Bokelskere.no

Vi er innom mange kontraster og dualiteter, som gir svar i leserens hode uten at forfatteren prediker hva det rette svaret er. Med betraktninger rundt eksistensen av helt vanlig meningsløshet, setter hun fingeren på aspekter av livet mange kan kjenne seg igjen i.

En sær men fornøyelig historie

Skildringen av Charlotte Salomons liv er usentimental og fri for bitterhet, men istedet innsiktsfull og til de grader engasjerende.

Her har vi en kjærlighetshistorie og et odde par. Han er en trofast, arbeidsom og nøysom person, mens hun er svikefull, ambisiøs og flagrende. Begge er opprinnelig fra Peru, men lever for det meste i Paris. Gang på gang gjennom livet møtes de. For hver gang har hun skaffet seg en ny identitet og en ny mann. Forholdene hennes tar alltid slutt, og da er han alltid der klar til å tilgi og ta henne tilbake. Han heter Ricardo. Hun skifter stadig navn. Han kaller henne ”Rampejenta”.

Handlingen starter i 1950. Blant ungdommen i Miraflores dukker det opp to fremmedartete jenter. De utgir seg for å være søstre og forteller at de kommer fra Chile hvilket gjør dem ekstra spennende og attraktive i ungguttenes øyne- Ricardo, 15 år (som er bokas forteller) forelsker seg hodestups i Lily,den eldste og mest utfordende av dem. Ricardo prøver gjentatte ganger å bli kjærest med henne, men får ikke riktig napp. Likevel tilbringer de mye tid sammen, men Lily aksepterer ikke helt Ricardo som hun kaller ”Småen”. Men så skjer det at jentene blir avslørt. De har lurt dem alle. De er slett ikke chilenere, men peruanere som alle de andre.

Neste gang vi hører om Ricardo, er han i Paris (byen som han lenge har drømt om). Vi har kommet til 1960-årene, og i Paris hersker feberen etter revolusjonen på Cuba En god venn av Ricardo er landsmannen Paul. Han er sterkt engasjert i den revolusjonære bevegelsen og er med på planleggingen av en revolusjon i Peru, etter mønster av den på Cuba. Mange unge peruanere har fått stipend fra Cuba. De skal komme dit og få militær trening før de reiser til geriljaleire oppe i Andesfjellene. Reisen deres i Cuba arrangeres ofte via Paris. En av de som kommer er Lily, denne gangen kledd i geriljaantrekk og nå bærer av navnet Arlette. Mens hun er i Paris, blomster kjærlighetsforholdet mellom Ricardo og henne. Men så er tiden inne for at hun må reise til Cuba. I Paris har Ricardo spesialisert seg på språk (engelsk og fransk og er også i ferd med å lære seg russisk), og han har oppnådd å få oppdrag som oversetter og senere som tolk. Han får høre rykter om Arlette. Hun har kastet seg inn i et kjærlighetsforhold til en av de revolusjonære lederne. Ricardo trøster seg med tanken på at dette er noe hun har gjort for å unnslippe oppgavene i geriljaleiren. Paul som til tross for at han er tykk og lite utholdende, stemmer seg for å vende tilbake til hjemlandet som geriljasoldat. Etter en tid får Ricardo høre at han er blitt drept i et angrep. Hele opprøret i Peru viser seg å bli slått ned før det ordentlig har kommet i gang.

På nytt igjen støter Ricardo på Rampejenta som nå har kommet tilbake til Paris, denne gangen som madame Robert Arnoux, hustruen til en fransk diplomat som har vært ansatt ved den franske ambassaden i Havanna og nå fått en ny stillng i Paris. På nytt oppstår relasjonen mellom Ricardo og Rampejenta. Ricardo blir også kjent med mannen hennes, en eldre. Svært kultivert herre. Da Rampejenta etter en tid finner det for godt å gå fra mannen sin, er det Ricardo som Robert betror seg til. Da kona dro sin vei, tok hun også med seg hele mannens formue.

