Bokelskere.no

Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Mange romaner som er skrevet for ungdom passer veldig godt også for oss gamlisser. Så også denne. Monika Steinholm bruker et voksent språk, og holder romanen sin fri fra barnsligheter og lettvinte løsninger for å holde på interessen. Handlingen er i nåtid og følger en kronologisk sti uten tilbakeblikk.

I dag har bokelskere.no blitt flyttet over på nye og raskere servere.

Målingene vi har gjort har vist mellom 20% og 40% ytelsesøkning, og det betyr at sidene kommer opp raskere enn før.

Hoveddelen av handlingen foregår i Romsdalen. Sosialsjefen i kommunen blir funnet død på kontoret sitt. Han er ille tilredt. Ved siden av ligger en dobbelløpet hagle. Like etterpå blir også sosialsjefens bror, bonden Arne Tverrmoen, funnet død på gården sin i en enda verre tilstand. Gården Tverrmoen ligger isolert, høyt opp i bratt lende. En hjemmelagd taubane forbinder gården med bebyggelsen nedenunder. Arne Tverrmoen var enkemann og kjent som litt av en særing. Kona Selma hadde mistet livet noen år tidligere under en ulykke på taubanen. Noen (politiet hadde ikke klart å finne ut hvem) hadde spent en wire mellom en av bærebjelkene og et tre. Da Selmas kropp ble funnet, manglet hodet. Arne Tverrmoen ligger død i uthuset sitt blant alle hønene sine. Hodet hans er hogd av, ved siden av ligger øksa. Politiet hører lyder fra et lite rom under gulvet. Her finner de en vettskremt unggutt innesperret. Det er nevøen Aksel som en tid har holdt til på gården. Hans gale onkel har holdt ham innesperret i rommet under gulvet. Aksel har tidligere, sammen med sin mor Kristin og sin stefar, misjonæren Nathan Sander, tilbrakt mange år p Haiti. Under uklare omstendigheter ble stefaren Nathan drept, og da mor og sønn kom tilbake til Norge, var Kristin sterkt traumatisert og ble plassert på psykiatrisk klinikk. Hit kommer det nå to amerikanske mormon-misjonærer som ber om å få avlegge den helt apatiske kvinnen et besøk. Saken blir for stor for det lokale lensmannskontoret, og de ber om assistanse fra Kripos. Den oppblåste overbetjenten Fougner og den helt ferske politikvinnen Jenny Brox blir sendt oppover. De blir innlosjert på campingplassen og oppdager snart at den ganske så frekke eieren driver med ulovligheter. En tid er han en av de mistenkte i saken. Mistankens lys faller også på de to amerikanske misjonærene som i all hemmelighet avlegger gården Tverrmoen et besøk. Etter hvert kommer det fram at de er på jakt etter en gammel og svært kostbar bok, ”Den kostelige perle” som Kristin og Aksel må ha hatt med seg da de dro fra Haiti. Det er vanskelig å få noen opplysninger ut av Aksel. Han er plassert på sykehus og får tett psykolgoppfølging. På døren til uthuset der den drepte Arne Tverrmoen lå, er det med blod fra den døde streket opp en slags graffiti, Jenny får denne undersøkt av en ekspert, og det viser seg at den forestiller et woodoosymbol med muligens opphav i woodoodyrkelsen på Haiti. Det har lykkes politiet å sikre seg fingeravtrykk fra øksa som ble brukt til å ta livet av Arne Tverrmoen. Merkelig nok matcher disse med fingeravtrykkene til Nathan sander som altså lenge før skulle ha blitt drept på Haiti Mye tyder på at en del av svaret på gåtn må befinne seg på denne øya Politiet sender Jenny av gårde dit. Også misjonæren Mondale har et ærend påøya, så de to reiser sammen. Jenny finner fram til Sandrs grav. Hun kikker ned i kisten og ser at mannens hendr mangler. Dessuten får hun høre anklager om at Sander var en overgriper, noe som ikke stemmer med andre uttalelser. I mellomtiden foregår det mystiske overfall på både den yngste misjonæren og på en politimann da hver av dem drar opp til Tverrmoen for å foreta undersøkelser. Misjonæren blir så hardt skadd at han senere dør på sykehus. Så snart Jenny kommer tilbake fra reisen sin, blir hun gjennom en tekstmelding lokket opp på Tverrmoen. Her blir hun møtt av Aksel som helt forkvaklet av bibelord og woodooutsagn, har vært personen bak alle drapene. Da han vendte tilbake fra Haiti, hadde han med seg sin stefars avkappede hender. Med disse satte han fingeravtrykk på øksa. En siste kamp utspiller seg oppe i taubanen mellom Aksel og Jenny. Aksel blir selv rammen av fellen han hadde satt opp for den andre, og da politifolkene dukker opp, er det bare Jenny som er i live. Samtidig sitter Kristin på pleiehjemmet og klamrer seg tl boka ”Den kostelige perle”. Ingen har hjerte til å ta den fra henne..

