Bokelskere.no

Dette er en fortelling som går fra det store til det helt lille. På en bakgrunn av de store verdensbegivenhetene gjennom dette tiåret og de litt mindre hendelsene i Norge (og da særlig i Oslo) forteller forfatteren om sitt liv fra han var sju til han ble sytten år. Det er en bok stappet med informasjoner der det rent historiske opptar minst like mye plass som det rent personlige. I mine øyne virker dette litt kunstig i en erindringsbok. Man ser for seg at her har forfatteren sittet med bunkevis av gamle aviser foran seg og plukket ut relevant stoff, for det er umulig at en guttunge skal ha oppfattet og ikke minst huske alle disse detaljene.

I dag vet vi at Ketil Bjørnstad er minst like stor som pianist som han er som skjønnlitterær forfatter. Derfor er det litt rart at det tok så lang tid før musikkgenet manifesterte seg. Det er først langt ut i boka at vi hører om spilleundervisning. Familien har de i utgangspunket litt trangt økonomisk. Faren er ingeniør og redaktør av et fagtidsskrift. Moren har mange jobber, bl.a. som sufflør i Operaen og som ekspeditrise i en bokhandel. I starten bor de på Røa, og der har de verken råd til TV eller til kjøleskap. Tiåret blir for dem en reise i stigende velstand. De flytter to ganger, og husene blir større og større. Ketil har en eldre bror, Tormod, som han beundrer stort. Faren er politisk engasjert på venstresiden. Han overfører sin politiske interesse til den yngste sønnen. Artig er det å lese hvordan lille Ketil står på trikkeholdeplassen sammen med en jevnaldrende kamerat intenst opptatt med å diskutere verdenspolitikk.

Som liten framstår han som uvanlig engstelig. Han er redd for at det skal skje noe med foreldrene, at de skal gå fra hverandre. Derfor er han svært på vakt overfor enhver tendens til krangel i hjemmet. Han går på Steinerskolen, noe som ser ut til å passe for ham. Her lærer de under stor frihet, barna kan selv utforme sitt eget læringsstoff. Men da han senere kommer i den offentlige skolen, blir overgangen svært mislykket.

I hjemmet er det klassisk musikk som dyrkes. Men Ketil kjenner også en dragning mot tidens popmusikk noe som er tabu hos de andre i familien. Han har en kvinnelig spillelærer som han setter svært høyt. Hun gir ham all den friheten han så sårt trenger. Gutten har en tendens til å sverme for de litt eldre kvinnene. Liv Glaser trekkes flere ganger fram som en han har falt fullstendig for. Som noe eldre blir han helt opphengt i franske filmer. Heldig for ham at han ser eldre ut enn egen alder. Derfor kommer han som 14-åring uten problemer inn på voksenkino.

Etter hvert blir det mange spillekonkurranser å være med på og mange priser å vinne. Nå bruker han all sin tid til å sitte ved pianoet å øve. Han blir tatt ut av skolen og skal lese pensum som privatist, noe det går heller svært dårlig med.

Litt påfallende er måten Bjørnstad omtaler seg selv på i boka. I enkelte avsnitt bruker han pronomenet ”jeg” for så plutselig i neste avsnitt å gå over til ”han”. Hvorfor det har jeg ikke klart å finne noe svar på.

Noe av det om slår meg mest ved denne boka, er at de to ektefellene er diametralt motsatte i sine tanker om kjærlighet. Mannen (Jon) har som du sier seksuelle fantasier og masochistiske ønsker. For kona (Timmy) er kjærlighet noe mer sjelelig og psykisk. Det tar lang tid (og mange felles turer) før hun og den andre mannen (Harald) nærmer seg hverandre fysisk. Da har hun allerede tenkt svært lenge på ham, så lenge at det kanskje ikke er noen vei tilbake. I mine øyne er begge ektefellene (på hver sin måte) ekstremt egoistiske. De vil det optimale og tror sikkert at de er ærlige og "kultiverte". Jeg kan ikke skjønne annet enn at barna her må bli både forvirret og skadelidende over det som skjer. For dem må det være vanskelig å forstå bruddet i en tilsynelatende velfungerende og harmonisk familie.