Utover i 1960-årene tar London over Paris\ rolle som den ledende hippe hovedstaden. Ricardos arbeid fører ham ofte til London, Her får han en ny venn, hippien Juan, som også egentlig er fra Miraflores og som nå livnærer seg som kunstmaler. Tilfeldighetene (pluss nært vennskap med en velstående gammel enke) har skaffet Juan innpass i hestemiljøet i Newmarket. Her tjener han gode penger på å male bilder av rikfolkenes hester. Men Newmarket-miljøet viser seg også å romme en annen ting, nemlig Rampejenta som denne gangen går under navnet Mrs. Richardson. Den nye mannen hennes, David Richardson, er en brautende sekstiåring. På nytt treffes Richardo og Rampejenta i smug på et hotell der de har sine hyrdestunder. Verre går det med Juan. Han er homofil og pådrar seg AIDS, en sykdom som den gang gjerne hadde en dødelig utgang. Samtidig erklærer Rampejenta at nå er hun inderlig lei Newmarket og hestene. Hun vil kvitte seg med mannen sin. Men han oppdager at hun allerede var gift da ekteskapet deres ble inngått og truer med rettssak. På nytt går Rampejenta i dekning.

Ricardo har fått en ny venn, en svært språkkyndig tolk, opprinnelig fra Tyrkia som blir kalt Dragomanen. Han får en stilling i Japan, og derfra sender han brev til Ricardo der han intetanende hilser fra Rampejenta. Denne gangen lever hun sammen med en japaner, Fukuda, en mann med et tvilsomt rykte. Selv kaller hun seg nå Kuriko. Takket være et nytt oppdrag får Ricardo et påskudd tol å reise til Tokyo. Her møter han en Rampejente som denne gangen synes å være helt i hendene på mannen hun lever med. Mannen er både og utrolig sjalu (som hun sier. Derfor blir det vanskeligere for Ricardo å gjenoppta den gamle elskoven. Men så en gang lykkes det, og da skjer det noe som snur opp-ned på hans forhold til Rampejenta. Med fullt vitende har hun latt Fukuda sitte bortgjemt og observere samleiet hun har med Ricardo. Denne blir rasende da han forstår hva de to andre har planlagt og forlater sporenstreks Japan. Heller ikke Dragomanen går det så bra med. Han har forelsket seg i en japansk kvinne, men hennes opplevelse av samlivet stemmer ikke overens med hans. Dypt ulykkelig ender han opp med å ta sitt eget liv.

Ricardo har fått nye naboer, ekteparet Gavroski, Simon (fysiker) og Elena (lege).De har en adoptivsønn fra Vietnam. Yilal (( år) er stum. Traumatiske opplevelser i tidlig barndom har gjort at han helt har sluttet å snakke. Rampejenta har vendt tilbake til Paris. Hun forsøker å kontakte Ricardo, men nå avviser han henne bare. Til slutt går han med på å møte henne. Han finner en svært forandret Rampejente, fattigslig kledd, avmagret og sykelig. Hun forteller at Fukuda har kastet henne ut, hun har vært i fengsel, blitt voldtatt osv. Da Rampejenta svimer av, får Ricardo hjelp fra nabolegen Elena som formidler videre legehjelp, undersøkelser og opphold på klinikk. Langsomt finner rampejenta tilbake til sitt gamle jeg, i hvert fall i det ytre. Hun tilbringer også mye tid sammen med gutten Yilal, og takket være henne begynner han igjen å snakke. Rampejenta mangler nødvendige identifikasjonspapirer. Hvordan skaffe seg det? Løsningen blir at Ricardo gifter seg med henne.

Siste gangen vi møter Ricardo, har han slått seg ned i Madrid. Her lever han sammen med Marcella som er teaterdekoratør og 28 år yngre enn ham. Enda en gang hadde Rampejenta forlatt ham. Hun var blitt lei av det middelmådige livet han hadde å tilby henne. Helseproblemer har skapt vansker for tolkeaktiviteten til Ricardo. Nå må han nøye seg med oversettelser. Så mens Marcella er bortreist og forholdet dem i mellom står på vent, dukker helt uventet Rampejenta opp igjen. I første omgang avviser Ricardo henne helt. Men Rampejenta er syk, dødssyk, og hun blir værende hos Ricardo den korte tiden hun har igjen. Om ikke annet har hun uomtvistelig gitt ham stoff til selv å skrive en roman om livet sitt.