Godt skrevet! Her ligger det mye humor i formuleringene. Korte kapitler som gjerne slutter på en overraskende. Spenningsfylt måte, noe som driver lesingen videre. Men selve handlingen virker veldig usannsynlig og overdreven.

Eg har sjekka boksamlinga di - og fann at me har mange felles bøker og tildels lik lesesmak (Nesser, Mankell, Kepler, Adler-Olsen, Staalesen, Follett, Grisham m.fl.) - så eg kan anbefala at du sjekkar ut forfattarskapet til:
Britt Karin Larsen, Helga Flatland, Tore Renberg, Vidar Sundstøl, Gert Nygårdshaug, Edvard Hoem. Alle desse har gitt meg mange gode leseopplevingar.

Boka handler om søskenparet Nella 15 år og den noe yngre Robert. Faren deres er i fengsel og moren som er alkoholiker, tilbringer mesteparten av dagen i sengen. Ungene må klare seg selv, dvs. det er Nella som passer på at lillebroren får seg mat, kommer seg på skolen, og det er hun som reparerer brillene hans hver gang de går i stykker. Robert har omfattende lese- og skrivevansker, og på skolen går han i en spesialklasse. Han har et puslete utseende og vesen og er offer for en utstrakt mobbing. De største plageåndene er gutter i Nellas klasse, framfor alt Gerard som er en ordentlig psykopat. En dag kommer Nella over Gerard og kompisene hans. I en bærepose holder de en kattunge fanget. Den er overdynget med bensin, og så setter de fyr på den. Episoden kommer noen lærere for øret, og guttene er ikke sene med å beskylde Nella for å ha sladret. Noe hun slett ikke har gjort, men likevel gjennom dette har de fått et slags tak på henne. Den det går ut over er først og fremst Robert, Nellas svake punkt. Nella prøver å forhandle. For at de skal la lillebroren være i fred, tilbyr hun dem penger, 1500 kroner. For å skaffe pengene til veie å hun sammen med broren ut på en naskerunde i butikkene. Blant annet stjeler Nella en bærbar kassettspiller fra et utstillingsvindu, men da Gerard senere får tilbud om den, virker han lite interessert, han bare øker presset på Nella.
Også på hjemmefronten skjer det noe. Faren løslates fra fengselet. Han kommer hjem i følge med en kompis og forlanger å få legge beslag på Nellas rom, det eneste lille fristedet hun har. Faren og kameratene har forretninger på gang. Det viser seg snart at det dreier seg om smuglervarer, bl.a, sigaretter. Nella har to gode venner. Den ene er en krøpling som kalles ”professoren”. Han har en leilighet fylt opp med bøker. Den andre er skolekameraten Tommy. Han har to eldre brødre som er fiskere og ganske fryktinngytende, etter Nellas og Tommys mening. I det siste har Tommy vært mye borte fra skolen. Når Nella kontakter ham, virker han både redd og hemmelighetsfull. Hun snuser litt rundt og oppdager at han tilbringer mye tid i sjøboden der han vokter på et eller annet for brødrene sine. Da Nella endelig får se hva det er, blir hun mektig overrasket. Lenket fast i en kasse ligger et stort beist, et merkelig sjøuhyre. Tommy kan fortelle at denne skapningen havnet i brødrenes garn da de fisket utenfor en dansk øy i Østersjøen, et farvann de egentlig ikke hadde adgang til. Skapningen viste seg å være både sterk og truende, og da de ikke klarte å få den tilbake i sjøen, gjemte de den inne i sjøboden. Her blir den holdt som en hemmelig fange. Siden de har andre ”svin på skogen”, tør de ikke å gå til politiet og melde fra. Skapningen åpner øyne og ser på Nella. Hun blir grepet av blikket som later til å ville tale til henne. Sjøuhyret har store sår på kroppen som resultat av den brutale behandlingen Tommys brødre har gitt den. Også Nella tier om det hun har sett. Men en natt sniker hun seg tilbake til sjøboden. Her snakker hun mildt med skapningen, stryker den ømt og forsøker å pleie sårene dens. En spesiell kontakt oppstår mellom de to. Når andre nærmer seg, reagerer den med voldsomhet. Slik går det med Tommys storebror som havner sterkt forslått på sykehus. Nella og Tommy oppdager også at sjøboden er lagringsplass for smuglervarer, og snart dukker også faren hennes opp der. Nella og Tommy overhører en samtale mellom skurkene der det hintes til at også noen skoleunger er med i virksomheten deres. Samtidig skjønner de at de må gjøre noe for å berge sjøskapningen fra mennenes brutalitet. I nærheten er det en gammel jordkjeller som Tommy har oppdaget. Den er fylt med vann. Dette må bli skapningens foreløpige skjulested. De klipper opp lenker og klarer med stort strev å få bykset den hardt sårede havmannen på plass. Her kan han leve i sitt rette element og forhåpentligvis komme til krefter igjen. De dekker til inngangen med jord og gress. Nå kan ingen se den. Det vekker stort oppstyr blant skurkene da de oppdager at skapningen har forsvunnet. Hvordan kan det ha gått til? Faren til Nella og Robert er redd og forsvinner fra byen. Omtrent samtidig gir også moren deres opp. Hun drar sin vei innstilt på å overlate ungene til barnevernet. Gerard er utvist fra skolen, men da han likevel viser seg der, kommer det til basketak mellom ham og skolens vaktmester. Den arme mannen blir slått og sparket nesten i hjel av Gerard som på sin side er for ung til at politiet kan sette ham i fengsel. Foreløpig lever Nella og Robert alene i huset, uten å åpne hver gang folk fra barnevernet kommer på døren. Så en dag er Robert borte. Nella leter og leter fortvilet. Til slutt finner hun ham ved sjøboden, tatt til fange av Gerard og kompisene. De har helt bensin over gutten og truer med å sette fyr på ham hvis ikke Nella forteller hvor havmannen er. Nella har intet valg. Hun må ofre skapningen for å redde livet til broren. Gerard kryper inn i jordkjelleren med en bensinkanne og fyrtøy, fast bestemt på å ta livet av havmannen. Men denne klarer med et kraftig slag med halefinnen å få utløst et stort jordras. Da de senere graves fram, er det lite igjen av de to. Barnevernet tar hånd om Nella og Robert. De kommer til hver sin familie og får det ikke så verst. Men savnet etter den andre er stort. Myndighetene hemmeligholder den andres adresse, og de vet ikke når eller om de får se hverandre igjen.