Dette skal være en morsom bok. Kanskje er den det. Personlig føler jeg meg ikke helt på bølgelengde. Det hele blir ”for amerikansk”. Jeg opplever boka omtrent som en amerikansk komediefilm på TV der stressede personer vimser oppskjørtet fram og tilbake og slenger ut replikker som visstnok skal være morsomme, alt mens en lattermaskin skratter i bakgrunnen.
Hovedpersonen i boka er den middelaldrende kvinnen Bernadette og datteren hennes Bee som er 15 år. Elgin Branch er faren i familien. De bor i Seattle. Tidligere bodde foreldrene i Los Angeles. Da var Bernadette en høyt anerkjent arkitekt. Hun hadde ideer som lå forut for sin tid. Hun ville ”bygge grønt” før dette kom på moten. Bernadette sto bak ”Tjuekilometerhuset” der alle materialene måtte finnes innenfor en radius på 20 kilometer. For dette mottok hun en svært høythengende pris. Men en hissig nabokrangel fordrev Bernadette og mannen fra California. I Seattle har Egin gjort karriere hos Microsoft der han er blitt sjefsinovatør. Etter flere mislykkete svangerskap får paret datteren Bee. Hun er født med en hjertefeil og må tilbringe store deler av tidlig barndom på sykehus. Nå er Bee blitt 15 år. Hun har kommet hjem fra skolen med et vitnemål med toppkarakterer i absolutt alt. Som belønning lover foreldrene å oppfylle hennes største ønske, en familietur til Antarktis. Den høyt intelligente jenta skal etterpå begynne på en prestisjefylt kostskole, ”Choate”.
I Seattle har familien kjøpt et falleferdig hus (egentlig en nedlagt pikeskole). Hagen som skråner ned mot nabotomten er full av bjørnebærplanter Bernadette gjør svært lite for tiden. Hun har skaffet seg en virtuell assistent, en dame i India, Manjula Kapoor. Hver gang Bernadette skal få utført noe, sender hun bare en mail til vedkommende. I nabohuset bor kvinnen Audry Griffin. Forholdet mellom henne og Bernadette er allerede svært kjølig. Fru Griffin skal holde et hageselskap og trenger å få fjernet sjenerende bjørnebærplanter som har spredt seg fra nabotomten. En innleid gartner sier at Bernadette må først fjerne sine planter. Hun sørger for å få det gjort og setter samtidig opp et kjempestort skilt med meldingen:”Privat eiendom. Adgang forbudt”. Men så skjer at under hageselskapet raser hele skråningen ned og raserer huset til familien Griffin. Benadettes omdømme er i sterkt fall.
Bernadette gruer seg til Antarktis-cruiset. Hun har hørt om sterkt urolig sjø over Drakestredet og går på apoteket for å skaffe seg sterke medisiner mot sjøsyke. Sovende på en benk blir hun her observert av Elgin som begynner å bli svært bekymret for kona. Elgin jobber med et prosjekt, kalt Samantha 2 som vil automatisere alle gjøremål. Som assistent har han fått kvinnen Soo Lin. Hun egler seg hele tiden innpå ham. Da Elgin får høre om hendelsene med bjørnebærbuskene, blir engstelsen for kona enda større. Han henvender seg til en psykiater for å høre om det er mulig å få Bernadette innlagt. Så mottar han et brev fra FBI. Det viser seg at Bernadette er blitt lurt trill rundt. Personen Manjula Kapoor eksisterer ikke. Bak navnet står en russisk liga som driver med identitetstyveri, og nå har Bernadette gitt fra seg alle personlige data som fødselsnummer, bankkonto osv. Forholdet mellom ektefellene surner. Elgin planlegger å reise alene med datteren til Antarktis. Men så forsvinner plutselig Bernadette. Det viser seg at hun som egentlig ikke ville reise, blir den eneste som reiser. Men dette får familien ikke vite før senere.
Bee finner seg ikke til rette på den nye skolen. Men så en dag mottar hun en stor konvolutt med dokumenter som gjelder foreldrene. Bee finner ut at hun vil skrive en bok. Da det kommer for dagen hvor Bernadette har tatt veien, bestemmer far og datter seg for å reise til Argentina slik at de kan ta imot cruiseskipet når det kommer tilbake. Men det er ingen Bernadette om bord. Det er heller ikke registrert at hun har gått i land uten å vende tilbake. Elgin vil likevel at han og Bee skal ta turen til Antarktis. Han tror at det vil hjelpe datteren til å bearbeide sorgen over moren. Bee selv er sikker på at moren fremdeles befinner seg et sted i Antarktis. Hun vil finne henne. Underveis oppdager Bee at det er mulig å forlate skipet i de oppsatte gummibåtene uten at registreringssystemet oppfanger det. Og det er nettopp dette Bernadette har gjort. Hun har hørt at en ny stasjon er planlagt bygd på Sydpolen. Arkitekten i henne har våknet. Nå er det mulig å få realisert prinsippene fra 20-kilometerhuset. Foreløpig befinner Bernadette seg på Palmer Station der hun gjør gratisarbeid i påvente av et fly som skal bringe henne videre. Bee som nå har gjennomskuet moren, klarer også å komme seg til Palmer Station (noe som egentlig skulle være helt umulig). Her blir mor og datter gjenforent.

Mener du forfatteren med boka vil si at mannen her gir kona for mye frihet? Dersom han hadde vært mindre tolerant og mer sjalu, ville da kona ha besinnet seg og ikke latt forholdet til den andre mannen utvikle seg så langt?