Den første novella handler om en ambulansesjåfør som nettopp har hentet en død dame ut av en leilighet. Hun har pakket seg selv inn i plast. Der må hun ha ligget lenge. Fjernsynet står på. Posten tyter ut av brevsprekken. Likevel har naboene ikke reagert. Damen og hennes skjebne gjør et sterkt inntrykk på ambulansesjåføren. Han kan ikke glemme henne. Han møter opp i begravelsen hennes til tross for at han aldri har kjent henne. Han ser at hun må ha vært veldig ensom. Hjemme har ambulansesjåføren kone og sønn. De har det bra sammen, men likevel bærer ambulansesjåføren preg av tragediene og stresset han møter i arbeidet sitt. En dag er han på kafé med den lille sønnen sin. Faren går på toalettet og blir lenge borte. Da han endelig kommer tilbake, har gutten forsvunnet fra plassen sin. Endelig får faren øye på ham ved et bord ved siden av en mann som har en oppslått avis foran seg. Siden med kontaktannonser ligger opp. Ved siden av er det et ark med masse notater. Med en flau mine skygger han over dem da ambulansesjåføren kommer. Gutten synger noe som ser ut til å more mannen. Han takker gutten for besøket. Noe senere får sjåføren en ny utkalling. Det er til en leiegård lik den der den gamle damen ble funnet. Leiligheten ser helt likedan ut, bare møblene er forskjellige. På gulvet ligger en mann. Det er den samme mannen som på kafeen Han puster så vidt. ”Hold ut”, tenker ambulansesjåføren. ”Vi må klare det denne gangen”.
Den andre novella i samlingen handler om en mann som sitter på et fly. Han er på tur til Tokyo. Hvorfor vet han ikke. Han reiser på impuls. Han kjeder seg om bord. Ser idiotiske amerikanske filmer. Mannen er representant for et firma som leverer bibler til hoteller. Han funderer rundt dette. Tankene hans går til en historie om en misjonær som ga en innfødt (kanskje i Afrika) en bibel. Den innfødte ville bruke sidene i boka som sigarettpapir. Så kretser mannens tanker rundt rusmidler, bl.a. skjebnen til en alkoholiker som drakk seg til døde. For en tid siden stoppet en ambulanse utenfor leiegården hans. Et menneske blir båret ut. Mannen ved siden av ham i flyet irriterer ham. Bibellevrandøren føler en trang til å gjøre noe. Han slår handa hardt i pleksiglasset på flyet.
En av novellene har tittelen ”Vietnam”. Denne gangen er fortelleren en psykolog. En av pasientene hans er en dame som er kommet som båtflyktning fra Vietnam da hun var ung. Hun har opplevd store traumer som hun aldri har blitt kvitt er ”Vietnam” blitt et begrep som omfatter alt trist, meningsløst og håpløst. Psykologen kaller denne damen Vietnam. Han håper han har klart å hjelpe henne litt, men vet ikke. Vietnam driver tilsynelatende med selvskading. Armene hennes er fulle av bandasjer. En dag ber hun psykologen bli med hjem til henne. Hun kler av seg. Kroppen er full av skader som hun fikk under krigen da amerikanerne bombet med napalm. Hun forteller hvordan det foregikk. Klærne ble svidd av henne, huden likeså. Hun så sin far, som arbeidet ute på markene, springe inn i skogen og utstøte uhyggelige smerteskrik. Så tar hun fram et bilde fra et gammelt magasin. Det viser et konsertpublikum som er i ekstase på en Elviskonsert. (Kontrasten er milvid). Hun setter på en Elvisplate. Litt senere ringer psykologen tilbake og spør om hun vil være med på en reise til Greaceland.