Vel - det er ikkje sikkert du går glipp av så mykje... Eg las denne boka - etter mange sterke anbefalingar - og vart kjempeskuffa.
'Svøm med dem som drukner' har trege skildringar, karakterar utan truverdigheit og ei handling som ikkje heng skikkeleg saman. Fjorårets nest mest oppskrytte bok, etter mi meining.

I går morges rullet jeg ut en stor databaseendring for å tilpasse oss en arkitekturendring i Django som er rammeverket bokelskere.no kjører på. Jeg oppgraderte også flere programmer vi bruker.

Dette ser ut til å ha gått fint, utenom menyknappene som viser antall stjerner, svar på dine meldinger og ny internpost.

Disse oppdateres tilsynelatende ikke skikkelig før man har logget ut og inn igjen.

Som sagt: du treng ikkje bruka desse teikna.

Det er synd å si det, men jeg begynte faktisk å le et stykke uti boka, høyst ufrivillig. Dette ble bare så alt for teit. "Lukk øynene" fikk meg faktisk til å tenke på "The Blair Witch project". Ikke fordi historiene likner hverandre, men fordi de er like tåpelige...

Alt Gr +8 [ og Alt Gr +9 ], men ein treng egentleg ikkje å bruka desse teikna. Marker berre teksten som det skal lenkast til - klikk deretter på teiknet heilt til høgre i verktøylinja (globusen) og lim inn lenka i den nye boksen som då kjem opp.

(Red: Eg ser no at Anette forklarer det same, på ein annan måte, litt lenger nede i tråden)

Denne månaden var det Slik treet faller av Britt Karin Larsen som var den beste leseopplevinga, utan tvil. Bok nummer seks i Finnskogserien er spennande og underhaldande, gripande og lærerik.

Romanen er kort men intensiv, og ekstremt handlingsmettet. Teksten er satt opp, nær sagt som et dikt, og selv om det ikke er på rim, så flyter det veldig fint. Her er ingen klisjèaktige utbroderinger, men betraktninger formidlet på en usminket og ærlig måte. Det er ikke lystig lesning dette her, men med et håp på slutten som gjør den mer vemodig enn trist.

