at det hoppes over viktige deler av historien. Og hva med de andre personene i boka? Nei, her mangler det mye. Jeg antar at den voksne personen han ser i sofaen i leiligheten er Mia. Og jeg antar at han så datteren sin og ikke bare klær, i senga i leiligheten. Eller var Marianne den voksne personen der?
Jeg tror at jeg-personen som dukket opp innimellom er Mr W. Han skriver mye og har tilgang på skrivesaker. Han var jo en del sammen med Marianne, så hvorfor visste ikke han mer. Og hvorfor blir Ben fornærma for at Mr W ikke fortalte hvem han virkelig var før de kom opp i skipet? Han forsto jo sikkert at dette var en Marianne var en del sammen med? Veldig mange løse tråder i denne boka.

Bare jeg som tenkte at kapteinen ikke var menneske?

Hvis jeg skal gjette hva forfatteren ønsker å formidle, så er det at mennesker klarer å ødelegge for seg selv uansett hvor de er. Og at naturen vokser mest på egne premisser. Men vet ikke om jeg tolker riktig..
Min konklusjon: Historien i seg selv hadde potensial, men burde fått enda større plass (flere sider og/eller serie/trilogi). Og spørsmålene er for mange til at det oppleves som en bra avslutning.

Monika Steinholm skriver i alle bøkene sine omsorgsfullt, om de svake i samfunnet, det gjør hun også i denne kriminalromanen.

Det livet hun ble tvunget til å leve er hjerteskjærende, vi vet at kvinnesynet mange steder er helt på tryne, men det er først når en leser en historie som denne, at en skjønner hvor ekskluderende det kan føles å ikke ha en egen vilje.