Den fjerde novella virker noe surrealistisk. En mann ligger begravd inne i ruinene av et sammenrast kontorbygg. Det later til at det er han selv som har utløst det hele. Omtrent alle menneskene rundt ham er døde. Han famler seg fram til en mobiltelefon og ringer for å høre hvordan det går med redningsarbeidet. Han får høre at det er avsluttet. Så ringer han hjem og snakker med datteren sin. I stedet for å fortelle hvor han er dreier han samtalen inn på all verdens uvesentligheter. Plutselig er det slutt på batteriet. Han hører en ambulanse som kjører forbi på gaten og skimter et blått lys. Turister kommer til stedet og roter rundt i ruinene. Plutselig er mannen befridd, reser seg opp og vandrer av sted.
En annen novelle handler om en mann som arbeider som graver på kirkegården. Når han graver ut en ny grav, kommer biter av skjeletter til syne. Om natten drømmer mannen til stadighet den samme marerittaktige drømmen. Han befinner seg som usynlig hjemme i huset sitt der andre har flyttet inn. Selv er han død, fanget i vante omgivelser. En dag treffer han en barndomsvenninne. Hun lever et liv helt motsatt av hans, med mange utenlandsopphold.
En mann arbeider på en fabrikk der de produserer kollisjonsputer til biler. Deres puter er billigere enn andre på markedet. Men mannen kjenner manglene og vet at putene ikke vil virke når uhellet er ute. Han forundrer seg over at dette ikke har blitt avslørt. Bilene med disse putene kan ikke ha vært utsatt for kollisjon. Mannens datter maser om å få begynne å øvelseskjøre. Faren kvier seg. Han drømmer om at datteren ligger alvor skadd fordi puten ikke åpnet seg forskriftsmessig.
En mann sitter ved farens sykeleie på sykehjemmet. Tankene hans kretser omkring alt han skal, må og bør gjøre. Man har sagt at faren trolig kommer til å dø i løpet av natten. Mannen tenker at han må dra for å handle før butikken stenger. Farens begravelse har han allerede planlagt, også annonsen i avisen er ordnet med. Så får han en telefon fra søsteren som forteller at faren er blitt betraktelig bedre. Et under, sier legene. Mannen funderer på om han ikke skal oppfylle den gamles drøm, nemlig at de skal reise sammen til Stockholm. Han kjører mot sykehuset, men forulykker på veien.
En skoleklasse er i svømmehallen der de skal øve på livredning. En dukke ligger på dypet. Den skal elevene hente opp. En av guttene får ikke til dette. Han klarer ikke å dykke så dypt. Læreren gir ham en sjanse til. Dette er nødvendig hvis han skal komme inn på skolen han ønsker. Gutten er forelsket i Sara. Da det blir hennes tur, henter hun opp dukken og gir den et kyss. Gutten tenker ar får han sjansen til å kysse dukken, blir det nesten som å kysse Sara. En natt bryter han seg inn i skolens svømmehall. Han henter dukken og kaster den på dypet og binder noe tungt rundt egne armer. Denne gang kommer han fram til dukken. Han blir lenge der nede på dypet.I neste gymtime gjentar han bedriften. Han roses av Sara.
En mann ligger i en ambulanse. Han fornemmer i ørska en person som prøver å holde liv i ham. Ambulansen kjører fort, situasjonen er kritisk. Mannen tenker tilbake på kona som for noen uker siden forlot ham. Mannen hadde gått lei av kona (og av sønnen som er psykolog), men nå begynner han å savne henne- Mannens jobb har vært å kjøre film på kino. I den bevisstløse tilstanden som han har gått inn i, spilles gamle filmer gjennom hodet hans. Denne mannen har hyppig spilt dataspill der han kaller seg ”Las Vegas”.
I en annen novelle sitter en ung mann på et utested sammen med en kamerat og noen svenske damer. På veien hjem blir bussen de sitter i forbikjørt av en ambulanse. Alle i bussen reiser seg og synger.
I den siste novella (”Til”) hører vi om en mann som har gått om bord i en ballong og nå svever høyt der oppe. Han er på vei for å møte igjen kona si som døde for noen uker siden.
Novellene i samlinga henger sammen. Personer fra én novelle dukker opp i en annen. Over det hele hører vi om ambulanser som farer forbi.