Lillehamringen Erling Storrusten er Espen i denne boken. På samme måte har familien og kjæresten hans også fått en plass i romanen, som gir et levende bilde av hvordan det var å være ung på landsbygda i Norge da krigen brøt ut. Romanen starter i 1940 og med tydelige kapitler og godt merkede overganger er det lett å følge handlingen.

Hun belyser også de store spørsmålene om tilhørighet og røtter, og viser gjennom sine egne opplevelser hvor viktig forutsigbarhet og omsorg er for et barn når det vokser opp. Den andre siden er absolutt en historie jeg vil anbefale deg å bruke tid på.

I denne romanen kommer vi tett på menneskene. Følelsene deres og sinnstilstanden deres kommer tydelig frem, uten at det blir påtrengende eller pinlig for leseren. Romanen viste god innsikt i menneskesinnet og engasjerte meg. Jeg hadde problemer med å prioritere andre ting mens jeg leste, og det er alltid et godt tegn. De mange sprangene i tid var lett å følge med på, selv om de ikke var merket på noe vis..

En overraskende fin bok, om en fin fyr fra 1500-tallet. Anbefales!!

Boka gir oss et nærbilde av mennesker i en kultur som er ganske fremmed for de fleste her i landet. Handlingen foregår hovedsakelig på Giza-platået i Kairo. Her ligger det lille familiedrevne hotellet ”Tree of Life”. Eieren er Mo(stafa) og kona Fatime. De to sønnene deres, Ahmed og Sayeed, har flyttet hjemmefra og studerer ved universitetet. Dattera Hoda (18 år) bor fremdeles hjemme. I tillegg til å drive hotellet pluss en butikk er Mo også guide for overnattingsgjestene sine. Faren mener at det er på tide å finne en mann til Hoda. Han kjenner til en familie som har en sønn, riktignok litt yngre enn Hoda. Da Hoda får møte denne sønnen, Nadi, reagerer hun nærmest med avsky. Den eneste gutten hun er fortrolig med, er barndomsvennen Hassam. Men han kommer fra en svært fattig familie, og etter at de er kommet i ungdomsalderen, tillater ikke faren at hun omgås mer med Hassam. Så kommer to unge kvinner for å jobbe på hotellet. Det er Sabrin og Mahrousa. De er langt mer utspjåket og verdensvant enn Hoda. De presenterer seg som ”søstre”, men etter hvert kommer det fram at det er heller et lesbisk forhold mellom de to. Under et av familiebesøkene blir Hoda alene med Nadi oppe på taket. Han gjør tilnærmelser til henne. Forskrekket rygger Hoda unna. I siste øyeblikk blir hun reddet av Sabrin som kommer til. Dermed er det slutt på kontakten med Nadi og familien hans. Hoda og moren puster lettet ut, men samtidig er familien redd for at ryktene om avslaget har gjort Hoda mindre attraktiv på ekteskapsmarkedet. Men så dukker en ny mann opp, enkemannen Alaa. Han er en av farens venner og mye eldre enn Hoda. Hun finner ham straks sympatisk. Han er rolig og virker vennlig innstilt mot alle, men hun føler seg ikke særlig tiltrukket av ham. Likevel forstår hun at dette kanskje er sise sjanse. Å bli gående ugift er kanskje kvinnens verste skjebne. Det nære forholdet mellom de to tjenestejentene, Sabrin og Mahrousa, ser ut til å sprekke. Om natten kommer Sabrin inn på rommet til Hoda og ber om å få sove hos henne. Hoda får etter hvert sterke, varme følelser for den unge kvinnen. De jobber ofte sammen med å sette hotellrom i stand, og dette arbeidet blir med ett langt mer lystbetont for Hoda. Samtidig begynner Mahrousa å bli mer sammen med Mo. Han tar henne med når han er ute og guider turistene, og en dag kunngjør han at han vil ta Mahrousa til kone nr. 2. Fatime føler seg sveket. Ektemannen hadde en gang lovet henne at dette aldri skulle skje. De andre i familien vender seg også vekk fra faren. Dette gjelder særlig de to sønnene som nå kommer hjem fra universitetet for å slutte seg til de stadig mer voksende opptøyene som raser i Kairo sentrum og har som krav at presidenten må gå av. I familien er det hissige diskusjoner mellom far og sønner der faren forsvarer president Mubarak. Opptøyene fører til at situasjonen i landet blir mer farefull, også for turistene. Dette går sterkt ut over hotelldriften. Hoda får streng beskjed om å holde seg borte fra stedene der protestene foregår. Barndomsvenninnen hennes Mariam blir med Ahmed og Sayeed. Hun forsvinner i mengden, og trass i iherdig leting kommer hun ikke til rette igjen. Hoda er fortvilet, og en kveld spiser hun mange av de pillene som Mariam tidligere har gitt henne. Det er så vidt hun kommer fra det med livet i behold. Tiden for bryllupet nærmer seg. Den kommende ektemannen Alaa har foreslått at hvis hun vil, kan Hoda få beholde Sabrin som tjenestejente. Hoda er lettet og glad, men innser at heretter vil hun måtte leve to liv, et åpent og et skjult.