Dette var en bok som grep fatt i meg fra begynnelse til slutt. Hvorfor? Her forekommer ting jeg normalt tar litt avstand fra. Etterforskerens egen familie blir etter hvert et offer for forbryteren. Noe slikt svekker troverdigheten. Men man kan naturligvis si at det tilsvarende øker spenningen hos leseren siden det gjelder personer man allerede har blitt godt kjent med. En annen ting er den tilsynelatende enkle uttrykksmåten. Veldig mye av fortellingen består av dialoger, ofte med et noe dagligdags, banalt innhold. Ofte blir ting som leseren allerede har oppfattet, gjentatt på nytt av en annen person i en annen setting. Man skulle tro at noe slikt ville gjøre framstillingen heller kjedelig, men isteden får der her følelser fram, øker intensiteten. En tredje ting som normalt irriterer meg, er størrelsen på persongalleriet. Det er svært mange personer med i handlingen, både alle de ansatte ved politikammeret og deres familier, de forskjellige mistenkte som her utgjør en stor gruppe pluss noen informanter. Det gjør at det blir mange navn å holde styr på. Ofte går slikt ut over oversikten. Men heller ikke det inntreffer her. Kanskje fordi hver enkel person er ganske klart og individuelt tegnet.
Handlingen foregår ute på Hurumlandet der en botaniker som er ute på leting etter sjeldne planter, snubler over et lik. En ung jente ligger naken på bakken omgitt av fjær og lys. Armene hennes er plassert i en spesiell posisjon, som om hun peker mot noe. Høyst besynderlig! Det synes også sjefsetterforskeren Holger munk. For ti år siden ble han skilt fra kona Marianne, men har ikke helt klart å slippe taket. Datteren deres Miriam er gift med den travelt opptatte legen, Johannes. De har en datter på seks år, Marion.. Holgers nærmeste medarbeider er den unge politikvinnen Mia Krüger. Hun er skarp og utstyrt med en uvanlig intuisjon. Mia har vært suspendert fra sin stilling i politiet pga psykisk uballanse etter tvillingsøsteren, Sigrids, død av en overdose. Den gang skjøt hun den skyldige og politisjefen vil ikke ta henne tilbake før hun gjennomgår samtaleterapi med en psykolog, noe Mia motsetter seg i det lengste.
Det blir konstatert at den drepte jenta er blitt kvalt. På hodet har hun en parykk som er laget av ekte, kostbart hår. Hun har tydelige blåmerker på albuer og knær, i tillegg er hun påfallende mager. En undersøkelse av mageinnholdet viser at det inneholder kun dyrefor. Jenta som het Camilla Green, var plassert ved en institusjon kart Hurumlandet Gartneri. Det er drevet av kvinnen Helene Eriksen som kan fortelle at Camilla forsvant fra institusjonen for en tid tilbake. Hva kan hun ha vært utsatt for i mellomtiden?
En mann med en hvit sykkelhjelm på hodet dukker opp hos politiet. Han virker svært forstyrret. Med seg har han to bilder, det ene av en hund, det andre av en katt. Begge dyrene er døde og dandert på samme måte som den drepte Camilla. Det er tydelig at denne mannen som jevnlig har vært pasient ved Dikemark Sykehus, selv ikke har noe med drapene å gjøre. Men Mia har blitt nysgjerrig og inspiserer det avsidesliggende huset til denne mannen. Mens hun er der, dukker en kjøpmann i en hvit varebil, opp. Merkelig siden et vitne observerte en slik varebil med logo i nærheten av åstedet.
På politistasjonen skjer det også noe merkelig. Dataeksperten deres, Gabriel, blir kontaktet av en venn fra fortiden. Det gjelder en ung mann, kalt Skunk.Han er datahacker og driver en lyssky virksomhet. Men nå har Skunk oppdaget noe motbydelig som gjør ham virkelig redd- Han har tydeligvis vært med på å utvikle et dataprogram for overvåking. Ved å betale en klekkelig sum kan noen perverse rikinger via skjermen sin ha kontinuerlig kontakt med det som foregår i et rom et annet sted i verden. Skunk oppdager nå at kunden har hatt tilgang til et rom der en naken kvinne krabber omkring i et bur med et stort hjul, en innretning laget for dyr. For å ta tak i mat og drikke må hun først krabbe slik at hjulet kommer i bevegelse. Politiet gransker grundig filmen og oppdager i bakgrunnen skyggen av en fjærkledd person. Unggutten er lenge i politiets søkelys, ikke minst fordi han tydeligvis ikke har villet fortelle politiet alt. Men også andre personer kan virke mistenkelige, bl.a. unggutten Paulus ved Hurumlandet Gartneri som i mindre målestokk driver med ulovlig marihuanadyrking. Også bestyreren av rideskolen der Camilla har vanket, kommer i politiets søkelys fordi han han tatt noen bilder av hester og jenter i avkledd tilstand. En tidligere sogneprest som ligger for døden, forlanger å få snakke med politiet. Han har tidligere i livet vært involvert i en sak der en skipsreder fra Sandefjord sendte sin kommende svigerdatters to uekte barn til et barnehjem i Australia. Da barna mange år senere kom tilbake, ble de innvilget en erstatning. Den ene var Helene Eriksen som brukte pengene til å kjøpe Hurumlanddet Gartneri slik at hun fikk mulighet til å gjøre noe positivt for barn i en vanskelig situasjon. Broren investerte pengene i en matforretning. Det var han med den hvite varevognen.
Mens politiet undersøker alt dette som egentlig viser seg å være bare blindspor, skjer det noe med Miriam, Holger Munks datter. Hun har hatt problemer med å tilpasse seg i sin rolle som ung mor. Hun savner engasjementet og kontaktene fra sitt tidligere liv da hun bl.a. var med og aksjonerte for dyrevern. Hos en tidligere venninne får hun kontakt med to gutter. Det er den litt pussige Jacob og den sjarmerende Ziggy som du tidligere har svermet for. Det tar ikke lang tid før forelskelsen slår ut i full blomst. Hun blir med Ziggy hjem og tilbringer natten sammen med ham. Ziggy forteller om en ny aksjon som de planlegger. Miriam vil gjerne bli med. Hun blir hentet av Jacob. Men ham bringer henne ikke dit det er avtalt. Miriam blir derimot fraktet til et sted der hun blir plassert i et stort hjul som hun må få satt i bevegelse for å få mat og drikke. Miriam forsøker å sette seg til motverge, gråter og oppfører seg i det hele tatt slik at kunden som sitter ved skjermen sin og observerer det hele, blir misfornøyd. Det var en annen slags jente han ville ha. Jacob som er Miriams fangevokter må kvitte seg med henne. Iført påklistrede uglefjær tar han henne med ut i skogen. Her har han rigget til det samme tablået som sist. Men denne gangen blir de forstyrret av Mia som har vendt tilbake til denne skogen. Miriam forsøker å flykte fra Jacob i det hun trekker seg baklengs og havner utfor et høyt stup. Det er med nød og neppe hun overlever, hardt skadd for resten av livet.