Dette er en tynn liten novellesamling som består av 8 noveller. Den første og den siste novella henger på et vis sammen, de er viet de samme personene. ”Det regner inn” heter den første novella. Den handler om jenta Lila som fire ganger forsøker å ta livet sitt. Hver gang havner hun på sykehuset. Hit kommer til stadighet venninna hennes Katharina. Hennes oppgave er å muntre opp Lila. Hun skal spørre henne hva hun gleder seg til. Det er lite respons å få fra Lila. Det eneste hun later til å vise interesse for, er unggutten Kjetil. Han opererer som øllanger og har et hemmelig lager med øl. Senere blir Lila sammen med Kjetil. Hun begynner å skulke skolen. Men så dropper Kjetil henne. Da prøver Lila for fjerde gang å ta livet sitt. Heller ikke denne gangen klarte hun det ordentlig selv. Hun kom ut av det med en helt ødelagt hjerne, og da begravelsen skjer, er ikke Katharina med i kirken. Den siste novella, ”La stå”, som altså er en slags fortsettelse, finner sted mange år senere. Ungdommene er blitt voksne, Katharina er nå lærer. En dag hun kommer ut fra skolen, synes hun at hun ser Lila stå på gaten. Hun holder en liten gutt i hånden. I Katharinas hode har Lila aldri forsvunnet helt. Livet har gått videre med henne som med alle de andre,
Novelle nr.2 handler om en mor som har reist til en hytte på fjellet der hun pleide å tilbringe barndommens ferier. Hun kladder brev til sin datter – brev der hun utbroderer sin utilstrekkelighet. Det er brev hun vet at hun aldri kan sende. I hytteboka står det fullt opp med optimistiske notater fra de gangene hun var der med foreldrene sine. Hytteeierens sønn var da hennes gode kamerat. Nå dukker tilfeldigvis den samme mannen opp. Han er nå gift, har barn og er flyttet il byen. Han er nå gift, har barn og er flyttet til byen. Han overnatter på hytta og hjelper henne med en del praktiske ting, men neste dag må han i vei igjen. Da kvinnen noen dager senere forlater hytta (for å dra hvor?), skriver hun en hilsen i hytteboka – like optimistisk som de tidligere.
Jimmy er en ung mann som arbeider på en kirke gård. I denne novella forteller han om livet sitt til en arbeidskamerat (ei jente?) under pausen de sniker seg til å ta. Jimmys liv var helt greit så lenge Linn – søstera hans _ bodde hjemme. De to hadde et ualminnelig godt forhold seg imellom til tross for at hun var 15 år eldre enn Jimmy. Da Linn så flytter hjemmefra, er det ikke fordi hun vil det selv, men fordi moren ønsker det. Jimmy opplever det som om Linn havner i merkelige miljøer, omgitt av merkelige folk, først i et kollektiv og senere i et samboerskap med en mann. Han observerer også at hun tyr til narkotika og at hun har merker på kroppen etter overgrep. På skolen har Jimmy en lærerinne som adopterer et barn. Dette vekker hans interesse. Kanskje han selv er adoptert? Han har alltid følt at noe ikke stemte. Han begynner å fantasere at han har en far, kanskje i Romania. Til slutt krever han et svar fra mora. Uten forklaring viser hun ham et papir som bekrefter antakelsen hans. En dag er han på besøk hos Linn og mannen (som han ikke helt får til å like). På en keitete måte forteller Linn at de skal gifte seg og spør om Jimmy heretter vil bo sammen med dem. Jimmy får panikk, forstår ingen ting og rømmer. Det må politi til for å bringe ham hjem igjen. I dagene som følger, prøver Linn å få kontakt med ham, men han bare avviser henne. Kort tid etter dør hun. Fremdeles tar det tid før Jimmy, som nå har flippa helt ut, forstår sammenhengen. Det må et besøk på Linns grav til før han blir oppmerksom på den store aldersforskjellen mellom de to og hva den kan innebære. Nå faller tingene på plass for Jimmy. Hjemme sier han ”bestemor” istedenfor ”mor” og møter ingen innvendinger.
Maria og Jon er jevngamle. De vokser opp som naboer. Det ser ut til å bekymre de voksne (lærere og Marias mor) at de alltid er sammen. Jon er tydeligvis langt underlegen Maria i ferdigheter og forståelse, men hun har utvilsomt sterke følelser for ham. Maria reiser til byen for å studere og blir borte i fire år. Jon går hjemme og savner venninna si. Maria starter et uagerende liv i byen og strever med å finne seg til rette. I eksamenstiden kommer hun hjem for å lese, men slipper ikke Jon til. Som ferdig utdannet lærer er hun på nytt hjemme og gir inntrykk av at der vil hun fortsette å være. Hun inviterer Jon med på en overnatting ute på en berghylle. Men da morgenen opprinner, er hun der alene…..
En mor snakker til noen som må være hennes ufødte barn der det ligger i magen hennes. Da hun selv var 11 år, ble hun operert for blindtarmbetennelse. Hun fikk narkose, og en lege fortalte at nå hadde hun vært ”på baksiden av månen”. I tiden som følger er mye oppmerksomhet knyttet til magen hennes, til de synlige arrene og stingene, til de sviende smertene og av følelsen av gruing og spenning for å vende tilbake til skolen og klassen.
I novella ”Ariel” er handlinga lagt til et hotell i Spania. Ariel er ei lita livlig jente. Moren hennes vasker på hotellet. Ariel får være med og tilbringer all tid i bassenget, ivrig opptatt med å lære seg å svømme og stupe. På hotellet bor for tiden Ingrid og Marie som er mor og datter fra Norge. Marie har vært syk. Hun er fremdeles deprimert og mora steller om henne. Maria vil bare sove, om formiddagen ligger hun på magen ved bassengkanten, om ettermiddagen sover hun i senga En dag blir Ariel revet ut av bassenget. Mora kjører av sted med henne under store protester. Om kvelden vil Ariel absolutt tilbake til hotellet og bassenget. Hun sniker seg ut fra hjemmet og løper hele veien til hotellet. Samtidig har Marie våknet. Hun går ut og legger seg ved bassenget. Så hører hun en lyd. Det er Ariel som klatrer over muren. Hun gjør seg klar til å stupe, men glir og slår hodet. Hun blir liggende bevisstløs ute i vannet. Maria strever med å rive seg løs fra egen passivitet. Med klærne på hopper hun ut i vannet og får tak i den bevisstløse lille jenta. Hun bukserer henne på land, og setter i gang med livredning. Det går bra, Ariel begynner på nytt å puste. Har denne hendelsen forandret Marie?