Mye av handlinga er lagt til gaustad sykehus. 25 år før den egentlige handlinga starter, ble en tolv år gammel jente, Maike, funnet død i sykehusets kjeller. Hun var datter av en av de tungt belastede pasientene,Werner Hagg. Sammen med de to brødrene sine, Jan og Piet var hun ofte på besøk på sykehuset. Der lekte hun med de jevnaldrende jentene, Aud (datter av pasientene Jan Johnsen) og Emmy (datter av psykiateren Carl hammer). Maikes død blir avskrevet som en ulykke. Man formodet at hun hadde falt ned fra en gardintrapp. Aud som nå, 25 år seinere, er journalist i Osloavisen, vil publisere en artikkel om Maikes død. Hun mener at det var et drap, og nå er det like før foreldelsesfristen for dette drapet vil gå ut. Aud har allerede henvendt seg til flere blant personalet fra den gang, som presten Norma Winter, kontordamen Berit Adamsen og assistentlegen Ole Porat. Nå har hun invitert sin gamle venninne, psykiaterdatteren Emmy på kafé for å snakke om saken. Men Emmy orker ikke å høre på det Aud har å si, og hun forlater etter kort tid den andre. Vel hjemme igjen ringer Aud til faren sin og forteller om dagboka fra den tid som hun har gjemt under noen gulvplanker. Hun ber faren lese det hun har skrevet. Like etterpå ringer det på døra. Utenfor står en person med djevelmaske for ansiktet, egenlig ikke så rart siden det er Halloween den kvelden.. Neste dag blir Aud funnet død, med avskåret hals, i leiligheten sin. Politiet får mye å sette seg inn i og mange å oppsøke, før de klarer å skaffe seg et overblikk over det som har skjedd. Flere av de aktuelle personene er det også vanskelig å få tak i. I mellomtiden har Auds far, John Johnsen, tatt saken i egne hender. Han har klart for seg hvem som er opphavet til tragediene. Istedenfor å utføre hevnen selv skaffer han seg en leiemorder, en litauer ved navn Vanja, som sårt trenger penger for å skape et bedre liv i hjemlandet. Men Vanja bommer på første forsøk. Ikke før på slutten da politiet er i ferd med å rulle opp hele saken, lykkes det ham å treffe og drepe den John Johnsen har utpekt. Han finner så pengene, slik det er avtalt, og forsvinner med dem. I sentrum for etterforskningen står Cato Isaksen. Han har etter en krangel forlatt kona si, Bente, og bor nå på hybel der han mistrives. Cato har et svært ambivalent forhold til politikvinnen Marion Dahle. Han føler seg samtidig både swterkt tiltrukket og sterkt frastøtt av henne. For tiden jobber Marion i en annen avdeling, men denne saken fører henne tilbake til Catos team. Marions oppgave blir først og fremst å sørge for Emmy Hammers sikkerhet. Denne har forklart for politiet at en person var på døra hennes og ville inn samme kveld som Aud ble drept. Fotspor rundt huset bekrefter dette. Emmy bor på foreldrenes eiendom i et lite portnerhus, ikke så langt fra Gaustad sykehus. Hun er kunstmaler, ikke særlig vellykket eller produktiv. For å beskytte henne tar Marion henne med til en hemmelig leilighet som politiet disponerer. Marion er bevæpnet med en pistol, noe hun egentlig ikke skulle ha, men Marion bryr seg lite om forskrifter. Så kommer beskjeden fra Cato om at de kan ”slappe av” på beskyttelsen. Emmy har nylig hatt kontakt med Jag Hagg. Sammen med kona si driver han et begravelsesbyrå. Han har uttrykt ønske om å få kjøpe et av Emmys malerier. Emmy vil nå dra til begravelsesbyrået og avlevere bildet. Marion følger med. Ingen er til stede , men så dukker plutselig Piet Hagg opp. Han er en av de mistenkte som politiet forgjeves har søkt etter. Marion og Emmy gjemmer seg i et lite kott innenfor bårerommet. De blir ikke oppdaget, men i et ubevoktet øyeblikk klarer Emmy å ta pistolen fra politikvinnen. Nå er rollene byttet om. Overbevist om eget overtak legger Emmy ut om hvordan hun drepte Aud og hvordan hun senere har lurt politiet. Motivet hennes var å verne om sin egen far og om sønnen sin, Philip. Lenge har politiet stilt spørsmål om en av mennene i saken kan ha vært Philips far. DNA-prøver er i ferd med å granskes. Så viser det seg at det er Carl hammer selv som er den skyldige. Tidligere la den anerkjente psykiateren seg etter småjentene. Det var i en slik setting han så seg nødsaget til å drepe Maike, og det var han som satte barn på sin egen datter. For å slippe unna avsløringen lobotomerte han også kona si (lenge etter at slike inngrep var blitt forbudt). På sykehusområdet står et gammelt fyrhus. Hit tar Emmy den bastede og bunnede Marion. Her vil hun brenne opp politikvinnen. Imens leter politiet, med Cato i spissen, febrilsk etter de to. Langsomt har hele sannheten gått opp for Cato Isaksen. Emmy plasserer Marion oppe i en såkalt ”brudekiste”. Denne skyver hun inn i den brennende ovnen. I samme øyeblikk klarer politiet å komme seg inn i fyrhuset. I siste stund blir Marion reddet ut av den brennende kisten. Hun er sterkt forbrent. Vil hun komme seg etter dette? Vil Cato nå vende tilbake til kona Beate?

