Bokelskere.no

Mannen i ekteskapet har seksuelle fantasier og et masochistisk ønske om å bli holdt utenfor når kona blir tilfredsstilt av en annen mann. Ekteskapet fungerer helt fint med dette - tross alt - lille avviket og det virker som kona også lar seg tenne av denne uskyldige fantasi. Den er en integrert del av et langvarig ekteskap. Når kona etter hvert blir forelsket, tangerer virkeligheten fantasien og mannens tilværelse rakner. Etter mitt syn er det ingen sammenheng mellom mannens fantasier og konas nye forhold. Hun lar seg rive med uten hans hjelp, og det masochistiske aspektet tåkelegger mer enn det klargjør. Det er ingen kritikk og dessuten er det vel bare i fantasien at seksualiteten er helt ren og uten avskygninger. Bokas største prestasjon er beskrivelsen av hvordan det i alminnelighet er å være i et ekteskap og da særlig når det går i oppløsning. Etter mitt syn er det et pluss at det hele foregår i kultiverte former og at situasjonen aldri blir anstrengende for meg som leser. Det er bare å sette seg ned å nyte observasjonsevnen til en forfatter som ser bedre enn de fleste. Anbefales.

Noe av det om slår meg mest ved denne boka, er at de to ektefellene er diametralt motsatte i sine tanker om kjærlighet. Mannen (Jon) har som du sier seksuelle fantasier og masochistiske ønsker. For kona (Timmy) er kjærlighet noe mer sjelelig og psykisk. Det tar lang tid (og mange felles turer) før hun og den andre mannen (Harald) nærmer seg hverandre fysisk. Da har hun allerede tenkt svært lenge på ham, så lenge at det kanskje ikke er noen vei tilbake. I mine øyne er begge ektefellene (på hver sin måte) ekstremt egoistiske. De vil det optimale og tror sikkert at de er ærlige og "kultiverte". Jeg kan ikke skjønne annet enn at barna her må bli både forvirret og skadelidende over det som skjer. For dem må det være vanskelig å forstå bruddet i en tilsynelatende velfungerende og harmonisk familie.

Spennende å se at boka skaper ulike assosiasjoner og tanker. Det er vel et kvalitetstegn i seg selv. Det er imidlertid slik at du muligens blander begrepene seksualitet og kjærlighet og definerer kona ut fra et kjærlighetsbegrep, som sjelelig og psykisk, og mannen ut fra sin seksualitet, som fantaserende rundt seksuelle praksiser. Det blir feil for meg. Hvorvidt kona ønsker å bli tatt hardt av den sporty Hansken eller har andre seksuelle preferanser, vet vi imidlertid ikke. At hun ikke drømmer om å være sjelelig og psykisk når hun går bak og nyter den muskuløse kroppen til Hansken i skisporet, er uansett rimelig klart. Ellers slo ingen av ekefellene meg som veldig egoistiske, men har bidratt på hver sin måte i en familie som er harmonisk nok. Å dele sine seksuelle fantasier med ekstefellen er neppe veldig egoistisk i seg selv, og samvær med en annen mann er heller ikke nødvendigvis egoistisk. Her bør man sannsynligvis ta hensyn til hverandre i en familie og søke en balanse alle kan leve godt med. Det gjelder også om man ønsker å trene mye på treningsstudio eller som "bokelskere" - sitte å lese hele dagen. Tar man for mye hensyn til seg selv blir det fort egoisme. På den annen side er det jo viktig å dekke sine egne behov da man også er ansvarlig for sitt eget gode liv. Etter mitt syn skylder man å vise barna at livet som voksen gir muligheter til individuell glede og aktiviteter langt utover dagliglivets strev. I motsatt fall er det jo nesten ingen grunn til å bli voksen i det hele tatt, og det er det ikke nødvendigvis bra å vise barna. Ellers tenkte jeg ikke særlig på barna i boka. La merke til de spesifikke episodene som viste at foreldrenes pleie av seg selv i en skilsmissesitusjon kan gå ut over barna. Der vet jeg imidlertid at virkeligheten ofte overgår det som er synliggjort i denne boka og klarte ikke å bli opprørt. Og nå må jeg ta steget inn i virkeligheten og gå fra verandaen til trampolinen fordi barna mine vil ha meg med å hoppe. Jeg gleder meg ikke veldig, men hva gjør jeg vel ikke for å kunne lese i fred etterpå. Og kona luker og trenger sikkert assistanse etterhvert. Nå har jeg skrevet meg ut av hele handlingen i boka og inn i min egen tilværelse. Men innblandingen av eget liv når vi leser romaner er vel ikke til å unngå. Håper jeg bevarer balansen bedre enn i boka selv om det kan bli vanskelig (på trampolinen)

Mener du forfatteren med boka vil si at mannen her gir kona for mye frihet? Dersom han hadde vært mindre tolerant og mer sjalu, ville da kona ha besinnet seg og ikke latt forholdet til den andre mannen utvikle seg så langt?

Jeg vet ikke helt hva forfatteren mer eksakt vil si, men i min tolkning av boka har konas utvidede frihetsrom liten betydning for hennes målbevisste samrøre med en annen. Den eneste forskjellen fra andre utenomekteskapelige forelskelser er at denne utvikler seg foran øynene på ektemannen. For meg er dette et litterært grep som gir mannen nødvendig informasjon i rollen som fortellerstemme. Ellers har mannens imponerende/idiotiske fastholdelse av sitt etablerte frihetsideal lite å si, slik jeg ser det. Sjalusien pipler dessuten opp uten at kona ser ut til å la seg affisere av det. Hva som er årsaken til at kona ønsker noe nytt er med andre ord litt uklart. Hun ønsket seg vel rett og slett noe mer ut av livet. Det kan respekteres eller ikke, men i slike situasjoner er det lettere for alle å søke enkle forklaringer. Som at mannen la opp til det. Jeg kjøper altså ikke den forklaringen her.