I denne boka snus det opp ned på forholdet mellom Elena og Lila. Elena som med dårlig økonomi har måttet kjempe seg gjennom skolegang og studier, har nå blitt en anerkjent forfatter. Hun blir gift med Pietro fra en akademikerfamilie. Hun har i det stille kommet deg ovenpå i samfunnet. Lila på sin side har i mange har ført et rikmannsliv som Stefanos kone. Når er hun tilbake i fattigdommen etter at hun tok med seg sønnen og dro fra ektemannen. Lila bor nå sammen med en av barndomskameratene, Enzo. Hun har fått arbeid på en kjøttfabrikk, et slitsomt, nedbrytende og dårlig betalt arbeid. Miljøet blant arbeiderne er sexfiksert og mannsdominert- Sjefen, Bruno Soccavo er blant de verste i å foregripe seg på de kvinnelige arbeiderne.
Dette foregår på 1960-tallet med studentopprør og mye politisk uro. I Italia kjemper kommunistene og fascistene mot hverandre. Blant de radikale studentene er Nadja og Armando , barna til den kommunistiske gymnaslæreren Galiani, spesielt aktive. Studentene samler seg utenfor kjøttfabrikken. Så dukker fascistene opp med jernkjettinger. Det oppstår brutale slagsmål.Lila er blitt med i en radikal gruppe. Hun oppmuntres til å skrive en rapport over de nedverdigende forholdene på fabrikken. Det blir en svært god og grundig rapport. Men til ingen nytte. Fabrikkledelsen lar seg ikke ramme. Inne på fabrikken blir Lila en syndebukk. Hun slutter i raseri. Nå er Lila svært nedbrudt. Elena som for tida oppholder seg i Napoli, går inn for hjelpe henne. Hun benytter seg av de juridiske forbindelsene hun har fått gjennom sin kommende svigerfamilie. Men dette blir ikke tatt nådig opp av de mest radikale.
Elena flytter til Firenze der Pietro er blitt professor, De får to barn i løpet av fire år. Det blir strevsomt for Elena, særlig fordi den eldste datteren gjennom spedbarnsfasen skriker nesten uavbrudt både dag og natt. Elena får ikke ro eller tid til å skrive i denne tiden. Når hun prøver å få til noe, ender det gjerne med å bli refusert. Det er vanskelig å få Pietro til å ta sitt ansvar for barna. Han trekker seg gjerne unna på arbeidsrommet og fordyper seg i forskningen sin. Dessuten har pietro problemer på fakultetet. Han er kommet i opposisjon til mange av studentene sine. De synes at han er altfor streng-
Av og til får Pietro besøk av andre forskerkollegaer. En dag er besøket fra Napoli. Til Elenas overraskelse er det Nino som dukker opp. Han er nå gift og har en sønn. Det viser seg at kona hans er verken spesielt vakker eller gløgg, men en ren middelmådighet. Elena og Nino tar seg turer på egenhånd og nå blusser kjærligheten opp mellom dem. Elena tar avgjørelsen om å gå fra Pietro. Men hva med Nino? Kan det bli til noe varig mellom dem?
I Napoli har Lila og Enzo flyttet tilbake til den gamle bydelen. Enzo har videreutdannet seg gjennom et brevkurs. Lila sitter ofte sammen med ham mens han gjør oppgavene sine. Takket være Elenas forbindelser får Enzo arbeid i et firma som utvikler datamaskiner. Etter en tid blir også Lila hyret hit. En annen overraskelse venter Elena i barndomshjemmet i Napoli. Den snille lillesøsteren hennes er forlovet og skal gifte seg med ingen ringere enn mafiabossen Marcello. Elena oppsøker henne og håper å snakke henne fra det, men hun blir møtt av søsteren som virker oppriktig lykkelig. Det samme gjelder Marcello.