Julie er 20 år. Hun er alenemor til treåringen Ludovic (Lou-Lou). Ulie sitter i kassa i et supermarked, en jobb hun egentlig har lite til overs for. Men hun trenger så sårt pengene. Hele tiden strever hun for å få lønna til å strekkene til. Blir det noe galt med bilen, vil hun ikke klare husleien osv. Julie får ingen hjelp fra foreldrene. Faren hennes er en ortodoks religiøs. Da datteren ved et feiltrinn ble gravid,, formelig kastet han henne ur av huset. Nå er Ludovic den eneste store gleden i livet hennes. Han er en fornuftig, veloppdragen, men litt engstelig gutt. Når moren er på jobb, er han hos dagmamma. Denne dagen er han ekstra glad fordi nå skal moren ha ferie, og da kan han få være sammen med henne hele dagen i hele tre uker. Derimot er Julie ekstra ulykkelig og sint denne dagen. Sjefen på supermarkedet pleier å trakassere kassadamene. Nå har det gått ut over Julie.Femti euro er borte fra kassa hennes. Julie vet at en av kollegene tok dem mens hun selv sto med ryggen til, men Julie vil ikke sladre.Nåvil sjefen kreve at Julie betaler mangelen tilbake. Den eneste måten å unngå dette på er å møte opp på kontoret hans der han pleier å forgripe seg på damene. Av denne grunn feller Julie en tåre mens hun sitter i kassa. Den som ser det, er den middelaldrende mannen Paul. Han synes den unge damen virker rørende. Den svært velstående mannen er for første gang i sitt liv kunde i et supermarked. Et tredveårig ekteskap er nettopp slutt i og med at kona har forlatt ham. I og for seg beklager ikke Paul dette fordi ekteskapet var kaldt og dødt. Som nybegynner ghør Paul noen småfeil som resulterer i at det oppstår en samtale mellom ham og den unge vakre kassadamen- Det er like før lunsjtd og ved en skjebnens innskytelse inviterer Paul Julie til å spise med ham. Julie er full av motforestillinger, men konkluderer med at det kan vel ikke være så farlig for en gangs skyld. Selv mistrives hun i supermarkedets kantine. Også for Paul står ferien for døren. Han har et hus like ved havet i Bretagne. Han skal tilbringe noen uker der sammen med sønnen sin Jerôme. I løpet av lunsjen inviterer han Julie til å bli med. Julie vet ikke hva hun skal si. Paul forsikrer at han ikke krever noe til gjengjeld. Julie ber om betenkningstid og drøfter saken med bestevenninnen, Manon. Manon sier: ”Grip sjansen”. Julie tenker på hvor fint det vil bli for Lou-Lou å få oppleve havet. Ellers har de aldri råd til å reise bort på ferie. Jerôme, sønnen til Paul, er lege. For tiden føler han seg utbrent og full av ulyst. Kort tid i forveien har han mistet kona si i selvmord. Hun hadde lenge vært plaget med dyp depresjon, og Jerôme anklager seg selv fordi han ikke har gjort mer for henne, vært mer oppmerksom. Som landsbylege må han skaffe seg vikar nå som han skal være borte. Det er dn unge legen Caroline. I Jerômes fravær skal hun bo i huset hans der også legekontoret ligger. Caroline viser seg å være en nokså engstelig ung kvinne med ikke altfor stor selvtillit. Hun forlanger å få ringe til Jerôme hver gang et eller annet problem oppstår. Det er Paul som er sjåfør i bilen fra Alsace til Bretagne. Jerôme blir overrasket, nærmest sjokkert, da faren stopper for å plukke opp de inviterte. Han finner Julie altfor ung og vulgær. Hva vil faren med en slik jentunge? Julie kommer med sønnen fastspent i et barnesete som neppe lenger er tillatt. Men dette var alt Julie har hatt råd til. På veien insisterer Paul å få kjøpe et nytt barnesete til gutten og han krever å få betale det det koster. Julie er redd for for mye nærhet. Det skal ta lang tid før hun slutter å være dis med den