Takk! Det går absolutt fint an å få anbefaling fra deg sjøl om du ikke har peil på fantasy. Jeg trenger mest sansynlig bare en dytt for å komme i gang med Gaiman's bøker, og så kan det hende jeg finner ut av det.

Jeg har aldri lest Neil Gaiman. Jeg har vært veldig klar over han, men har hatt så mye annet jeg ville lese. Kan noen fortelle meg hvilken bok jeg burde starte med? Er det enkeltstående bøker eller er noen av dem trilogier/serier/ osv...?

"Jeg finner denne ideen intellektuelt besnærende, men kattene våre har mager som henger for langt ned til at den kan gjelde dem."

Pinnsvinets Eleganse av Muriel Barbery

"En bønn for Owen Meany", John Irving
"Beatles", Lars Saabye Christensen
Evnt noe av Erlend Loe

En sterk debut, med et tema som underholder og til tider forferder. Anbefales!

En fin, liten roman om hverdagsliv som ikke alltid er så ukomplisert som det kan se ut til.

Genialt! Du verden så mye innhold i en eneste bok! I begynnelsen hendte det ar jeg mistet tråden. Boka forlot med jevne mellomrom hovedhistorien og gled over i det jeg oppfattet som digresjoner som gjerne var lange og omstendelige. Etter hvert viste det seg at disse omveiene i høyeste grad hadde noe med hovedhistorien å gjøre. Egentlig var de brikker som hadde sin plass i det store bildet.
Vi kan si at boka har tp hovedpersoner. Det er helten, en FBI-agent med dekknavnet Pilegrimen, og det er skurken som er en muslimsk terrorist, kalt Saraseneren. Denne siste opplevde som gutt i Saudi-Arabia at faren hans som hadde kritisert kongehuset i landet, ble arrestert og deretter halshugget for åpen scene. Skammen som nå hvilte over familien, tvang dem til å flytte til Bahrain. Her legger moren til seg vestlige vaner, noe som faller sønnen tungt for brystet, Gutten blir elev på en ortodoks, muslimsk skole og lærer seg å hate alt det vestlige, særlig alt som er forbundet med USA. Han skaffer seg legeutdannelse, gifter seg og paret får en sønn. Sammen med sin kone jobber han for de palestinske flyktningene i Gaza. Men så skjer det at kona omkommer da bilen hun sitter i, blir truffet av en israelsk rakett. Heretter jobber han med å sette ut i livet sin store plan. Alene vil han sette USA totalt ut av spill med et grep som vil utrydde storparten av befolkningen. Hans plan er å påføre det amerikanske folket den svært smittsomme sykdommen, kopper. Nå har det seg slik at befolkningen er blitt vaksinert mot kopper. Derfor må han fabrikkere et koppervirus som er resistent mot vaksinen. Det blir viktig å få slått fast at stoffet hans virker etter sin hensikt. Han prøver det ut på vestlige hjelpearbeidere som er kidnappet og holdt fanget på et øde sted. Men vestlige soldater som leter etter fangene, får peilet ham inn mens han er i ferd med å tilintetgjøre likene. Soldatene kommer og det er bare med nød og neppe at saraseneren klarer å unnslippe. Han jobber videre alene med prosjektet gjennom flere år, men er telefonsamtale som han har med sin søster som ble formidlet fra en telefonkiosk et sted i Tyrkia, ble snappet opp av FBI som straks fatter mistanke. De setter på saken sin beste agent, altså Pilegrimen. Hans oppgave blir først og fremst å reise til den tyrkiske byen Bodrum og der spore opp telefonkiosken som det var ringt fra. For ikke å vekke mistanke, blir det viktig med en dekkoperasjon. En styrtrik amerikaner har nylig forulykket under mystiske omstendigheter i nærheten av Bodrum. At amerikanske myndigheter vil undersøke forholdene rundt dødsfallet, er en plausibel grunn for oppholdet hans i den tyrkiske byen. Politiet her konkluderer med at det