Jeg starta på "Når du ser meg" av Siri Hustvedt i går. Har ikke lest noe av denne forfatteren tidligere. Liker det jeg har lest hittil!

Man blir jo helt målløs når man leser hva de i fullt alvor trodde var riktig i gamle dager. Noen fra 1800-tallet, men så sent som etter 2. verdenskrig var det helt utrolig hva man hadde for tanker om kvinner og deres gjøren og laden, og ikke minst deres plikter! Jo, verden har gått fremover! Men ustyrlig morsomt å lese enkelte passasjer! Unn deg denne boka. Kan med fordel leses utsnitt fra i hyggelige sammenkomster til felles latter (les gapskratt!).

Glimrande liste! Mål for 2017 må være å lese 10 bøker frå lista som eg enno ikkje har lest :)

Asbjørn Rydland (f. 1976) debuterte i 2010 med fantasyromanen Drakeguten – første bok i en ungdomstrilogi som fortsetter i Med eld i hjartet og Mørkemanaren. Galderstjerna (2016) er første bok i en ny ungdomsserie – Vegandi. Boka er nominert til Uprisen.

I Galderstjerna møter vi Eirik som går på videregående. En dag han og mora kjører et flyttelass til det nye huset deres på landet, streifer bilen borti en rev. Reven blir ikke faretruende skadet, så de tar den med seg hjem. Dagen etter blir Eirik overfalt utenfor uthuset til reven. Han våkner på sykehuset og husker ikke hva som har skjedd. Særlig ikke hvorfor han har ei tatovering på brystkassa. Sporene fører til dataspillet Reborn, og før Eirik vet ordet av det er han fanget i spillet. På ordentlig:

Med fakkelen løfta snur eg meg vekk frå den vesle lysninga og går
forsiktig nedover stien. Det er vanskeleg å vera sikker i mørket og
det flakkande fakkellyset, men så vidt eg kan sjå, er terrenget heilt
likt det i spelet, noko som både kjennest betryggande og får meg til å
frika ut på ein gong. (58)

Galderstjerna er ei gamerbok og en fantasyroman. I det parallelle universet trekkes Eirik inn i en konflikt mellom Vegandi, veivisere fra vår verden, og gudene i et tredje univers. Plottet er godt uttenkt og portalene mellom verdenene nokså originale. Hovedpersonen er ingen superhelt, han er tvert imot nokså alminnelig. Av og til er han faktisk skikkelig klønete, og det kan man like. Det parallelle universet er en slags middelalder- og vikingeverden. Norrøn mytologi settes i boka i sammenheng med andre religioner, og striden mellom vår verden og gudenes er drivhjulet i fortellinga. Av og til blir Rydland for omstendelig som forteller og man faller ut. Slutten av historien er imidlertid både dramatisk og nervepirrende, og denne leseren har ingen problemer med å forstå hvorfor boka er nominert til Uprisen.

Galderstjerna er skrevet på nynorsk, men la ikke det stoppe deg. Språket er enkelt, boka lettlest og før du vet ordet av det har du lest den ut.

Først lagt ut på bloggen min

Fin roman, færre tema og mer utdyping hadde vært greit, men en roman som gjorde godt å lese

Jeg har lagt ut diverse bøker på finn. Brukernavn "hannem76".

Igjen kjempespennende og grundig gjennomført fra Yrsa Sigurdardottir, anbefales varmt!

Det var artig ja! Tilfeldigheter :)

Denne ligger ute på NRK nyheter sin app nå. Kan jo være noe for neste avstemming?

https://www.nrk.no/kultur/bok/anmeldelse-av-alt-etter-havet-av-lasse-w.-fosshaug-1.13332719

En flott roman, som har snev av både oppvekst og krim, anbefales!

Dette er en direkte fortsettelse av boka ”Mi briljante venninne”. Der den ene slutter, begynner den andre. Leseren blir kjent med mange familier, de fleste fra Napolis arbeiderstrøk. Helt i sentrum står de to venninnene, Elena (som er bokas forteller) og Lila. Gjennom denne andre boka utvikler de seg mer og mer i hver sin retning. Likevel består vennskapet, men det er et komplisert vennskap, noen ganger nært, andre ganger helt fjernt. Elena fortsetter på skolen. Etter den obligatoriske skolegangen går hun videre på gymnaset. Familien hennes har dårlig råd, men strekker seg så langt de kan for den begavede datteren, og med hjelp fra en gammel venninne pluss feriejobber klarer Elena både å få studenteksamen og å komme seg videre på universitetet. Lila derimot som nok er den aller mest evnerike av de to, må slutte etter grunnskolen. I den første boka hørte vi at hun jobbet i farens skobutikk, kreerte en helt ny skomodell og fikk to beilere, Marcello og Stefano. Den første forkastet hun med en gang, den andre sa hun ja til å gifte seg med. Til grunn lå nok mer økonomiske beregninger enn ekte kjærlighet.