eldre mannen. Ellers kan Julie4 slippe ut av seg ord og uttrykk som særlig Jerôme opplever som udannet. Iden første tiden holder han seg mest for seg selv, noe faren sterkt beklager fordi sønnen trenger virkelig å muntres opp. Den førstye som klarer å trenge gjennom skallet hans, er den lille Ludovic. Stilt overfor hans barnslige form for logikk kan ikke Jerôme annet enn å smile. Etter mange timers kjøring kommer de fram til huset i solnedgangen. Det er så vakkert at det er til å miste pusten av. Omtrent daglig får Jerôme telefonoppringinger fra en usikker Caroline. Han erter henne for det han sekv anser som bagateller. Men Caroline er engstelig for ikke å gjøre tingene bra nok. Det skal vise seg at hun takler pasientene på en god måte. Så oppstår et høyst alvorlig tilfelle. Det gjelder en fødsel der sjansene for at det skal gå galt er overhengende store Også Jerôme er engstelig hele tiden mens det pågår. Likevel klarer Caroline å beholde kontrollen, og utfallet blir det beste. Jerôme er imponert over vikaren sin. Paul liker å leke med den lille gutten, og etter hvert blir også Jerôme trukket med ileken. Det skal ta lang tid før Jerôme endelig klarer å få utløp for tårene som sorgen over den døde kona, har lammet. Da dette endelig skjer, er det etter å ha blitt utmanøvrert av Julie. Begge to er ivrige joggere. Innbilsk som han er, er Jerôme overbevist om at han skal slå Julie i kappløpet bortover stranden, men i virkeligheten er det det motsatte som skjer. Nå er det Julie som trøster Jerôme, akkurat som hun er vant til å trøste sønnen sin. Etter hvert blir forholdet mellom de to langt bedre. JerOme inviterer Julie ut på en båttur på havet. Om kvelden da stjernene kommer opp, legger de seg på madrassen i bunnen av båten, og Jerôme forteller entusiastisk om alle stjerne bildene. For Julie er denne stunden magisk. Men ferien må ta slutt, og de sitter på nytt i bilen tilbake mot Alsace. Julie er fylt av takknemlighet, og Paul er på sin side overbevist om at han gjorde det rette da han inviterte med seg den unge moren og barnet. Men så skjer det at en bil kommer mot dem på feil side av veien. Paul prøver så godt han kan å styre unna, men forgjeves. Den andre bilen treffer dem med stor hastighet i den ene siden. Senere skal det vise seg at føreren av den andre bilen, som selv mistet livet i sammenstøtet, kjørte med promille. Julie våkner opp på sykehuset med Paul sittende ved sengen hennes. Han forteller at Jerôme er blitt hardt, men ikke livstruende skadd. Han spm satt ”på feil side”, har pådratt seg mange brudd og kan vente eg et lengre sykehusopphold. Men aller verst har ulykken gått ut over lille Ludovic. For øyeblikket ligger han på operasjonsbordet. Det tar tid før legene kan informere moren om tilstanden hans. Ludovic er bevisstløs, og ingen kan svare på hvor lenge det kan vare før han våkner opp. Gutten har store skader i ryggmargen, om han noensinne vil kunne bevege beina, er usikkert, det samme gjelder for de store skadene han har pådratt seg i hjernen. Julie kan ikke annet enn å forsøke å være optimistisk. Daglig er hun på ykehuset og holder sønnen sin i hånden. Hun tenker at hun må være der når han våkner opp, ellers vil han bli redd. Men så er ferien slutt og hun må begynne å jobbe igjen. Siden Jerômes hus ligger nærmere både sykehuset og jobben hennes enn hennes eget, inviterer Caroline henne til å bo midlertidig i legehuset. Julie er takknemlig. Det er tungt å være alene i den gamle leiligheten uten Ludovic. Paul som ikke kan annet enn å føle seg ansvarlig for ulykken, tilbringer også mye tid på sykehuset ved sengene til