Dette er en bok som krever sakte og kanskje også flere gangers lesning for at hele sammenhengen skal blir klar. Oppbygningen kan i første omgang virke forvirrende der den hopper fra det ene tidsperspektivet til det andre. Også uttrykksmåten kan oppleves noe vanskelig med original billedbruk og massevis av ”selvkomponerte” ord.
Dette virker så gammeldags! Hele språkføringa er da virkelig unaturlig tung og omstendelig. Var det slik vi uttrykket oss i 1972? Og hovedpersonens tanker og følelser der han vakler mellom to kvinner. Er det søtt eller komisk eller bare anakronistisk?
Eg les norsk og svensk krim - og ein dameroman skriven av ein mann.
Eg har tre bøker som blir lest parallellt denne helga, - den fyrste er den nyaste Svalbard-krimmen til Monica Kristensen, Ekspedisjonen. Eg har lest dei tidlegare bøkene hennar om sysselmannsbetjent Knut Fjeld - og likar dei godt. Lettleste og i eit uvant miljø i krimsamanheng.
Som lydbok har eg debutboka til svenske Joakim Zander; Svømmeren. Dette er ein velskriven og velkomponert agent-/spion-/thriller/spenningsroman med eit aktuelt bakteppe. Svært bra så langt!
Innimellom les eg litt i den boka som eg i denne samanhengen kallar "dameroman": Bok nummer to i Clifton-krøniken til Jeffrey Archer, Fedrenes synder. Ei OK underhaldnigsbok med mykje "drama".
Ynskjer alle som er innom denne spalten ei strålande lesehelg!
tuhamre som svar til Findus :
14:33, 10. februar 2015 Diskusjon: tuhamre om Elle melle av M.J. Arlidge av M.J. Arlidge
Helt enig når det gjelder grusomhetene. Det virker som om en del moderne krimforfattere strever for å overgå hverandre når det gjelder å skildre brutalitet. Slikt er lite troverdig. Det overgår i hvert fall virkeligheten.
Deler av boka fascinerte meg absolutt. Men jeg klarte ikke å holde begeistringen ved like hele tida. Den lange midtre delen, fra Shetland, likte jeg bare sånn måtelig. I det hele ble jeg ganske irritert over den skotske overklassedama og løgnene og krumspringene hennes.
En spennende og dagsaktuell bok som handler om en høyst skummel gjeng med brutale volds- og ransmenn. Vi møter også en politimann som involverer seg mer enn de fleste for å oppklare saken. Et annet problem som belyses her, er konflikten mellom ulike politietater som mer konkurrerer enn samarbeider.
Berit R som svar til gretemor :
11:14, 3. februar 2015* Diskusjon: Det beste du har lest /hørt i løpet av januar:
Ken Follett sine historiske romanar Stormenes tid bind 1 Sverdet og korset og bind 2 Katedralen vart høgdepunktet i januar for meg. Storslagne, omfattande og interessante bøker.
Andre bøker eg gjerne vil trekka fram er Edvard Hoem si fine forteljing om oldefaren, Slåttekar i himmelen, lydbok glimrande opplest av forfattaren, samt Stillheten, den avsluttande boka i Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe, også som lydbok og ein glimrande opplesar; Nils Ole Oftebro.
Månadens største nedtur for meg vart den mykje omtala og oppskrytte Stoner. Hovudpersonen var irriterande patetisk og historia fenga meg ikkje i det heile.
Underholdende og actionfylt, men likevel er det lett å gjennomskue hvordan det kommer til å gå. Det er ingen overraskelser her. Personene mangler dybde, det er lite liv over dem.
Originalt plott. Det er fart og driv over handlinga. Men Fy for en brutalitet, til tider rent usmakelig.
Eg kosar meg med tre forskjellige bøker i tre ulike format:
Livet de Luxe, den siste i Stockholm Noir-trilogien til Jens Lapidus - som papirbok.
Den fyrste boka i Clofton-krøniken til Jeffrey Archer; Bare tiden vil vise - som ebok
og i lydbokformat; gode gamle og salige Richard Herrmann som sjølv les Med en kniv om natten og andre mord.
Det er med andre ord ei knakande fin lesehelg.
God betring til deg, håpar du kjem deg såpass at du får lesa litt i helga, du òg :)
Sist sett