Sen ekteskapet kom skeivt ut fra begynnelsen av, i bakgrunnen lurte brødrene Marcello og Michele og deres penger. Ekteskapet med Salvatore var for Lila et langt skritt oppover i samfunnet. Nå kan hun sløse med penger. Samfunnet rundt det unge ekteparet forventer barn. Lila blir gravid, men aborterer. Den negative praten rundt Lila tiltar, og forholdet hennes til ektemannen blir dårligere. Det er en maktkamp mellom de to. Familien til Salvatore driver den kjøtt- og fetthandel, her skaffer Lila seg innpass og det viser seg snart at nærværet hennes er svært positivt for driften. På denne tida er Lila også svært snill med Elena. Hun bekoster skolebøkene hennes og stiller et rom i huset til disposisjon slik at Elena kan få gjøre leksene sine i fred og ro.

I sommerferie reiser de til øya Ischia. Det er Lila, hennes mor, hennes gifte, gravide svigerinne Pina (gift med Rino, Lilas bror) og Elena som Lila har spandert ferien på. De to ektemennene kommer på besøk i helgene. På stranda treffer de daglig to gutter, Nino som Elena har svermet for i årevis, og vennen hans Bruno. Pina lar seg oppvarte fra første stund av Bruno. De tre andre havner i samtaler om litteratur og politikk, dvs. det er mest Nino som snakker. Snart begynner lila å lese bøkene som Elena har tatt med seg, og etterpå kommer hun med egne innlegg som også imponerer den intellektuelle Nino. Både Nino og Lila utmerker seg som dyktige svømmere. Etter en tid erklærer Nino sin kjærlighet til Lila. Elena biter sviket i seg og går med på å dekke kjæresteparet i deres fordekte narrepill overfor Lilas mor og ektemann. Da ferien er slutt, er Lila blitt gravid. Han forteller ektemannen at det ikke er hans barn, men han vender bare det døve øret til. Det Lila ikke får vite før lenge etter, er at i løpet av sommeren har Stefano skaffet seg en elskerinne, Ada som jobber i butikken hans.
Lila forlater Stefano, og takket være gamle kamerater som hjelper henne, får Lila flytte inn i en kummerlig leilighet utenfor barndommens bystrøk. Hun har født en sønn og er overbevist om at Nino er barnets far. Nino og sønnen bor nå sammen med Enrico, som nå er blitt murer og opptatt med å skaffe seg mer kompetanse gjennom et brevstudium. Enrico er dyktig, men blir overgått av Lila som til tross for at hun har langt mindre skolegang, hjelper ham med studiene. Nå er Lila tilbake i den samme fattigdommen som hun startet fra. En dag møter hun Bruno på gaten. Han har tatt over driften av familiens kjøttfabrikk. Han tilbyr Lila jobb i fabrikken. Det er et slitsomt og dårlig betalt arbeid, men Lila har ikke annet valg.

Elena på sin side er blitt ferdig med studiene i Pisa og er nå cand. philol. På universitetet var hun en stund kjæreste med Franco Etter bruddet med ham ble hun kjent med Pietro, en særdeles arbeidsom student med lite utviklede sosiale antenner. Familien hans er alle akademikere, og Elena merker at Pietros hovedoppgave blir høyere verdsatt enn hennes egen fordi han har den rette bakgrunnen. Pietro får en universitetsstilling i Firenze, Elena får ingen. De forlover seg. Elena begynner å skrive utkastet til en roman. Hun gir romanutkastet som gave til Pietro. Han er lite interessert i romaner. Det er derimot moren hans, Adele. Hun er forlagsdirektør i Milano og er svært begeistret for det Elena har skrevet. Hun insisterer på å få gi ut boka. Hun insisterer på å få gi den ut. Den blir fort populær. Elena reiser til Milano der det skal være en promosjon av boka. En mann kritiserer sjangeren. Så reiser en annen mann i salen seg og forsvarer Elenas bok varmt. Det er Nino…

Spennende, finurlig og deilig mørkt fra Ian McEwan også denne gang