Ludovic og Jerôme. Den sistnevnte kommer seg etter hvert, men tilstanden til Ludovic forblir uforandret. En annen som ofte kommer på besøk på sykehuset, er Manon, Julies bestevenninne. Hun er også en god støtte i denne vanskelige tiden. En dag møtes Manon og Paul i heisen. Heisen stopper mellom to etasjer, og de to får anledning til å bli bedre kjent. Manon viser seg å være akkurat den type kvinne som Paul har ønsket seg. Hun minner om hans første kone, Jerômes mor, som døde av kreft i ung alder. Etter hvert begynner de to å møtes også i mer private sammenhenger. Jerôme slipper ut av sykehuset i rullestolen. Det kan ta lang tid før han kan bli i stand til å gå igjen. Heldigvis har Caroline muligheter for å forbli i jobben. De lager en arbeidsfordeling seg i mellom. Jerôme operer i bakgrunnen med sin ekspertise, mens Caroline har den daglige kontakten med pasientene. Etter hvert utvikler også forholdet mem i mellom seg til å bli mer enn kollegialt. En ny person dukker opp på sykehuset ved Ludovics seng. Det er fysioterapeuten Romain. Han masserer og beveger beina til den lille gutten. Julie fascineres av måten han arbeider på. Etter hvert begynner hun å se fram til møtene med Romain ved sønnens sykeseng. Også fysioterapeuten gripes av måten Julie er overfor sønnen. Da han ber henne skrive litt og fortelle om Ludovic, blir han slått av hennes beretning. Romain som pleier å ha en god kontakt med alle pasientene sine, føler seg etter hvert ekstra interessert i den vesle gutten og moren hans. Så skjer det en dag at Ludovics lille hånd begynner å bevege seg der den ligger inne i hånden til Julie. Han glipper med øyne og sier. ”La meg få dra”. Så begynner alle de tilkoblede apparatene å pipe. Leger og sykepleiere kommer styrtende til, og Julie blir sendt ut på gangen. Heldigvis er også Romain der og kan trøste henne. Da Julie endelig får slippe inn på rommet igjen, er sengen blodflekket og bærer tydelig preg av kampen som den lille gutten har vært igjennom. På nytt ligger han i koma. I Dagene som kommer, rammes han flere Ganger av harde krapeanfall. Julie ser og forstår hvor vondt han må ha det. Hun husker de ordene han sa og innser at det eneste riktige må være å la ham få slippe videre pinsler. Hun ber legene kople fra alle instrumenter slik at han kan få dø i fred. Paul er der hele tiden og støtter henne. Han insisterer på å få betALE FOR BEGRAVELSEN. Julie kan ikke annet enn å si ja. Hun vil jo at avskjeden skal bli så minneverdig som mulig. Men Paul gir seg ikke med det. I all hemmelighet forsøker han å finne en ny leilighet til Julie, og da hun ber ham hjelpe henne med et lån slik at hun kan få kjøpt et piano (hun har lenge ønsket å lære å spille), er det ikke nei i hans munn. Men i tiden som følger, er det Romain som blir aller viktigst for henne. Fysioterapeuten er selv aleneforelder etter ar kona forlot ham. Nå inviterer han Julie med på ukentlige fjellturer. Det er så mange vakre steder og landskap han vil vise henne. Turene bringer dem nærmere og nærmere hverandre. En dag overraskes de av et kraftig uvær mens de er langt oppe i fjellet. Situasjonen blir kritisk. Det er så vidt de klarer å berge livet i en hule inne i fjellet. Etter denne turen blir Romain med hjem til Julie, og de ender som kjærestepar. Tiden går. Av de seks personene er det nå blitt tre par som lever lykkelig sammen. Julie har for lengst sluttet å jobbe som kassadame og har begynt å studere. Hun imponerer med gode eksamener. Det er ferietid, og de tre parene tilbringer den i Bretagne. Alle de tre kvinnene er gravide og kommer til å føde på omtrent samme tid.