dreier seg om en ulykke, noe Pilegrimen ikke klarer å si seg enig i. Gjennom bl.a. omfattende analyser av to speil, foretatt av Uffizimuseets verksted i Firenze, finner man ut at også en annen person må ha vært til stede da den såkalte ulykken inntraff. Politiinspektøren som har ansvaret for etterforskningen i Bodrum, er en kvinne, Leyla Cumali. Hun har et barn som hun tydeligvis er svært knyttet til, en gutt på 6 år som har Downs syndrom. Samtidig som pilegrimen samarbeider med henne, prøver han altså å finne den angjeldende telefonkiosken. Det er ikke lett, men til slutt oppdager han ikke bare kiosken, men også at damen (altså terroristens søster) er ingen ringere enn Leyla Cumali. FBI begynner å grave i fortiden hennes og finner ut at hun egentlig kommer fra Saudi-Arabia. Der hadde hun familienavnet ”al-Nassouri”. Dermed kan man rulle opp familiehistorien. Gjennom DNA-prøver finner de ut at gutten ikke er hennes, men derimot brorens. Nå har de fått tak i noe som kan være terroristens akilleshæl. Skal de få tak i ham, må de først ramme søsteren og sønnen. Nå trenger Pilegrimen hjelp. Ben Bradley som var en stor helt under redningsaksjonen i tvillingtårnene den 11. september, ankommer Bodrum for å assistere.
Nå begynner det virkelig å haste for i mellomtiden har terroristen reit til Tyskland der han angivelig skal delta på en legekongress i Frankfurt. Men i virkeligheten reiser han videre til Karlsruhe.Her får han jobb som nattevakt på en medisinfabrikk. I nattens mulm og mørke erstatter han innholdet i en forsendelse til USA med sitt egenproduserte virusfabrikat. Han arbeider omhyggelig slik at det skal bli umulig å avsløre at etikettene er falske.
Pilegrimen avtaler å dra på picknick sammen med Leyla og gutten. Han blir tatt med til ”den sunkne byen”, et romersk amfiteater skjult inne i fjellet. Men her dukker også Leylas bror, terroristen, opp med sine menn De setter Pilegrimen ut av spill, men da ringer telefonen. Det er Ben Bradley som har gått med på å utføre et avskyelig skuespill. Med våpen i handa plasserer han gutten oppe på skuldrene til den gamle barnepiken. En renneløkke, festet til taket, ligger rundt guttens hals. Når Bradley skyter barnepiken, vil knærne hennes knekke sammen og tauet vil strammes og kvele gutten. Synet av dette er det eneste som kan stoppe terroristen. Han gir fra seg opplysningene om forsendelsen som nå går videre ikke bare til FBI, men til selveste den amerikanske presidenten. USA er reddet!
Det jeg her har forsøkt å gjengi er bare hovedhistorien i boka. Inne i den befinner det seg som sagt mange små historier. F. eks. den om kvinnen Ingrid Kohl. Hun har tilranet seg identiteten til en av de omkomne fra New Trade Center. Ingrid møter en annen kvinne. De blir elskere. Denne kvinne er gift med Dodge – amerikaneren som omkom i Tyrkia. Det var Ingrid som dyttet ham ut for et stup. Enken arver en masse penger etter den rike ektemannen. Hun gifter seg så med Ingrid, men dør kort tid etter bryllupet. På nytt har Ingrid vært på ferde og sitter til slutt igjen med hele formuen.
I tillegg til all oppfinnsomheten i boka er det grundige og detaljerte skildringer av mangt og meget. Handlingen hopper fra land til land, Saudi-Arabia, Afghanistan, Libanon, Syria, Gaza, Bahrain, Tyrkia, i tillegg til Tyskland og USA. Vi har her å gjøre med en forfatter med store bakgrunnskunnskaper. Kanskje var dette en grunn til at jeg falt pladask for denne boka. Normalt styrer jeg unna amerikanske krimromaner, særlig hvis de handler om spioner og har et heller hardkokt innhold, med tydelige helte-/skurke-roller.

Jeg er en av de (få?) som aldri har sett musikalen ”Les Misérables”. Derimot har jeg en gang (for omtrent to menneskealdre siden) lest passasjer fra Victor Hugos bok om en straffange, en biskop og noen sølvlysestaker. Det virket ganske gammeldags og moralistisk og egentlig ingen lyst til videre lessing. Men så fikk jeg tal i lydbok og sarre i gang. En positiv overraskelse! Boka er både dramatisk og spennende. Fortellerteknisk kan den absolutt måle seg med vår tids bøker.
Bokas hovedperson er Jean Valjean en fattig arbeider. I ungdommen slo han en gang i stykker et butikkvindu og stjal et brød. Han ble tatt til fange og sendt på straffearbeid. Gjentatte ganger forsøker han å rømme, men hver gang blir han innhentet og nye soningsår blir lagt til. Da han endelig slipper ut som fri mann, har han 19 år bak seg som galeifange. Han begir seg av sted til fots. I lomma har han alle pengene han har tjent på alle disse 19 årene. Pluss et gult pass som han er pliktig til å vise fram overalt hvor han kommer. Han kommer trett og sliten fram til et vertshus, men blir avvist pga. passet sitt. Ikke engang i stallen får han lov til å sove. Jean Valjean prøver forgjeves å få losji andre steder. En gammel dame viser ham et hus. Der bor biskopen, en mann fylt av den rette menneskekjærligheten. Han lar Jean Valjean få spise ved et veldekket bord og sove i den beste seng- Men Jean Valjeans sinn er formørket av det han har opplevd disse 19 årene. Da han våkner midt på natten, forsvinner han stille ut av vinduet etter å ha forsynt seg med alt sølvtøyet i biskophuset. På nytt blir han fanget og brakt tilbake til biskopen. Men denne bedyrer at sølvtøyet var en gave og lar mannen gå etter å ha velsignet ham.
Dette blir et vendepunkt for Jean Valjean. Heretter vil han slå inn på den rette vei. Han slår seg ned i en liten by. Her grunnlegger han en fabrikk som kommer til å bli svært lønnsom Etter noen år er han blitt byens store velgjører. Man kaller ham Herr Madeleine og kårer ham til borgermester. Men en mann ser stygt på ham Det er politimannen Javert. Han har tidligere vært ansatt ved galeiene og synes å dra kjensel på den tidligere straffedømte. Men så skjer det at en annen mann blir arrestert som Jean Valjean. Dette faller den rette mannen tungt for brystet, og han drar av sted for å frikjenne den andre ved å melde seg selv. På nytt blir han sendt tilbake til galeiene- Men så inntreffer en ulykke. Under forsøket på å redde en annen forsvinner Jean Valjean i sjøen, og man antar at han har druknet. På nytt er han en fri mann. Han kommer forbi et vertshus der verten Thénardier og kona hans rår. Noen år tidligere har de tatt til seg ei lita jente, Cosette (3 år). Mora hennes, Fantine, som var meget fattig, hadde betrodd dem jenta fordi hun selv ikke var i stand til å både arbeide og ta hand om henne. Regelmessig sendte hun penger til vertshuset i troen på at dette ville komme Cosette til gode. Men Thénardier-folkene beholder alt selv, og Cosette må arbeide og slite enda så liten hun er. Fantine kom til byen mens Herr Madeleine fremdeles var borgermester. Han får høre om Fantine som er blitt meget syk og bare har et eneste ønske tilbake at hun får se Cosette igjen. Jean Valjean skal ordne dette, men blir avbrudt av den andre saken. Da han nå kommer forbi vertshuset, har Cosette rukket å fylle 8 år. Jean Valjean ser hvordan jenta blir behandlet og vil ta henne med seg. Men paret som ser hvor oppsatt han er, forlanger mange penger tilbake. Jean Valjean gir dem det de forlanger.
I sin tid som borgermester hadde Jean Valjean med sine utrolige krefter reddet livet til en mann. Han lå under en stor vogn som sank dypere og dypere ned i søla. Med fare for å skade seg selv lykkes det Jean Valjean å komme den stakkars mannen til unnsetning. Denne mannen treffer Jean Valjean nå igjen. Mannen arbeider som gartner i et kloster som også driver en skole for unge piker. Etter flere krumspring blir Jean Valjean introdusert for forstanderinnen som gartnerens bror som skal hjelpe ham i arbeidet. Politiet er stadig på jakt etter Jean Valjean, men nå ser det ut til at han har lurt dem for godt.
Mange år senere er Jean Valjean og Cosette tilbake i Paris. Her lever han som renteist under falskt navn. Cosette husker ingenting om sine tidligste år. Hun kjenner bare Jean Valjean som ”far”.Hver dag pleier de to å gå en tur i Luxembourghagen. Marius Pontmercy, en ung mann, kommer forbi. Øynene til de to unge møtes og etter dette er de to fortapte. Jean Valjean er redd for å miste Cosette. Hun er alt han har. Han vil prøve å få henne til å glemme den unge mannen, men forgjeves. Også Marius har en uvanlig fortid. Han er oppdratt hos sin bestefar, en rik royalist. Faren, en tidligere soldat fra Waterloo, har blitt tvunget til å gi avkall på gutten. Etter hvert utvikler forholdet mellom gutten og bestefaren seg til å bli riktig uutholdelig. Det er opprør i Paris’ gater. Studenter står på barrikadene. Marius er blant dem. Han blir såret. Jean Valjean dukker opp. Han begir seg ned i kloakkene med den sårede, bevisstløse mannen på nakken. De kommer til en stengt port. Der står den tidligere vertshusholderen. Han misforstår situasjonen og tror at Jean Valjean har drept den unge mannen. Thénardier har nøkkel til porten. Etter å ha loppet Jean Valjean, som han ikke kjenner igjen , for penger, låser han opp porten og slipper de to ut- Men utenfor venter politiet i skikkelse av politimannen Javert. Heller ikke han gjenkjenner Jean Valjean. Helt uventet lar han de to passere. Selv søker han mot en av Seinens broer der vannet går ekstra stridt. Her kaster han seg uti.
I lang tid blir Marius liggende syk. Jean Valjean besøker ham regelmessig. Gutten ytrer bare ett ønske, å få gifte seg med Cosette. Jean Valjean gir sitt samtykke, men holder seg borte fra bryllupet. Etter å ha fortalt Marius hvem han egentlig er, blir de enige om å hemmeligholde det hele for den unge jenta. Marius er sjokkert da han får høre sannheten og er innstilt på å holde far og datter fra hverandre. Jean Valjean har trukket seg tilbake. Han går ikke ut mer, etter hvert slutter han også å spise og blir liggende helt kraftløs.
Boka munner ut i en forsoningsscene der den dødende Jean Valjean forteller Cosette alt om opphavet hennes.

Temaet i denne kriminalromanen er noe såpass originalt som forholdet mellom litterær fiksjon og virkeligheten. Hovedpersonen er politiinspektør Camille Verhoven, en liten mann på bare 145 cm, noe han tydeligvis bærer på komplekser for. Han arbeider ved mordkommisjonen i Paris, og er sjef for et lite team bestående av Louis, en superintelligent rikmannssønn, Armand, pirkete og gjerrig o som liker best å fordype seg i små oppgaver og endelig dennes motpol Malevalle, ødsel og slave av dyre laster.
Denne gangen handler det om en ytterst bestialsk forbrytelse. To kvinner er blitt funnet døde og parterte i en leikighet som etter sigende skal ha blitt leid ut til et lite filmselskap som driver med pornofilmer. Hoder, fingre og innvoller ligger strødd rundt i leiligheten. Inventaret virker for øvrig svært spesielt. Alt bærer preg av å være nytt og ubrukt. Det virker som om det er blitt plassert der i en spesiell hensikt. På veggen er det skrevet med blod: ”Jeg er tilbake”. Det står en telefon i rommet, men den er ikke tilkoplet. Her har morderen lest inn en melding. Utenfor leiligheten har skuelystne samlet seg, mange er journalister. Da mangfoldige likposer blir båret ut, kan journalistene trekke sine egne konklusjoner. Et nytt drap skjer et annet sted i Paris. Her er en kvinnekropp blitt delt på midten. Også her virker alt påfallende spesielt og planlagt.
Siden drapene er så spektakulære, er politiet ekstra tilbakeholdende når det gjelder opplysninger til journalistene. Ikke desto mindre kan en avis berette detaljert om hendelsesforløpet. Duchamps er en kvinnelig forhørsdommer. Hun er Camilles sjef. Hun klandrer politifolkene for den grove lekkasjen. Fart i sakene blir det da en litteraturprofessor kontakter politiet. De begåtte drapene kjente for ham. De gjenspeiler innholdet i forskjellige kriminalromaner. Morderen har villet gjenskape og virkeliggjøre forfatternes fiksjoner. Man skjønner at dette ikke er noe nytt. Det kan også gjelde tidligere mord som aldri er blitt oppklart. Politiet allierer seg også med en bokhandler, Lesange, men han virker til dels uvillig til å saarbeide med politiet.
Irène er Camilles kone. Hun er nå høygravid. En dag faller hun om på gaten og blir fraktet til sykehus. Her blir det konstatert at for å redde barnet, kan hun ikke gå graviditeten ut. Men så forsvinner plutselig Irène. Morderen har tatt henne. Camille står i kontakt med drapsmannen.. Camille setter inn annonser i en avis myntet på morderen og får i retur lange brev. Man forstår at Irène er blitt fraktet til en lagerbygning hvor hun holdes innesperret. Morderen har også varslet om når drapet skal foregå. Man har knapt med tid. Hvilken bok gjelder dette? En av litteraturprofessorens studenter har lest noe liknende, men han husker verken bokas tittel eller forfatter. Bokhandleren kan være til hjelp. Det er mange år siden boka kom ut. I mellomtida har forlaget opphørt. Hva har skjedd med de usolgte eksemplarene?
Omsider lykkes det politiet å komme over ett. Det kopieres i mange eksemplarer. Politifolkene skumleser. Hver får tildelt sine sider. Det blir en kamp mot klokka. Endelig er løsningen der. De finner stedet der Irène er innesperret. Men det er for sent. Hun er allerede død.

Jeg velger å bruke kraftuttrykket "perle" om denne boken. Handlingen drog meg inn, og jeg hadde den sjeldne følelsen av å ha vært med på det hele. Respekten Bjørneboe har for barn og deres fullkommenhet lyser fra sidene, og jeg likte godt den delen da lillejenta ville ha manus under hodeputen om natten, for å drømme en idè til noe mer som kan være med, for å gjøre boken lengre.

Dette er en roman bygd på mye autentisk stoff. To av de viktigste personene i boka, Sarah og Nina, har virkelig levd, og handlingen rundt dem samsvarer med det historiske kildematerialet. Vi er tilbake i 1803 i byen Charleston i South Carolina. Den rike Grimké-familien rår iver mange slaver. Ett av de mange barna i Grimké-fafalien er Sarah. Hun fyller elleve år. Som bursdagsgave får hun forært en jevnaldrende negerjente, Handful (eller Hetti som hun egentlig heter). Sarah vil ikke ha en slik gave, Man kan ikke eie et annet menneske, sier hun, Sarah og Handful utvikler et slags vennskap, men det må foregå i all hemmelighet. For nære relasjoner mellom herre og slave ble ikke akseptert. Sarah ønsker å li jurist, akkurat som faren og brødrene.hennes. Men slik utdannelse var utenkelig for en kvinne, I skjul underviser Sarah Handful slik at denne lærer å lese og skrive. Men det blir oppdaget, og begge to blir straffet. Faren nekter Sarah adgang til bøkene i biblioteket. Det var andre sysler kvinnene den gang burde drive med. For all del måtte man passe på at slavene ikke ble i stand til å lese slik at de kunne få kjennskap til det som sto skrevet i aviser og bli kjent med tanker til borgerrettsbevegelser. Moren til Handful er i sterk opposisjon til de hvite. Om natten sniker hun seg av og til ut fra gården. Men hun blir sterkt straffet, bl.a. med den fryktede tredemøllen.
Da Herr Grimké (Sarahs far) dør, må kona innskrenke staben av slaver. Moren til Handful er en av dem som blir sendt bort. Da er hun gravid med en av negeropprørerne i byen. Hun føder en datter (Sky), men det kommer til å gå lang tid før Handful får se igjen sin mor og søster. Moren har gjennom hele livet sett sitt snitt til å applikere et teppe der hver rute illustrer en periode i livet hennes. Også Handful blir en gang straffet med den beryktede tredemøllen. Hun faller av og blir varig skadet for resten av livet.
Sarah har en yngre søster, Angelina (Nina). Den lille beundrer storesøsteren enormt og arver hennes opprørske tanker. På en reise hun gjør kommer Sarah i kontakt med en mann fra kvekerbevegelsen. Dette er folk som jobbet for å fri gjøre slavene og sende dem tilbake til Afrika. Senere får Sarah jobb som guvernante i den samme familien. I nellomtiden er kona død, og mannens søster har flyttet inn i huset. Denne vokter vaktsomt og sjalu på Sarah, og etter en episode(med en brosje) sørger hun for at Sarah blir avsatt. Sarah har konvertert til kvekertroen, og også søsteren Nina følger etter henne. Men de to er for radikale for kvekere flest. I praksis er det vanskelig å få støtte for kravet om gjøre slavene frie. Etter hvert engasjerer Sarah og Nina seg mer og mer. Sarah skriver mest, og Nina bidrar som taler. Men det er ikke bare slavespørsmålet som står på dagsorden for dem, også kravet om likestilling for kvinnene blir reit. Særlig dette siste er det vanskelig å få støtte for.
Boka slutter med at Sarah på nytt forsøker å få Handful kjøpt fri. Men da dette ikke lar seg gjøre, avtaler de i hemmelighet at Handful og Sky skal rømme (utkledd som hvite, fornemme damer). De skal ta dampbåten nordover sammen med Sarah.

Jeg liker disse litt stille fortellingene om helt hverdagslige liv. Godt skrevet, fin stemning.

Interessant om 1700-tallets skyggesider!

Legger bøker eg planlegg å lese snart

Dette er en av de romanene hvor man leser med et Monalisasmil om munnen, fra tid til annen sukker fornøyd mens man rister ørlite på hodet. Historien er langsom og ikke spesielt spennende, humoren er ikke overveldende, men absolutt til stede. Det må også legges til at boken gjerne kunne blitt kortet ned med hundre sider, men for all del, handlingen hadde en utvikling, som gjorde at jeg ønsket å vite mer om hva som skjedde i Mathildas forunderlige verden. .
Språket til Antonia Michaelis likte jeg godt, og den underfundige humoren traff meg hjemme. Anbefales gjerne videre!